oss 100 kroner!
Russland har gått til krig mot Ukraina og annektert store deler av landet, og fortsatt sier Vesten at Putin ikke har håndhevet sine røde linjer.
The Libertarian Institute, 26. september 2024.
Mens Russland fortsetter sin fremrykning vestover mot den viktige logistiske byen Pokrovsk, hvis fall vil true Ukrainas evne til å forsyne sine tropper i Donbas og eksponere landområder vest for byen, fordi russiske tropper kan strømme inn i resten av Donbas, krever Ukrainas president Volodymyr Zelensky daglig at Vesten gir Ukraina tillatelse til å bruke sine langdistansemissiler til å skyte dypere inn på russisk territorium.
14. september møtte den britiske statsministeren Keir Starmer, USAs president Joe Biden i Det hvite hus, for å diskutere de skulle gi Ukraina tillatelse til å bruke amerikanske og britiske langdistansemissiler til å angripe inne i Russland, eller i det minste for å diskutere at USA gir Storbritannia tillatelse, til å tillate Ukraina å bruke britiske langdistansemissiler.
Møtet førte til en advarsel fra Russlands president Vladimir Putin om at nå er tiden inne for å «avgjøre om NATO-land blir direkte involvert i den militære konflikten».
Spurt om hva han syntes om Putins advarsel, svarte Biden: «Jeg synes ikke så mye om Vladimir Putin». Det er en feil amerikanske presidenter har gjort siden 2007, da Putin advarte om at en hypermilitarisert unipolar verden «kastet verden ned i en avgrunn av permanent konflikt».
Det er fem grunner til at Vesten bør tenke mye på Putins advarsel og ikke syne bløffen hans.
Vesten bør være forsiktig med å syne Putins bløff, fordi Putin ikke bløffer: det er ikke en del av hans karakterprofil. I sin biografi, Putin, sier Philip Short at en lærdom som var inngrodd i Putin som barn, som «slåss med de andre barna», var «Ikke rekk etter et våpen med mindre du er forberedt på å bruke det … Det var det samme på gaten. [Der] ble forholdet avklart med knyttenever. Du ble ikke involvert med mindre du var forberedt på å gå hele veien».
Kalkulasjonen til tjenestemenn som tar til orde for å ignorere Putins advarsel og signere bruken av vestlige missiler for å slå til dypt inn på russisk territorium, understreker at Putin har satt mange røde linjer og deretter sett dem bli krysset. Disse tjenestemennene har kort hukommelse.
Krigen i Ukraina er den mest ettertrykkelige demonstrasjonen av Putins håndheving av en rød linje. «Den klareste av alle røde linjer» for Russland, sa William Burns, daværende ambassadør til Russland og nå CIA-direktør, har alltid vært «ukrainsk inntreden i NATO». Rett før krigen, 17. desember 2021, trakk Russland nok en gang den røde linjen. Hovedkravet i forslaget om sikkerhetsgarantier som Russland presenterte for USA og NATO, var at militæralliansen ikke kan ekspandere inn i Ukraina. Russland minnet USA om deres røde linje. De sa at kryssing av den ville resultere i «militærtekniske tiltak». USA krysset den. Resultatet var militærtekniske tiltak: En uke senere invaderte Russland Ukraina.
I 2014, da USA støttet et kupp som veltet den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina og truet de etniske russiske ukrainerne på Krim og Donbas, svarte Putin med å håndheve en rød linje og annektere Krim. Da Vesten frarådet Ukraina å forhandle om en tidlig slutt på krigen og i stedet lovet flere våpen, svarte Russland med å sende inn en mye større styrke og ved å annektere Donetsk, Lugansk, Zaporizhiya og Kherson. Russland har gått til krig mot Ukraina og to ganger annektert store deler av landet, og fortsatt sier Vesten at Putin ikke har håndhevet sine røde linjer.
