oss 150 kroner!
Charles Darwin (1809–1882) beskrev en lov om evolusjon slik: «Det er ikke de sterkeste artene som overlever, men de som er i best stand til å tilpasse seg forandringer.» (min uthevning).
Når endringer er både komplekse (mange forandringer samtidig) og skjer i høyt tempo, vil det være de som evner å forstå og tilpasse seg gjennom felles læring som har best sjanse til å overleve. Det er det en japansk professor engang kalte for «Evolusjonær læringsevne». De som studerer og tester sine teorier på en mest mulig vitenskapelig måte vil gjøre færre feil beslutninger enn de som holder fast ved utdaterte mentale modeller.
Denne «evolusjonære læringsevnen» er ofte inspirert av ledende intellektuelle i sin tid som Hegel, Darwin, Marx, Einstein, Hanna Arent og mange andre. Men disse var som «stormsvaler» som varsler om tenkemessige gjennombrudd. Vi har slike intellektuelle også i dag, men de blir som alltid kraftig motarbeidet av portvokterne av utdaterte mentale modeller.
La oss klargjøre noen begreper.
Kunnskap er en samling av delte (felles) og individuelle mentale modeller vi har om verden rundt oss. Det er tankesettet vi bruker for å ta veivalg og navigere i livene våre. Mentale modeller eller tenkesett er ikke riktige eller gale fordi det bare er hjernens oppfatning av hva som er riktig og galt.
Læring er navnet på prosessene for å utvikle og forbedre våre mentale modeller. Bedre mentale modeller er det samme som bedre kunnskap som gjør oss i stand til å gjøre ting bedre og å unngå feil.
Vitenskap er systematiske og validerte prosesser for å utvikle kunnskap som bedre samsvarer med den virkelige verden. På samme måte som med læring, finnes det ingen «korrekt» vitenskap. Bare stadier i en evig vandring for bedre innsikt i verden som var, som er, og som skal bli.
I min ungdom, leste jeg alt jeg kom over av marxistisk litteratur. Jeg trodde jeg forsto, men realiteten var at jeg ikke hadde nok breddekunnskap eller dybdekunnskap. Jeg, og mange av mine kamerater, ble fanget inn i en dogmatisk og forenklet tankeverden der verdens fattige i den 3. verden skulle reise seg og verdens framtid skulle bli lys. Det var en vidunderlig, naiv og optimistisk tid. Og Østen var rød! Når vi fikk vite negative ting om våre politiske forbilder, avviste vi dem. Det er det den kognitive vitenskapen karakteriserer som biaser eller systematiske skeivoppfatninger. Vi tilpasset verden til våre mentale modeller og ikke omvendt. Absolutt alle mennesker på kloden, har større mindre grad av slike biaser, inngrodde forestillinger. Forskning viser at det finnes et trettitall slike biaser og nobelprisvinneren Daniel Kahnemann (1934-1924) har i flere bøker beskrevet hjernens systemer og hvordan alle har innebygget skeivtolkninger. Kritisk tenkning starter med å erkjenne at vi har slike biaser. At vi erkjenner ar vi ikke kan ha «rett» – virkelig verden er virkeligheten, og mentale modeller, er hvordan hjernen vår oppfatter den.
Det egentlige oppgjøret
Noen krever at vi skal ta «et oppgjør» med en naiv maoistisk fortid. Overhodet ikke! Det man imidlertid må ta et oppgjør med, er å holde fast ved inngrodde forestillinger som ikke stemmer med fakta. Vi må rett og slett lære oss å like virkeligheten selv om den ikke er slik vi skulle ønske at den var. Det er derfor alle som drømmer om en bedre og mer rettferdig verden, må utvikle systemtenkning. Systemtenkning er å forstå virkelig verden som systemer og å forstå hvordan vi tenker om den.
Dr. Derek Cabrera fra Cornell University forsket i mange år på systemtenkning og oppdaget de grunnleggende kognitive underliggende funksjonene for all tenkning. Denne grensesprengende oppdagelsen forandrer alt. Fordi det er det underliggende mønsteret som utgjør all tenkning. Han ga det forkortelsen DSRP. Det er funksjoner vi er født med, men som vi kan øve opp til å bli mye, mye sterkere og mer effektiv.
Disse fire tenkefunksjonene er[i]:
- Distinksjon. Å skille en ting eller en ide fra hva det ikke er. En ting eller ide kan bare ses/oppfattes ved å skille den fra andre ting.
- System. Å se det vi ser, hører og leser som en del av en helhet. Som del av større og mindre systemer. Vi kan zoome inn på ting (se mindre systemer) eller zoome ut –del av noe større.
- Relasjon. Å se ting eller ideer i sammenheng med andre ting. Alle ting er relatert til andre ting (aksjon-reaksjon).
- Perspektiv. Alle ting eller ideer kan ses fra ulike perspektiver
Forskningen til bl.a. Cabrera Research Lab viser at alle mennesker raskt kan bli bedre til å tenke ved å øve på disse funksjonene[ii]. En stor studie fra Cornell University (over 30000 involverte) viste at når folk blir presentert for et vanskelig problem, vil cirka halvparten avvise helt å tenke på det. Rundt 25% vil dele problemet opp (del-helhet), mens en liten andel vil se de underliggende relasjonene mens nesten ingen vil se problemet fra ulike perspektiver. Og ingen er bevisst sine kognitive biaser. Hva denne forskningen viser, er at vi ved å være bevisst våre biaser og bedre å bruke de tenkefunksjonene vi har (DSRP), kan vi utvikle mye bedre tenkning. Akkurat som vi kan bli mye bedre til alt annet ved å øve og repetere. Forskningen viser også at det er ubetydelige forskjeller på etnisitet, alder, kjønn og utdanning. Alle kan bli mye bedre tenkere. Bare ta et lite forsøk selv; Ta noe du ikke er fornøyd med (stort eller lite). Spør hva det er og hva det ikke er, hva er det en del av (system), forsøk å se relasjonene (sammenhengene). Og ikke minst – hvordan ser det ut fra ulike synsvinkler. Ved å endre perspektiv – endres alt.
Sammen kan vi utvikle adaptive lærende felleskap som finner bedre løsninger på vanskelige problemene som planeten og menneskene nå møter. Denne reisen starter med å si farvel til de rettroende.
[i] DSRP
[ii] Se intervju med Dr.Derek Cabrera på Cornell University ST Conference
