Endringene i IHR ble vedtatt i WHO

0

Og det er satt en dato for ferdiggjøring av pandemiavtalen.

I en historisk utvikling vedtok Verdens helseforsamling, årsmøtet for de 194 medlemslandene, i dag (1. juni) en pakke med kritiske endringer i International Health Regulations (2005) (IHR), og vedtok konkrete forpliktelser til å fullføre forhandlinger om en global pandemiavtale senest innen ett år.

Dette skriver WHO på sine nettsider.

Morten Walløe Tvedt kommenterer vedtaket på Facebook og skriver:

Det som overrasker meg størst med IHR er at ingen synes at makten som ligger til generalsekretæren er for omfattende og at det er behov for en demokratiseringsrunde i WHO.

En må lese nøye for å få taket på hva endringene innebærer. Her skal jeg se litt på noen av endringene:

IHR 2024 innfører en helt ny kategori med faresituasjoner:

Pandemi nødsituasjon (Art. 1). Makten til å avgjøre om det er en slik nødsituasjon legges til Generaldirektøren (Art. 12). Pandemisk nødsituasjon brukes også som rettslig term i Pandemiavtalens tekst (minst 6 steder). Det betyr at for å skape enighet om Pandemiavtalen, trenger en ikke å forhandle om triggerpunktet for å aktualisere forpliktelser, kan det samme vilkåret benyttes.

Generaldirektøren får også flere fullmakter i Art. 13.8, og delvis i 13.9.

Landene blir i anneks 1 forpliktet til å forske mer på virus og styrke overvåkningsdelen av om det utvikler seg sykdom.

IHR har etablert nye regler om «relevante helseprodukter». Dette er en av de største endringene. Helseprodukter er definert vidt, som “means those health products needed to respond to public health emergencies of international concern, including pandemic emergencies, which may include medicines, vaccines, diagnostics, medical devices, vector control products, personal protective equipment, decontamination products, assistive products, antidotes, cell- and gene-based therapies, and other health technologies;” (Art. 1) Denne definisjonen er vid. Særlig er det interessant å se at det omfatter celle- og genbaserte produkter. Det er litt uspesifisert hva dette innebærer.

I Art. 13 er det ulike reguleringer av ‘health products’, og flere andre artikler. Perspektivet er om tilgang til og tilgjengelighet av helseprodukter.

Reglene om helsesertifikat er bygget ut (Art. 18, 35, 36 og Anneks 6 og 7) Land skal ikke bruke andre helsesertifikater enn WHO sine. Viktige deler av reglene om sertifikater står i anneks 6. Det gjør at det er litt uoversiktlig å se reglene i sammenheng. Underveis i forhandlingene var det et forslag om at alle måtte ha digitale pass. Det er endret nå. Det stadig mulig å ha papirpass, og IHR setter regler om papirpass.

Landene har påtatt seg en generell forpliktelse om å jobbe mot misinformasjon og disinformasjon. Spørsmålet er hvordan denne forpliktelsen står seg mot ytringsfrihet og frihet i forskningen. «Each State Party shall develop, strengthen and maintain the core capacities for: […] (i) risk communication, including addressing misinformation and disinformation».

Nye IHR inneholder store endringer når det gjelder institusjonene. Landene må utpeke ett eller to forvaltningsorganer som er forpliktet til å gjennomføre IHR i landene (Art. 1 og 4). I Art. 4.2bis skal landene innføre lover som letter gjennomføringen av IHR 2024. Veien fra et vedtak i WHO til det blir bindende i nasjonal rett blir kortere og raskere.

Komiteen som skal følge opp gjennomføringen av IHR etableres, det presiseres at komiteens uttalelser ikke er bindende. Denne har bitt mye mildere gjennom forhandlingene.

Fulltekstendringene er i BOLD: International Health Regulations (2005).

Forrige artikkelIngen missiler fra Vesten kan redde Ukraina og Nato fra nederlaget
Neste artikkelKinas hær er klar til å samarbeide med Russland for å «forsvare internasjonal sikkerhet»