USA vil gjerne ruste opp, men mangler arbeidere, ingeniører, råvarer og kvalitetsindustri. Dette har vi undersøkt blant annet her. Og USA kan ikke bygge båter heller, viser det seg. Brian Potter skriver om dette i artikkelen Why Can’t the U.S. Build Ships?
«For dem av oss som er bekymret for USAs evne til å produsere ting, er det ingen mangel på bekymringsfulle indikatorer å peke på. Sysselsettingen i industrien har falt med en tredjedel fra toppen i 1979, selv om befolkningen har vokst med nesten 50% i samme periode. Fra verktøymaskiner til industriroboter til forbrukerelektronikk, listen over amerikanske industrier hvor produksjonsevnen er uthulet er lang».
En annen bekymringsfull indikator er skipsbyggingskapasiteten. Kommersiell skipsbygging i USA er praktisk talt ikke-eksisterende: I 2022 hadde USA bare fem store havgående kommersielle skip i bestilling, sammenlignet med Kinas 1794 og Sør-Koreas 734. Den amerikanske marinen anslår at Kinas skipsbyggingskapasitet er 232 ganger så stor som vår egen.
Det koster dobbelt så mye til fire ganger så mye å bygge et skip i USA som det gjør andre steder. De kommersielle skipsbyggerne som eksisterer, overlever bare takket være proteksjonistiske lover som Jones Act Jones Act, som tjener til å støtte opp en industri som er lite konkurransedyktig internasjonalt. Som et resultat importerer USA årlig varer for over 4 billioner dollar hvorav 40 % leveres med skip (mer enn med noen annen transportmåte), men disse skipene er overveldende bygget andre steder.
På slutten av 1900-tallet fortsatte amerikansk skipsbygging å slite. På slutten av 1980-tallet bestilte marinen to nye oljeskip, som to forskjellige skipsbyggingsselskaper ikke klarte å fullføre. Etter 5 år og utgifter på $450 millioner ble de to uferdige skrogene plassert i opplag og aldri fullført. På 1990-tallet, etter slutten av den kalde krigen og reduserte forsvarsutgifter, inspirerte et nytt statlig finansieringsprogram for skipsbyggere noen marineskipsbyggere til å prøve å gå inn i det kommersielle spillet.
Da Newport News (som bygger hangarskip og atomubåter) prøvde å bygge flere tankskip for den greske skipsrederen Eletson, var avvikene under byggingen så alvorlige at Eletson kansellerte kontrakten. Til slutt ble halvparten av skipene ferdigstilt til det dobbelte av det opprinnelige anslaget. En annen marineskipsbygger, Ingalls, prøvde å bygge to cruiseskip i løpet av denne perioden, men snart var de så langt bak skjema og så over budsjett at de uferdige skrogene måtte slepes til Tyskland for å bli fullført, noe som krevde en spesiell Jones Act-dispensasjon for å tillate dem å betjene amerikanske havner når de var ferdige.
På begynnelsen av 1970-tallet produserte USA 3% av kommersiell frakttonnasje. I 1988 hadde det falt til 1,1% , og i 1999 hadde det nådd 0,25%.
Les hele Potters artikkel her: Why Can’t the U.S. Build Ships?
Les også:
Selv for USA er det at faktum at deres industrielle base råtner på rot.
At det er slik går fram av rapporten INDUSTRIAL CAPABILITIES fra Pentagon til Kongressen i USA. Det er Dmitry Orlov som kommenterer denne rapporten på sin egen blogg i artikkelen War Profiteers and the Demise of the US Military-Industrial Complex.
Verdens største militærmakt er bankerott?
I artikkelen Gradually and Then Suddenly: Explaining the Navy’s Strategic Bankruptcy, skrev Christopher Dougherty i det Pentagon-tilknyttede War on the Rocks at:
US Navy er på randen av strategisk konkurs. Flåten er ikke stor nok til å møte globale daglige krav til marinestyrker. På grunn av gjentatte omdisponeringer og vedlikeholdsetterslep er flåten heller ikke klar nok til å oppfylle disse kravene på en trygg måte, og den kan heller ikke raskt øke sin kapasitet i en nødsituasjon. Og for det siste er flåten ikke i stand til å møte utfordringene som Kinas stadig mer moderne og aggressive People’s Liberation Navy gir.
I 2017 sa en analyse at USA ville mangle 400.000 industrisveisere i 2024.
Alle de kritiske industriene som moderne militærindustri hviler på er i akutt mangel på fagkompetanse, sier Pentagon-rapporten fra 2019.
Kompetansegapet er blitt så stort at det vil kunne koste USA 2.500 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret, skriver Industry Week.