USAs regimeendringer i Pakistan og Bangladesh

26. august 2024

demo dhaka-kopi — Fra demonstrasjonene i Dhaka. Skjermdump.

De svært sterke bevisene på USAs rolle i å velte regjeringen til Imran Khan i Pakistan, øker sannsynligheten for at noe lignende kan ha skjedd i Bangladesh.

Common Dreams, 19. august 2024

To tidligere ledere av store sørasiatiske land har anklaget USA for skjulte operasjoner for regimeendringer, for å velte deres regjeringer. En av lederne, Pakistans tidligere statsminister Imran Khan, vansmekter i fengsel, på en pervers domfellelse som beviser Khans påstand. Den andre lederen, tidligere statsminister i Bangladesh Sheik Hasina, flyktet til India etter et voldelig kupp i landet hennes. Deres alvorlige anklager mot USA, som rapportert i verdensmediene, bør etterforskes av FN, siden hvis de er sanne, vil USAs handlinger utgjøre en grunnleggende trussel mot verdensfreden og regional stabilitet i Sør-Asia.

De to tilfellene ser ut til å være veldig like. De svært sterke bevisene på USAs rolle i å velte regjeringen til Imran Khan øker sannsynligheten for at noe lignende kan ha skjedd i Bangladesh.

Når det gjelder Pakistan, møtte Donald Lu, assisterende utenriksminister for Sør-Asia og Sentral-Asia, Asad Majeed Khan, Pakistans ambassadør til USA, 7. mars 2022. Ambassadør Khan skrev umiddelbart tilbake til hovedstaden sin, og formidlet Lus advarsel om at statsminister Khan truet forholdet mellom USA og Pakistan på grunn av Khans «aggressivt nøytrale posisjon» overfor Russland og Ukraina.

Ambassadørens 7. mars-notat (teknisk sett et cypher, et kryptert diplomatisk telegram) siterte assisterende utenriksminister Lu som følger: «Jeg tror at hvis mistillitsvotumet mot statsministeren lykkes, vil alt bli tilgitt i Washington fordi Russland-besøket blir sett på som en beslutning av statsministeren. Ellers tror jeg det blir tøft fremover». Allerede dagen etter tok medlemmer i parlamentet prosedyremessige skritt for å avsette statsminister Khan.

27. mars viftet statsminister Khan med med notatet og fortalte sine tilhengere og offentligheten at USA var ute etter å felle ham. 10. april ble statsminister Khan kastet ut av embetet da parlamentet gikk med på den amerikanske trusselen.

Vi vet dette i detalj på grunn av ambassadør Khans notat, avslørt av statsminister Khan og briljant dokumentert av Ryan Grim fra The Intercept, inkludert teksten til notatet. Absurd og tragisk vansmekter statsminister Khan i fengsel, delvis på grunn av spionasjeanklager, knyttet til at han avslørte notatet.

USA ser ut til å ha spilt en lignende rolle i det nylige voldelige kuppet i Bangladesh. Statsminister Hasina ble tilsynelatende styrtet av studenturo, og flyktet til India da det bangladeshiske militæret nektet å hindre demonstrantene i å storme regjeringskontorene. Likevel kan det godt være mye mer i historien enn man får øye på.

Sheikh Hasina uttaler seg om USAs komplott i Bangladesh

Ifølge presserapporter i India hevder statsminister Hasina at USA styrtet henne. Spesifikt sier hun at USA fjernet henne fra makten fordi hun nektet å gi det amerikanske militære fasiliteter i en region som anses som strategisk for USA sin «Indo-Stillehavsstrategi» for å begrense Kina. Selv om dette er annenhåndsberetninger fra indiske medier, føyer de seg nøye inn med flere taler og uttalelser som Hasina har kommet med de siste to årene.

17. mai 2024 besøkte den samme assisterende utenriksminister Liu, som spilte en ledende rolle i å velte statsminister Khan, Dhaka, for blant annet å diskutere den amerikanske Indo-Stillehavsstrategien. Noen dager senere skal Sheikh Hasina ha innkalt lederne for de 14 partiene i hennes allianse, for å komme med den oppsiktsvekkende påstanden at et «land av hvithudede mennesker» prøvde å felle henne, og fortalte angivelig lederne at hun nektet å kompromittere nasjonens suverenitet. I likhet med Imran Khan hadde statsminister Hasina ført en nøytral utenrikspolitikk, inkludert konstruktive relasjoner, ikke bare med USA, men også med Kina og Russland, til stor bestyrtelse for den amerikanske regjeringen.

