Har media blitt smittet av et nytt virus? Velkommen til jungelen!

2. september 2024

Helsemyndighetene og media gir motstridende beskjeder og tall rundt apekoppviruset. WHO mener de sitter med løsningen på folkehelsekrisen. Men er det en løsning som tjener menneskers helse? Risikerer verden å gå hodestups inn i fryktmodusen som ligner på den vi opplevde under koronakrisen?

Apekoppviruset, som gir sykdommen apekopper, er i samme familie som variolaviruset, som gir kopper. WHO endret navnet fra monkeypox til mpox i 2022, etter nye retningslinjer for å navngi sykdommer. Navn skal ikke virke støtende for etniske grupper eller ha negative effekter på internasjonal handel, reising eller dyrevelferd.

I Norge har Språkrådet anbefalt å kalle sykdommen m-kopper, mens FHI har valgt å bruke det engelske navnet mpox. Viruset kalles fortsatt monkeypox virus, og apekoppvirus. (1)

Apekopper ble først observert hos to aper ved Statens Serumsinstitutt i Danmark i 1958. (2) Til tross for navnet, er det usikkert om viruset stammer fra aper. Første gang sykdommen ble registrert hos et menneske var i DR Kongo i 1970. (3)

I juli 2022 erklærte WHO utbruddet av apekopper for å være en internasjonal folkehelsekrise. WHOs generaldirektør gikk da imot flertallet av sitt ekspertpanel. Sykdommen smittet hovedsaklig menn som hadde sex med menn, og de aller fleste ble friske etter kort tid. 14. august i erklærte WHO igjen mpox for å være en folkehelsekrise. (4) Hva er annerledes nå?

Det er to hovedvarianter av viruset, skriver FHI. Subtype I og subtype II. De har hver sine undergrupper. Under det globale utbruddet av subtype II i 2022, var dødeligheten i Europa 0,1 prosent. Den nye varianten subtype Ib, som dukket opp i DR Kongo i 2023 har spredd seg raskt, ifølge FHI. (5) Subtype II er den mest alvorlige og dødelige varianten. Og CDC skriver at i noen av utbruddene av denne varianten har hele 10 prosent av dem som har blitt smittet mistet livet.

På tide å få panikk?

Da Sky News skrev om virusvarianten 25. juni, brukte de denne overskriften:

New Mpox strain Clade 1b ‘most dangerous’ and ‘could spread internationally’, scientists warn

Den nye virusvarianten har en dødelighet på 10 prosent blant barn, meldte Sky News. Professor i global helse ved University of Oxford, Trudie Lang, mener vi ikke forstår viruset godt nok: «Vi kan se stigningen i tilfeller, men det er rapporterte tilfeller på sykehusene – det er den mest bekymringsverdige biten når det kommer til hva som er usikkert». Ifølge Sky News kan virusvarianten også føre til spontanaborter og langvarige helseproblemer. (6)

BA, 16. august:

WHO venter flere tilfeller av mpox i Europa – krisemøte i Sverige

Sykdommen gir utslett, feber, blemmer, og er oftest mild, men kan ramme visse risikogrupper. Samtidig: «Viruset kan overføres fra mor til barn, og mistenkes å ha forårsaket et stort antall spontanaborter og dødfødsler». (7)

TV2, 28. august:

Viruset endrer seg fortere enn forventet – Ti sentrale mpox-forskere slår alarm: – Jeg er redd vi famler i blinde, sier lederen for WHOs krisekomité

Igjen, vi forstår ikke viruset godt nok. Det er alvorlig at det har utviklet seg , og nå smitter raskere mellom mennesker. WHO har løsningen: de kan kontrollere og stoppe utbruddet. Men da må de ha 135 millioner dollar. (8)

Usikkerhet, rask spredning, spontanaborter, høy dødelighet blant barn. Er det noen sin amygdala som blir aktivert nå? Løsningen får vi også servert: det er penger til WHO, og vaksiner.

(Når du kjenner på frykt, settes det i gang en fysiologiske respons i flere områder av hjernen din – deriblant fryktsenteret ditt: amygdala. Hjernen stimulerer utskillelse av stresshormoner som adrenalin, kortisol og noradrenalin. Disse stimulerer det vi kaller det sympatiske nervesystemet.)

