oss 100 kroner!
Etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge gjør at Norge fortsatt vil være et viktig land for USA enten det er Donald Trump eller Kamala Harris som vinner det amerikanske presidentvalget.
Som statsminister besøkte Erna Solberg president Donald Trump i Det hvite hus 10. januar 2018. I takkebrevet etter besøket var det Norges rolle som «øyne og ører» i nord som først ble framhevet i Trump-administrasjonens takk til Norge.
Vår tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad skrev i sin bok «Den kalde krigen og Norges sikkerhet» at etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge var Norges viktigste militære bidrag til vestlig samarbeid under den kalde krigen.
Professor Olav Riste mente i boka «The Norwegian Intelligence Service» at dette sannsynligvis gjaldt i hele perioden fra 1945 til 1970. Jeg vil påstå at denne alliansen mellom USA og Norge er enda viktigere og enda sterkere nå. Det er det flere grunner til.
Tiden det vil kunne ta for Russland å forberede og gjennomføre et militært angrep på Norge eller USA er drastisk redusert. Det betyr at behovet for å følge alle militære bevegelser kontinuerlig har økt kraftig. Samtidig er det åpenbart at det amerikansk-norske etterretningssamarbeidet utvides. Her er noen eksempler:
USA bygger nå i samarbeid med Etterretningstjenesten den første bakkestasjonen utenfor USA for et nytt nett av flere hundre satellitter for etterretning og andre militære oppgaver på Andenes i Nordland.
NTOC, en cyber-avdeling i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, har rangert Etterretningstjenesten som én av sine to nærmeste utenlandske partnere. Etterretningstjenesten og NSA innhenter og deler cyber-data om det russiske politiske lederskapet.
De siste årene har USA brukt 10 milliarder kroner på en ny radar i Finnmark. Globus-systemet i Vardø er verdens mest avanserte, ifølge Etterretningstjenesten.
NSA har delfinansiert det nye anlegget for tapping av satellittdata på Eggemoen ved Hønefoss, som teknisk sett kan måle seg med NSA sine egne anlegg i USA. Eggemoen deler data med USA.
Og vi har nå for første gang to amerikansk-norske etterretningsfartøy, Marjata og Eger. Tradisjonelt har USA betalt det aller meste av investeringene for maritim etterretning.
Den amerikanske støtten har vært like sterk enten den amerikanske presidenten har vært en republikaner eller demokrat.
Tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad skriver i sin erindringsbok «Den Kalde Krigen» at amerikanske myndigheter var fullt klar over den store betydningen av etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge. Sjaastad skriver at dette ga Willoch-regjeringen en uforholdsmessig stor innflytelse i Washington D.C.
Den amerikanske politiske og økonomiske støtten til alliansen har vært uavbrutt siden 1950-tallet – med unntak av en liten periode på begynnelsen av 1990-tallet, som skyldtes en kortvarig politisk avspenning mellom USA og Russland.
Norges forsvarssjef fra 1989 til 1994, Toralf Rein, har sagt at vi var USAs viktigste samarbeidsland om etterretning i hans periode. Flere tidligere norske etterretningssjefer har sagt at Norge var en av USAs aller viktigste partnere i deres perioder.
Det tette etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge har aldri vært tema i stortingssalen.
Hva sier så senere norske politikere og embetsmenn om betydningen av etterretningsalliansen for forholdet mellom USA og Norge? Noen har ment at etterretningsalliansen har vært selve grunnfjellet mellom USA og Norge. Andre bruker andre ord.
Vår nåværende utenriksminister Espen Barth Eide har kalt dette etterretningssamarbeidet utenfor Nato «en varig gullstandard mellom USA og Norge». Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har vært av samme oppfatning. Bjørn Tore Godal, tidligere både utenriks- og forsvarsminister, er enig.
Godal diskuterte aldri etterretningssamarbeid direkte med den amerikanske utenriksministeren eller den amerikanske forsvarsministeren, etter det som blir opplyst på informert hold.
Han hadde heller ikke gjennomgang av metodebruken med Etterretningstjenesten, og opplevde at full norsk finansiering var umulig fordi denne virksomheten baserte seg på byggeklosser med bare nasjonale bidrag.
Bjørn Tore Godal opplevde at det bilaterale etterretningssamarbeidet ble høyt verdsatt av USA, og at samarbeidet var en underliggende dimensjon da han møtte sine kolleger. Ifølge Godal så USA på Norge som en dyktig samarbeidspartner om etterretning, først i Nordområdene, siden også i konfliktområder som på Balkan og i Afghanistan.
Det tette etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge har aldri vært tema i stortingssalen. Det foreligger nå et representantforslag i Stortinget om en gjennomgang av Etterretningstjenestens overordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammer, blant annet på grunn av opplysninger i min bok «Spionkrigen». En slik omfattende gjennomgang er aldri før blitt gjort av Etterretningstjenesten.
Det er kjent noen få tilfeller av at den lite omtalte alliansen mellom USA og Norge har vært tema på politisk plan mellom USA og Norge. Et eksempel er den amerikanske forsvarsministeren Ash Carters besøk på etterretningsskipet Marjata IV sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på marinebasen Norfolk i Virginia i USA 23. september 2015, der fartøyet da ble utstyrt.
Det hører absolutt med til sjeldenhetene at en amerikansk forsvarsminister besøker et norskregistrert skip. Men så er da heller ikke Marjata IV et hvilket som helst skip.
Marjata IV er fjerde generasjon amerikansk-norsk etterretningsfartøy og overvåker noen av Russlands viktigste atomvåpen. Det er et av verdens mest avanserte etterretningsfartøy.
Jeg er overbevist om at sterke amerikanske sikkerhetsinteresser vil sørge for at det tette etterretningssamarbeidet med Norge vil fortsette, og at gode relasjoner over Atlanteren vil bli opprettholdt, uansett hvem som vinner presidentvalget 5. november.
