Bemerkning til Svein Lund: Klassekampen har sluttet å slåss mot kapitalismen

0
Klassekampen driver kampanje for havvindspekulanter som vil tømme lommebøkene til vanlige folk.

Svein Lund har rett og slett en briljant artikkel om naturødeleggelsene av Norge på steigan.no 31 mai 2014. Jeg er i tvil om det går an å skrive bedre om dette enn hva Svein Lund gjør. Gå inn og les.

Av Jan Hårstad.

Les: Bygge landet?

Det som forundrer meg meget er at Lund ser ut til å være i sjokk over at gammelredaktør og gammelmaoist Braanen skriver de mest horrible anbefalinger om hastverket med flytende havvind og vindmøller også, alt for arbeidsplasser og industris skyld naturligvis.

Åpenbart er Lund fremragende skolert i økologisk tenkning, men elendig skolert i den ideologisk-politiske utviklingen av Rødt og Klassekampen.

De aller første som agiterte for å gjøre Norge til en industriell verdensmakt innen havvind var Klassekampen med MIMIR i spiss. Det er mangfoldige år siden og det var på dette tidspunktet Manifest Tankesmie ledet av Magnus Marsdal fant ut at de skulle utbre professor Mariana Mazzucatos tenkning til Norge.

Les: Røkkes «grønne» selskaper har 10 milliarder i gevinst – uten å ha tjent ei krone

Hvem er nå denne damen som rødtere lanserte i Norge? Professor i økonomi i London og nært knyttet til World Economic Forum og verdensglobalismens apparat. På hennes webside kan vi lese at hennes «mission is to save capitalism from itself». Det handler ikke et sekund om å frata storborgerskapet deres makt og privilegier, men å modernisere kapitalismen for å redde de priviligerte.

Dette var det ikke bare Marsdal som syns var lysende tenkning, men også nevnte Braanen leverte en helside om damen med foto. Her viser han til at ikke bare han, men også Barth-Eide var begeistret for Mazzucatos tenkning.

Det ble da helt organisk at industrihøvding RØKKE delte ut en million kroner til Manifest Tankesmie for innsatser for fornyet kapitalisme og havvind. Og i den anledning ble Marsdal intervjuet i Aftenposten hvor han sa omtrent dette etter min hukommelse:

– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen.

Denne setningen kunne stått som overskrift for hele den epoken hvor Rødt fikk et nytt fyrtårn i danske Enhedslisten under teoretiker Pelle Dragstedt. Hans bok ble utgitt på Manifest Forlag.

Enhedslisten bygget seg gradvis om til et fullblods og åpent EU og Nato-parti og  dette ble da også modellen for Rødt. At man i enkeltsaker kan slenge med leppa litt bare bekrefter at vi her har å gjøre med hva på engelsk kalles «a left talking shop». Eller Sverre Løberg-svingen (Sverre Løberg var en ventreradikal politiker i DNA, red.) som Georg Johannesen i sin tid kalte det. Politiske Finter.

Rødt har lagt bort alle kritikk av Nato-EU og vestimperialisme og slått seg på  «mindre forskjeller» under krigersk kapitalisme. En styrer unna at krig er den aller beste måten for storborgerskapet til å berike seg på. Det er de som eier aksjene i våpenindustrien og statene fremmer militærindustrien som aksen i den vestlige økonomien. Det er folk og arbeiderklasse som får regninga. Helt uforståelig for krigsfraksjonen i Rødt. Krig bygger større forskjeller.

Jeg vet det er en kjepphest for meg, men den er viktig og bør gjentas. En kommer ikke et skritt videre i Norge uten at det skrives omfattende om den ideologisk-politiske utviklingen i Klassekampen og Rødt. Helt fra Syriza-epoken til Enhedslisten og til kosingen med Røkke-konsernet.

Terje Tvedts bok Det Internasjonale Gjennombruddet fra 2017 er et historisk storverk, men den handler om Norge generelt, omlegget til globalisme. Men det har også vært et prosjekt som Rødt og Klassekampen har stått for, men ingen har analysert utviklingen spesifikt.

Det er en av årsakene til at den formidable Svein Lund kan bli sjokkert. Det har han ingen grunn til.


Dette innlegget ble publisert av Derimot.no.

Forrige artikkelTakk for oss!
Neste artikkelTysk selskap forlanger vindkraft i norsk kommune
Jan Hårstad
Jan Hårstad er en norsk skuespiller. Han debuterte som Orm i Kristin Lavransdatter i sin elevtid ved Trøndelag Teater i 1960. Hårstad var ansatt her i 1964–1966, ved Rogaland Teater i 1966–1968 og ved Nationaltheatret fra 1968, avbrutt av fire sesonger ved Fjernsynsteatret i tillegg til gjesteroller ved teatre rundt om i landet. Hårstad har spilt i et stort klassisk og moderne repertoar. Han deltok i Nationaltheatrets oppsøkende gruppeteatervirksomhet i stykkene Svartkatten og Pendlere.