VG, 17. august:

Mpox utløser internasjonal krise: –⁠ Bør vurderes om alle barn skal få vaksine (9)

WHO har satt i gang en nødvaksinasjonskampanje. Som nevnt av Laurent Mucchielli, forskningsdirektør ved det nasjonale senteret for vitenskapelig forskning i Frankrike, i en artikkel delvis gjengitt på steigan.no i forgårs, så blir det uvitenskapelig å tro at en flere år gammel vaksine skal virke mot nye varianter av apekoppviruset, som hele tiden muterer. Da nyheten om at en vaksine fra det danske selskapet Bavarian Nordic skulle tas i bruk, steg aksjekursen til selskapet med 55 prosent. (10)

Noe som også ble nevnt på steigan.no i forgårs, var at når WHO erklærer en sykdom for å være en internasjonal folkehelsekrise, vil det være mulig å ta i bruk smittevernloven. Det kan i ytterste konsekvens gjøre det mulig å påby vaksinering, og bestemme at uvaksinerte individer må oppholde seg på visse områder, og nektes samvær med andre. (11)

Inn i jungel’n

I jungelen er det som kjent den sterkestes rett som gjelder. Lover og regler har lite å si. Litt som vi så under koronakrisen. Da fikk frykten folk til å ta snarveier rundt regelverket. Arbeidsgivere sa opp folk som ikke vaksinerte seg, politiet ga folk bøter på flere titalls tusen kroner når de brukte sin grunnlovsfestede rett til å samle seg og bevege seg fritt. I andre land angrep politiet demonstranter, dro dem ut av forsamlinger og fengslet dem.

Vil vi få disse tilstandene igjen?

Det er i hvert fall en jungel vi går inn i, hvis vi skal ta en titt på dataene knyttet til smittetilfeller og dødsfall når det gjelder apekopper. Afrikanske CDC meldte 13. august at det så langt var 2.863 tilfeller og 517 dødsfall. Men tilbake i juli var det hele 14.250 tilfeller og 456 dødsfall, meldte samme byrå. Når det er flere tilfeller, blir dødeligheten mindre. Her har man visst kuttet ned antall tilfeller, mens antallet dødsfall har økt.

Disse, og mange andre motstridende tall, har James Roguski samlet på sin substack:

https://jamesroguski.substack.com/p/moneypox-data

Dødsfall og smittetilfeller hopper opp og ned, fra de samme informasjonskanalene.

Vil vi også få de motstridende meldingene som vi fikk under Covid-19? Først var munnbind frarådet, fordi det kunne bidra til mer smitte, så skulle alle bruke det. Du kunne ikke håndhilse, men du kunne ha sex med fremmede mennesker. Dødsfall ble registrert som et koronadødsfall, hvis du hadde testet positivt for korona i løpet av den siste måneden i mange land. Det skapte usikkerhet rundt tallene, sammen med smittetall fra tester som også kunne gi falske positive resultater. Og i en tid med mye usikkerhet, ble fryktet drevet opp av de høye smittetallene, mens folk egentlig trengte å beroliges.

Mediene får klikk på nyhetssaker, WHO får mer støtte, og legemiddelselskapene ser ut til å kunne tjene mye på vaksiner fremover. Denne gangen er målgruppen barn og gravide.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland argumenterer for at koppevaksinen bør inn i barnevaksinasjonsprogrammet igjen. Preben Aavitsland fra FHI minner om at vaksinen ga betydelige bivirkninger.

Noen overskrifter er også mer tilbakeholdne. Som denne: WHO: Mpox er ikke det nye covid (NTB)

«Vil vi velge å få systemene på plass for å kontrollere og eliminere m-kopper globalt? Eller vil vi gå inn i en ny syklus av panikk og forsømmelse?» spør WHOs regiondirektør for Europa, Hans Kluge. (12)

Vi kan i hvert fall velge å ikke gå i panikkmodus, og ta et steg tilbake, se på tallene og stille oss spørsmål, før vi går hodestups inn for WHOs ferdiglagde løsning, som sannsynligvis innebærer kontroll, overvåking og legemidler. Hvor farlig er viruset egentlig? Er det lettere å behandle mpox i Norge enn i land som DR Kongo, hvor forholdene er dårligere? Vil en vaksine egentlig hjelpe, eller handler det mer om å kunne tjene penger på en ny frykt? Finnes det andre typer behandlinger som også er effektive?

I stedet for å la bildene av kokende blemmer og skrikende overskrifter ta over fryktsenteret i hjernen denne gangen, kan vi vurdere situasjonen på en avstand, og bestemme selv hva som er det beste valget for oss og vår helse.