Endringer i straffeloven – vil kritikere av myndighetene kunne fengsles for feilinformasjon?

0

Regjeringen har gjort det straffbart å bidra i fremmede staters påvirkningsoperasjoner i Norge. Samfunnets interesser skal beskyttes mot angrep. PST får nye verktøy, og skal kunne bruke skjulte tvangsmidler som overvåking og avlytting, også som et forebyggende middel. Ved grove overtredelser er strafferammen på 10 års fengsel.

Av Eirik Værnes.

Kan endringene i straffeloven også gjelde dem som kritiserer myndighetene, uten at man gjør det på vegne av utenlandsk etteretning? Det er et spørsmål flere har stilt seg.

1. juli i år ble de nye endringene i straffeloven vedtatt. Forslaget til endringene ble opprinnelig sendt på høring av Høyre, KrF og Venstre i 2021, men fikk mye kritikk. I januar i år presenterte justisminister Emilie Enger Mehl det nye forslaget, hvor innspillene var tatt til etterretning.

Det skal bli «straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser».

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sa dette da forslaget ble presentert på nytt:

«Norge er ett av verdens mest demokratiske land, og folk er godt rustet til å stå imot desinformasjon og konspirasjonsteorier. Vi vet at autoritære stater kan prøve å påvirke oss for å tjene egne interesser. Slike stater kan for eksempel spre falske nyheter for å svekke folks tillit til pressen, offentlige myndigheter, eller andre viktige samfunnsinstitusjoner. Med dette forslaget styrker vi nasjonal sikkerhet og kontroll, og verner om grunnleggende nasjonale interesser og verdier».

Skjulte tvangsmidler

PST får mulighet til å ta i bruk skjulte tvangsmidler. Dette er metoder som brukes uten at den de brukes mot er klar over det. Skjulte tvangsmidler kan blant annet være kameraovervåking, teknisk sporing, kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Det er strafferammen for forholdet som etterforskes som bestemmer hvor alvorlige metoder PST kan benytte seg av. For eksempel har det for å kunne sette i gang med kameraovervåking på privat sted vært nødvendig at det kriminelle forholdet har en strafferamme på 10 år eller mer. Hovedregelen har vært at skjulte tvangsmidler skulle benyttes i etterforskning av allerede begåtte straffbare handlinger.

Departementet holdt fast ved forslaget om å gi PST tilgang til å gjennomføre ransaking uten underretning, kameraovervåking på privat sted, teknisk sporing, fremtidig utleveringspålegg, kommunikasjonsavlytting, annen kontroll av kommunikasjonsanlegg og dataavlesing. Justis- og beredskapsdepartementet mener at PST skal ha tilgang til å bruke slike metoder selv om strafferammen er mindre enn det som vanligvis kreves.

Når straffbare handlinger skal avverges, kan tvangsmidler rettes mot mennesker som ennå ikke har begått lovbrudd, hvis det finnes rimelig grunn til å tro at de vil gjøre det.

Ved forebygging kan tvangsmidler brukes mot mennesker det ikke er sannsynlig at vil begå lovbrudd, men der det objektivt sett kan være indikasjoner på at det vil skje. Det kunne vi lese i regjeringens nye forslag, Proposisjon 42 L.

Straffbart for dem som kritiserer myndighetene?

I utgangspunktet høres det ikke ut som noe man bør bekymre seg for, hvis man ikke jobber som spion eller tar på seg oppdrag for fremmede etterretningstjenester. Men organisasjonen ExitWHO merket at flere av medlemmene i gruppa var urolige for disse endringene. Årsaken var denne delen av teksten: 

«Ansvar for medvirkning etter straffeloven §15 kan være aktuelt for medvirkere som ikke selv opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør».

Det kan høres ut som det kan bli ulovlig å påvirke den allmenne meningsdannelsen, når det kan skade samfunnsinteresser. Vil kritikk av myndighetene gå inn under denne kategorien?

Videre står det:

«For å straffes for medvirkning må en person ha «dobbelt forsett». Vedkommende må ha forsett om at hovedpersonen opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør, at hovedpersonen bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, og at denne virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser». (Artikkel 9.4, side 43)

For å berolige sine medlemmer, tok ExitWHO kontakt med PST, så de kunne få avkreftet at det ville bli ulovlig å kritisere organisasjoner som WHO og FN. Svaret de fikk overrasket. PST mente det var ulovlig å kritisere disse organisasjonene, sa ExitWHO. ExitWHO valgte som en følge av svaret å legge ned sin organisasjon og endret navnet på Facebook-gruppen sin til ‘Feil meninger’.

For meg gjenstår det fortsatt å få dette bekreftet. Jeg lurer på om teksten er så alvorlig som den kan virke. Hvis du har innspill, og vet noe mer om disse lovendringene eller hvordan de bør tolkes, ta gjerne kontakt med meg.

Uansett er det flere ting som kan vekke bekymring. Blant annet dette om ytringsfriheten:

«Der betydelige samfunnsinteresser … står på spill, mener departementet at det foreligger et tvingende samfunnsmessig behov for å gripe inn i ytringsfriheten». (Artikkel 9.6, side 45.)

Det er positivt at betydelige samfunnsinteresser blir beskyttet. Det er ikke positivt hvis lovendringer kan brukes til å kneble kritiske røster, eller holde folk i en tilstand av frykt som gjør dem redde for å si noe som er «feil».

Arrestasjoner som følge av ytringer på nett

Hatytringer på nett er forbudt. Gjør de nye endringene i straffeloven det mulig å arrestere mennesker som kommer med feil ytringer og falsk informasjon på nett?

Nylig ble tre jenter på 6,7 og 9 år drept i England, etter at en 17 år gammel gutt gikk løs på dem med kniv. Etter det har det vært opptøyer i landet. Opplysninger om guttens identitet ble tilbakeholdt av politi og medier, og det gikk rykter om at han var flyktning. Egentlig var han født i England, av foreldre fra Rwanda. BBC skylder på løgner og feilinformasjon spredt på nettet, som årsak til opptøyene. To mennesker er arrestert.

Saken ble referert til i en artikkel på steigan.no.

  1. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-1.-juli-er-det-straffbart-a-bidra-i-skadelige-pavirkningsoperasjoner-pa-vegne-av-utenlandsk-etterretning/id3041452/
  2. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-kriminalisere-skadelige-pavirkningsoperasjoner-i-norge/id3021665/
  3. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-42-l-20232024/id3021485/?ch=1
  4. https://www.facebook.com/groups/339745245070326/
  5. https://www.nettavisen.no/nyheter/sky-news-et-tredje-barn-dodt-etter-knivangrepet-i-southport/s/5-95-1935597#am-comments
  6. https://www.bbc.com/news/articles/c74lwnxxxzjo
  7. https://steigan.no/2024/08/starmers-regjering-i-london-skjerper-krigen-mot-tankeforbrytelser/?fbclid=IwY2xjawEy7VVleHRuA2FlbQIxMAABHdzxiIS6TrLQL2E2F7ng8v11V1uN8ZFJzDP9Q3XPbmgPvkUKR2rCuR7DTw_aem_50z7f0aWOEevTzfFRPnFlQ
Forrige artikkelDagligvarekjedene får milliardbot
Neste artikkelMetanhemmere og klimaregnskap
Eirik Værnes
Eirik Værnes (f. 1988) skriver for Steigan.no og Binders.info. Til daglig jobber han på skole og har erfaring med barn som har spesielle behov. Tidligere har han vært medieovervåker for selskapet Yomando AB. Han er også musiker og har opptrådt med den kamerunske artisten Grace Eboué og det chilenske bandet Lecquian.