For å legge troverdighet til Hasinas anklager, hadde Bangladesh utsatt signeringen av to militæravtaler som USA hadde presset veldig hardt på siden 2022, faktisk av ingen ringere enn den tidligere viseutenriksministeren Victoria Nuland, den neokonservative hauken, med sin egen historie med amerikanske regimeendringsoperasjoner. Et av avtaleutkastene, General Security of Military Information Agreement (GSOMIA), ville binde Bangladesh til tettere militært-til-militært samarbeid med Washington. Regjeringen til statsminister Hasina var tydeligvis ikke begeistret for å signere avtalen.

USA er verdens desidert ledende utøver av regimeendrings-operasjoner, men USA benekter blankt sin rolle i skjulte operasjoner for regimeendring, selv når de blir tatt på fersk gjerning, som med Nulands beryktede avlyttede telefonsamtale i slutten av januar 2014, som planla den USA-ledede regimeendringsoperasjonen i Ukraina. Det er nytteløst å appellere til den amerikanske kongressen, og enda mindre til den utøvende makten, om å etterforske påstandene fra statsminister Khan og statsminister Hasina. Uansett hva som er sannheten i saken, vil de benekte og lyve etter behov.

Det er her FN bør tre inn. Skjulte regimeendringsoperasjoner er åpenbart ulovlige i henhold til internasjonal lov (spesielt doktrinen om ikke-intervensjon, som uttrykt for eksempel i FNs generalforsamlings resolusjon 2625, 1970), og utgjør kanskje den største trusselen mot verdensfreden, ettersom de dypt destabiliserer nasjoner, og ofte fører til kriger og andre sivile uroligheter. FN bør etterforske og avsløre skjulte regimeendringsoperasjoner, både for å reversere dem, og forhindre dem i fremtiden.

FNs sikkerhetsråd er selvfølgelig spesifikt pålagt i henhold til artikkel 24 i FN-pakten, med «hovedansvar for opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet». Når det kommer frem bevis for at en regjering har blitt styrtet gjennom intervensjon eller medvirkning fra en utenlandsk stat, bør FNs sikkerhetsråd undersøke påstandene.

Når det gjelder Pakistan og Bangladesh, bør FNs sikkerhetsråd søke direkte vitnesbyrd fra statsminister Khan og statsminister Hasina, for å evaluere bevisene om USA spilte en rolle i å styrte regjeringene til disse to lederne. Hver av dem bør selvfølgelig beskyttes av FN for å avgi sitt vitnesbyrd, for å beskytte dem mot enhver gjengjeldelse som kan følge deres ærlige presentasjon av fakta. Deres vitnesbyrd kan tas via videokonferanse, om nødvendig, gitt den tragiske pågående fengslingen av statsminister Khan.

USA kan godt utøve sitt veto i FNs sikkerhetsråd for å forhindre en slik etterforskning. I så fall kan FNs generalforsamling ta opp saken, i henhold til FNs resolusjon A/RES/76/, som gir FNs generalforsamling mulighet til å behandle en sak som er blokkert av veto i FNs sikkerhetsråd. Spørsmålene som står på spill, kan deretter vurderes av alle FNs medlemmer. Sannheten om USAs involvering i de nylige regimeendringene i Pakistan og Bangladesh, kan deretter objektivt analyseres og bedømmes på bevisene, snarere enn på rene påstander og benektelser.

USA engasjerte seg i minst 64 hemmelige regimeendringsoperasjoner i løpet av 1947-1989, ifølge dokumentert forskning av Lindsey O’Rourke, professor i statsvitenskap ved Boston College, og en rekke andre som var åpenbare (f.eks. av USA-ledet krig). Landet fortsetter å engasjere seg i regimeendringsoperasjoner med sjokkerende hyppighet den dag i dag, og velter regjeringer i alle deler av verden. Det er ønsketenkning at USA vil overholde internasjonal lov på egen hånd, men det er ikke ønsketenkning for verdenssamfunnet, som lenge har lidd under amerikanske regimeendringsoperasjoner, å kreve slutt på dem, i FN.

Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams.