Hennes blanding av gammeldags venstreorientert økonomi, anti-NATO utenrikspolitikk og konservativt kultursyn redefinerer populisme – og setter tysk politikk på hodet. Dette skriver Thomas Fazi i artikkelen Who’s afraid of Sahra Wagenknecht? Germany’s ‘left-conservative’ has redefined populism. Vi bringer et kort utdrag.
Jeg har skrevet for UnHerd om Sahra Wagenknechts nye venstrekonservative parti og hvordan hennes blanding av gammeldags venstreorientert økonomi, freds- og anti-NATO utenrikspolitikk, og konservativt kultursyn redefinerer populismen – og vipper tysk politikk ut av balanse.
Selv om Wagenknecht har en tendens til å unngå å definere partiet sitt i slitne venstre-høyre-termer, kan plattformen best beskrives som «venstrekonservativ».
Kort sagt betyr dette at det blander krav som en gang ville vært assosiert med sosialistisk-arbeids-venstresiden – intervensjonistisk og omfordelende regjeringspolitikk for å regulere kapitalistiske markedskrefter, høyere pensjoner og minstelønn, sjenerøs velferds- og trygdepolitikk, skatter på formue – med posisjoner som i dag vil karakteriseres som kulturkonservative: først og fremst en erkjennelse av viktigheten av å bevare og fremme tradisjoner, stabilitet, trygghet og fellesskapsfølelse.
Dette medfører uunngåelig en mer restriktiv innvandringspolitikk og en avvisning av det multikulturalistiske dogmet, der minoriteter nekter å anerkjenne felles reglers overlegenhet, og truer sosial samhørighet.
For Wagenknecht bør fremme av sosial samhørighet, inkludert ved å begrense immigrasjonsstrømmene, ikke bare sees på som et positivt mål i seg selv, for eksempel av hensyn til offentlig sikkerhet, men også som en forutsetning for å føre økonomisk omfordelingspolitikk, og til og med for selve demokratiet. Bare et politisk fellesskap definert av en kollektiv identitet – en demos – er i stand til å forplikte seg til en demokratisk diskurs og til en relatert beslutningsprosess, og til å skape de affektive bånd og solidaritetsbånd som er nødvendige for å legitimere og opprettholde omfordelingspolitikk. mellom klasser og/eller regioner. Enkelt sagt, hvis det ikke er noe demos, kan det ikke være noe effektivt demokrati, enn si et sosialdemokrati.
(Wikipedia: Begrepet demokrati dukket først opp i gammelgresk politisk og filosofisk tankegang i bystaten Athen under den klassiske antikken. Ordet kommer fra dêmos ‘(vanlige) mennesker’ og krátos ‘kraft/makt’.)
Det omvendte er selvfølgelig også sant: Den sosiale samhørigheten som er nødvendig for å opprettholde demos kan bare blomstre i en kontekst der staten griper inn for å begrense de sosialt ødeleggende effektene av uhemmet kapitalisme (inkludert presset mot fri flyt av arbeidskraft). Det er med andre ord ingen motsetning mellom å være økonomisk venstreorientert og kulturkonservativ, sier Wagenknecht; snarere går de to tingene hånd i hånd. Konseptet er heller ikke spesielt nytt, legger hun til: dette var i utgangspunktet (den vinnende) plattformen til de fleste eldre europeiske sosialistiske og sosialdemokratiske partier.
(Avspenning med Russland)
Siden lanseringen av BSW har Wagenknecht satt spørsmålet om avspenning med Russland i sentrum av partiets plattform. Ved flere anledninger har hun fremhevet hvordan Tysklands underordning av USAs-Natos proxy-krigsstrategi i Ukraina, og nektet å delta i diplomatiske samtaler med Russland, er selvødeleggende fra et økonomisk så vel som et geopolitisk ståsted. Ikke bare er olje- og gassembargoen mot Russland hovedårsaken til Tysklands kollapsende økonomi, men regjeringen er, sa hun til Forbundsdagen, «uaktsom i å leke med sikkerheten og i verste fall livene til millioner av mennesker i Tyskland». Nylig har hun sterkt fordømt regjeringens plan om å utplassere amerikanske langdistanseraketter på tysk territorium og, kanskje mest dramatisk, utfordret omertaen (den tvungne tausheten, o.a.) rundt Nord Stream-angrepet. Faktisk, etter nylige avsløringer om den tyske regjeringens mulige tildekning av ukrainsk engasjement, ba hun om en offentlig undersøkelse og sa at «hvis tyske myndigheter på forhånd har visst om angrepsplanen på Nord Stream 1 og 2, vil vi ha århundrets skandale i tysk politikk».
Det er viktig å merke seg at Wagenknecht ser på motstand mot proxy-krigen mot Russland som en del av en mye dypere revisjon av Tysklands geopolitiske strategi. Målet, som Wolfgang Streeck har skrevet, er å «fri den fra USAs geostrategiske grep, ledet av tyske nasjonale overlevelsesinteresser i stedet for Nibelungentreue, eller lojalitet, til USAs krav på global politisk dominans». Dette innebærer nødvendigvis å gjenopprette langsiktige politiske og økonomiske forbindelser med Russland, noe som potensielt kan legge grunnlaget for en ny eurasisk sikkerhetsarkitektur, og til og med et eurasisk fellesskap av stater og økonomier.
(Nibelungentreue eller bokstavelig talt «Nibelung-lojalitet», som uttrykker begrepet absolutt, utvilsomt, overdreven og potensielt katastrofal lojalitet til en sak eller person, o.a.)
(Mot det grønne skiftet og kjønnsskifte)
Andre steder har Wagenknecht kritisert regjeringens «grønne» og kjønnsbekreftende politikk, og hevdet at «Tysklands energiforsyning foreløpig ikke kan sikres med fornybar energi alene», og stemt mot et lovforslag vedtatt av det tyske parlamentet tidligere i år for å gjøre det enklere å endre sitt juridiske kjønn. «Denne loven gjør foreldre og barn til forsøkskaniner for en ideologi som bare er til fordel for den farmasøytiske lobbyen», sa hun.
Les hele artikkelen her:
Who’s afraid of Sahra Wagenknecht? Germany’s ‘left-conservative’ has redefined populism
BSW har satt Linke helt i skyggen
De siste meningsmålingene i Tyskland viser at Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) har etablert seg som Tysklands femte største parti og forvist Linke til skyggenes dal.
Meningsmålingene viser også i hvor stor grad BSW er et parti med hovedbastion i det gamle Øst-Tyskland:
I Sachsen-Anhalt har de 16% mens AfD og CDU har 29% hver og Linke 4%.
I Thüringen har de 17,9%, AfD 30%, CDU 22,3%. Linke har der en sterk posisjon med 13,6%, men må altså selv der se seg slått av BSW.