oss 100 kroner!
Pengene renner ut, kostnadene har økt drastisk, inntjeningen er fraværende og rentenivået krevende. Nå setter Equinor på bremsene, trekker seg ut av internasjonale havvindsatsninger og vurderer å redusere bemanningen innen fornybar.
Dette skriver Energi24.
Kanalen fortsetter:
I et intervju med Stavanger Aftenblad sier fornybarsjef Pål Eitrem at selskapet jobber med å ta grep innen fornybardelen. Tonen er litt annerledes nå enn da han for ikke så lenge siden snakket om å hoppe over en stegvis utvikling, og gå rett på skalering. Nå står hele fornybarbransjen i spagat, og selskaper som Vestas og Ørsted tar milliardavskrivninger etter kansellering av storprosjekter og uforutsette kostnader. Slike signaler har for lengst nådd ledelsen i Equinor, og nå foreligger resultatet, med kanselleringer og nedbemanninger.
«Alle prosjekter må være lønnsomme og gi avkastning», sier Equinors finansdirektør Torgeir Reitan. Når ikke Equinor med alle sine tallknusere klarer å regne hjem prosjektene, snur man seg til staten og etterlyser tilskudd for å få fart på fornybarsatsningen. Men selv blant grønnkåte politikerne må budskapet om manglende lønnsomhet ha sneket seg inn.
Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim siar at selskapet vurderer nedbemanninger.
– Det vi gjør nå er å ta ned veksttakten i fornybardelen av selskapet.
– Vi kommer til å fokusere på færre markeder framover. Kostnadsøkningen gjør det dyrt å vokse. Så vi tar nå grep i selskapet for å tilpasse aktiviteten og kostnadene til realitetene, sier Eitrheim.
– Vi må fokusere innsatsen, og redusere antall markeder og muligheter vi jobber med.
I første omgang er det havvindsatsinger i Vietnam, Spania og Portugal som stanses. Men man vurderer også andre markeder og land å trekke seg ut av.
Vi har en energipolitikk som ingen forstår og ingen vil ha
Dagens politikk er vanskelig å forsvare med rasjonelle argumenter og fakta, skriver energifysiker Kjetil Skjelstad Husby på Motvind Norge.
Politikerne har på særdeles uansvarlig vis skjøvet klimaforpliktelsene foran seg i mange år, og bare økt målene for 2030 og 2050. Dermed har vi nå strengere mål, mindre tid og ingen plan. Nå brukes klimamålene som trumfkort fra regjering og lobbyister med økonomiske egeninteresser for å få bygge ut mer vannkraft og sol- og vindkraft – hovedsakelig i uberørt natur. I dag kan vi ikke lenger late som at vi ikke vet hvordan det kostbare naturtapet skjer – 80 mrd. kr i året hvis det fortsetter som nå.
Regjeringen har plutselig fått for seg at vi raskt skal få et kraftunderskudd, selv om vi eksporterte 18 TWh ut av landet i 2023. All energiproduksjon har negative effekter og derfor er første bud å redusere unødvendig bruk av alle typer energi, og bevisst prioritere hva vi skal bruke energi på og hvordan vi skal produsere den. Dagens regelverk tillater ikke at vi tildeler strøm etter forbrukets samfunnsnytte!
Med dagens regelverk går det kraft til grønnvasking av oljeindustrien, til eksport, datasentre, batterifabrikker og energisløsende hydrogenproduksjon. Og forskere ved NTNU har nylig vist at kraftbehovet til kunstig intelligens kan bli nærmest umettelig. Hvor stort kraftbehovet skal bli, er derfor ikke en naturlov sånn som mange liker å late som, men snarere et politisk valg basert på prioriteringer.
Den vanvittige utbygginga av vindindustrien har ingen økonomisk forankring og den bygger ikke på reelle behovsanalyser eller konsekvensutredninger. Det er istedet satt opp noen absolutte og dogmatiske mål for 2030 og 2050 uten hensyn til hva det vil bety økonomisk, økologisk eller forsyningsmessig.
Dette liker ikke lobbyorganisasjonene at vi setter fingeren på.
