Grønn gigantbløff på Fensfeltet

0
Rare Earths Norway kan i hvert fall ikke klage på manglende markedsføring i NRK.


NRK Vestfold og Telemark slår 6. juni 2024 opp: Gigantfunn av verdifulle metaller på Fensfeltet. Fensfeltet har vært kjent for sine mineralrikdommer i flere hundre år. Det har vært tatt ut jernmalm for Ulefos Jernværk, niob for amerikansk forsvarsindustri. Der har vært store planer om thorium, som kokte bort da det viste seg å ikke være noen etterspørsel. De siste åra har REE eller sjeldne jordmetaller vært i fokus. Nå kan NRK gledestrålende fortelle at mengden av disse mineralene er målt nøyaktig til 8,87 mill. tonn. 

Av Svein Lund.

Første spørsmålet blir da hvor mye materiale må man ta ut for å få ut 9 mill. tonn REE. Konsentrasjonen i malmen er ca. 1%, om man regner med å måtte ta ut omtrent like mye gråberg, vil det si å ta ut omlag 1800 millioner tonn. Det er mildt sagt en anseelig mengde, men verken NRK eller noen av de som er intervjua i artikkelen spør hvor man skal gjøre av dette.

(Niob er et kritisk mineral som benyttes i ulike legeringer og er spesielt viktig i stål og superlegeringer til fly- og rakettmotorer. Norge har et relativt stort potensiale for niob.)

Se Dagsrevyen.

Næringsministeren mener REE kan bli «vår nye paradegren» og sier: Det er ikke mulig å produsere fremtidens vindturbiner, mobiltelefoner eller forsvarsmateriell uten metallene som Europa så desperat ønsker å bli selvforsynte av. Direktøren for Rare Earths Norway mener Fensfeltet kan bli Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet i Europa. 

Stopp litt. Består det grønne skiftet i å bygge flere vindturbiner, mobiltelefoner og mer våpen? Noen av de største miljøkampene som nå pågår i Norge er ikke for, men MOT vindturbiner. Vindkraft er i dag den største faktoren i nedbygginga av norsk natur. Et land med mer vindturbiner blir altså ikke mer, men mindre grønt. Hva er grønt med at vi skifter mobiltelefon annet hvert år, fordi de går i stykker og ikke kan repareres eller fordi alle skal ha det aller siste i funksjoner. Det kan være delte meninger om vi bør bidra til mer opprustning, men kan noen si at det er grønt?. 

Næringsministeren og direktøren overgår hverandre i å skryte opp betydninga av å bygge ut Fensfeltet. Den aller mest høgstemte uttalelsen ser derimot ut å være NRKs egen:

Nå kan det lille tettstedet i Telemark bli redninga for hele Europa.

Redningen for Europa? Intet mindre. Hva vil skje om Europa ikke får REE fra Fensfeltet? Vil Europa forsvinne? Vil hele Europa sulte ihjel? Bli invadert av horder av russere, muslimer og svarte afrikanere? 

For et par tiår siden var den internasjonale trenden globalisering. Det var umoderne og ulønnsomt å ha gruver og industri i Vesten. Det kunne andre verdensdeler ta seg av, for der kosta arbeidskrafta nesten ingenting. Det meste av europeisk forbruksvareindustri blei lagt ned, og flytta til Kina og Bangladesh, Vietnam og Thailand. USA la ned sine REE-gruver fordi det var billigere å kjøpe fra Kina. De nyindustrialiserte landa vokste i folketall, forbruk og ikke minst teknologisk kunnskap. De blei sjølsikre og ville ikke være Vestens kolonier lenger. De begynte å ta betalt for varene. Da fikk NATO- og EU-landa panikk. «Den regelbaserte verdensorden» var trua, den som sier at USA og EU skal styre verden. 

Plutselig var det ikke så moderne å være postindustrialiserte land. EU oppdaga at de nesten ikke utvant mineraler sjøl og at dette kanskje kunne være litt risikabelt. I 2008 starta arbeidet for å gjenreise europeisk mineralutvinning og det siste resultatet er Critical Raw Material Act, som slår fast at mineralutvinning er så viktig at man ikke har råd til verken demokratisk behandling eller naturvern. Denne loven kommer nå til Norge som et EØS-direktiv, samtidig som vi får Fornybardirektivet, som pålegger oss å legge ut resten av naturen vår til vindkraft og solkraft. 
Dette er bakgrunnen for at EU nå presser Norge til å bygge ut Fensfeltet. Norske politikere trenger ikke å presses veldig mye. De ser arbeidsplasser (alltid et sikkert kort for å få med LO), skatteinntekter (like sikkert kort for å få med kommunepolitikerne), teknologiutvikling (så får man med ingeniørene) og grønt skifte (i håp om å nøytralisere miljøbevegelsen).

Mens alle kappes om å skryte Fensfeltet opp mest mulig, har regiongeologen et noe mer realistisk syn, og slår fast at dette faktisk bare er laveste nivå av kartlegging. Om man finleset artikkelen finner man at dette estimatet er i kategorien Inferred Mineral Resource. Det er nettopp det mest usikre nivået. Det vil ingen investorer godta som grunnlag for å starte opp ei gruve. Likevel har nå Nome kommune starta behandlinga av hvor produksjonsanlegget skal ligge. Kanskje man heller kunne brukt litt krefter på å få rydda bort det radioaktivet avfallet som ennå ligger åpent og usikra etter at den forrige gruvedrifta stansa i 1965? 

Svein Lund
redaktør gruve.info

Forrige artikkelNammo trosser regjeringas bonuskutt
Neste artikkelTilbakeblikk – WHO og vaksinepass!