På spørsmål fra en reporter om Russland ville fortsette å flytte sine røde linjer i stedet for å håndheve dem, spurte Putin tilbake: «Er ikke den spesielle militæroperasjonen i seg selv et svar på at de krysser disse linjene?» Vestens direkte deltakelse i Ukrainas motoffensiv krysset en annen russisk rød linje. «Er ikke angrep på Ukrainas energisystem et svar på at de krysser de røde linjene?» spurte Putin krigskorrespondenten.
Da de ukrainske væpnede styrkene krysset den russiske grensen og invaderte Kursk, svarte Russland på kryssingen av en annen rød linje, ikke ved å omdirigere tropper fra Donbas til Kursk som Ukraina hadde håpet, men ved å intensivere angrepene i Donbas, spesielt rundt Pokrovsk, og ved å suspendere nåværende og fremtidige fredssamtaler.
Selv om Vesten mener at Putin så langt ikke har håndhevet sine røde linjer, er denne gangen annerledes. Poenget med den nåværende diskusjonen i Vesten «er ikke», påpeker Putin, «om Kiev-regimet har lov eller ikke lov til å angripe mål på russisk territorium» fordi «det allerede utfører angrep» på russisk territorium med droner. Den nåværende diskusjonen handler om bruken av langtrekkende missilsystemer som «er umulige å bruke uten etterretningsdata fra … NATO-satellitter», og som «bare NATOs militære personell kan tildele flyoppdrag til». Å bruke ukrainske soldater til å avfyre vestlige missiler som har sine målrettingsdata satt inn av vestlig personell og som deretter styres av vestlige tropper, «betyr at NATO-land … er i krig med Russland». Og det, sier Putin, «vil helt klart endre selve essensen, selve konfliktens natur».
Det vil være press på Putin for ikke å trekke seg fra å håndheve denne røde linjen, fordi han har gått veldig offentlig ut med løftet om å holde på den. Hans advarsel ble kunngjort på russisk statlig TV. Kremls talsperson Dmitrij Peskov gjentok Putins advarsel til journalistene, og insisterte på at den russiske presidentens uttalelse var «ekstremt klar, utvetydig og ikke tillater noen dobbeltlesninger». Samme dag fortalte Vassily Nebenzia, Russlands ambassadør til FN, Sikkerhetsrådet at vestlige langdistansemissiler avfyrt dypere inn i Russland ville være NATO «som fører direkte krig med Russland».
Moskva sørger for at budskapet kommer ut, noe som gjør det vanskeligere å trekke seg. «Vi er ikke i tvil», sa Peskov, «at denne uttalelsen har nådd sine adressater».
Russland har atomvåpen av en grunn. Det er tusen skritt Russland vil ta før de kommer frem til atomalternativet, men Russland har en klar kjernefysisk doktrine.
Russlands «Fundamentals of the State Policy of the Russian Federation in the Area of Nuclear Deterrence» sier at Russland «hypotetisk» kan tillate bruk av atomvåpen, bare «som respons på aggresjon ved bruk av WMD [masseødeleggelsesvåpen]» eller hvis det er «aggresjon ved bruk av konvensjonelle våpen, når selve statens eksistens er truet».
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har hevdet at Ukrainas Kursk-invasjon, avslørte at Vesten ikke lenger trenger å respektere Putins røde linjer, fordi den krysset «den strengeste av alle de røde linjene som Russland har». Men det har den ikke. Russlands atompolitikk tillater en nukleær respons på konvensjonell krigføring, bare når «selve statens eksistens er truet».
Ukraina kan parkere sine tropper i den tynt befolkede grenseregionen Kursk uten å true Russlands eksistens. Men argumentet kan være annerledes for langdistansemissiler avfyrt dypt inn på russisk territorium, med direkte NATO-involvering. Det er et farlig spill å prøve å gjette hva Russland vil oppfatte som en trussel mot selve sin eksistens.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Do Not Risk Calling Putin’s Bluff
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
COMPLETE DESASTER: Latest US Visit Turns Into Nightmare For Ukraine Pro-War Faction (youtube.com)
Caucasian Roulette: Small Power Balance or Great Power War | Lasha Kasradze (youtube.com)
Ted Snider er spaltist om amerikansk utenrikspolitikk og historie, ved Antiwar.com. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft så vel som andre utgivere.
