Rockefeller: Moderne medisin har røtter i rasehygiene

9. mai 2024

Rockefellerfamilien – farmasiens grunnlegger – var influert av visjonen om å kontrollere befolkningstallet. Dessuten å forbedre rasehygienen og å kontrollere utnyttelsen av naturressursene.

Av Einar Andreas Lund, hemali.

Rockefeller: Hovedformålet med rasehygiene/eugenikk, var å ta kontroll over evolusjonen og skape et genetisk supermenneske.

Med hjelp fra Fredric Gates, baptistprest og styreformann i Rockefeller Foundation, grunnla Rockefeller stiftelsen i 1901 the Rockefeller Institute for Medical Research. Det ble senere til Rockefeller University for biomedisinsk forskning.
John D. Junior Rockefellers rådgiver, legen Simon Flexner, ble instituttets første laboratoriesjef.

Flexnerrapporten la grunnlaget for for legestudiet

Flexner var mannen bak Flexnerrapporten (1910) finansiert av Carnegie Corporation. Den la grunnlaget for en standarisert legeutdannelse, med fokus på den vitenskapelige metoden. I praksis innebar det at konkurrende alternativer ble mistenkeliggjort eller forbudt, til fordel for den voksende legemiddelindustrien med patentbar, kjemisk medisin. Ofte fremstilt av oljederivat, som Rockefeller og deres allierte hadde store eierinteresser i.

En uhyre lønnsom industri som senere ble anvendt på mange andre områder.

Rockefeller var inspirert av “rasehygiene”

Lik mange andre i den tids overklasse på begynnelsen av 1900-tallet, var Rockefellerfamilien sterkt influert av visjonen om å kontrollere befolkningstallet, forbedre den sosiale hygienen og rasehygienen, samt kontrollere utnyttelsen av naturressurser.

Rockefeller Foundation var med å finansiere det tyske instituttet for rasebiologi.

Hovedformålet med rasehygiene/eugenikk, var å ta kontroll over evolusjonen og skape et genetisk supermenneske. Dette innebar at mennesker skulle fratas retten til å velge partner for å få barn, og heller overlate valget til eksperter. Slik skulle en forhindre fremtidige generasjoner i å degenerere i form av fysiske defekter og mental uhelse. En skulle heller avle fram “høyverdige” individer. .

Programmer for sterilisering i en rekke land

Obligatoriske steriliseringsprogrammer ble innført i flere stater. Det første i 1907 i Indiana, senere ble slike programmer spredt til andre deler av verden: til Danmark 1920, til Tyskland i 1933, til Sverige 1934-1977, til Finland 1935 og til Kina 1978.

Fra 1930 til krigsutbruddet, hjalp Rockefeller Foundation med å finansiere det tyske rasebiologiinstituttet Kaiser Wilhelm Institute of Anthroplogy, Human Heredity and Eugenics, grunnlagt i Berlin.

Etter andre verdenskrigs slutt hadde eugenikken/rasehygienen av velkjente grunner falt i vanry gjennom nazismen. Likevel fortsatte Rockefellerfamilien å støtte eugenikk-relaterte virksomheter under andre navn: “befolkningskontroll, familieplanlegging, genetikk og transhumanisme.”

Med strategiske donasjoner, ofte med krav om innflytelse og egne representanter i mottakernes styrer, har Rockefellers stiftelser virket som en usynlig hånd.

Fortjeneste fordekket som filantropi

Gjennom sine mektige stiftelser har Rockefellerfamilien kunnet unnvike kortsiktigheten som ellers finnes i den politiske og finansielle verden. Rockefeller kunne legge mer langsiktige planer. Ved metodisk å finansiere utvalgte virksomheter og samtidig fremstå som filantroper, bygget stiftelsene støtte for de forandringer de ønsket.

Med strategiske donasjoner, ofte med krav om innflytelse og egne representanter i mottakernes styrer, har Rockefellers stiftelser virket som en usynlig hånd. Stiftelsene har utøvet en diskret innflytelse over utviklingen i USA og den øvrige verden på en rekke områder: bank og finans, politikk, religion, media, utdannelse, energi, jordbruk, matproduksjon, helse, og medisin, teknikk og futurisme, befolkningskontroll og naturvern. Senere kom også klimaet.

Rockefellerfamilien eier og støtter de fleste grønne tenketanker i verden. Sammen med Rotchildfamilien styrer den også mye av oljeindustrien.

Kilde: Rockefeller, En klimasmart historia. Jacob Nordangard.

Siste artikler fra Hemali

– Tradisjonell par- og familieterapi virker ikke. Jeg har prøvd.
Korona: Myndighetene styrte folket med uvitenskapelig pisk.
Immunterapi, kreft og tarmflora: betydningen av vitamin D.

Denne artikkelen ble publisert av hemali.

Tillegg: Universiteter finansiert av Rockefeller:

Funding to universities by the Rockefeller Foundation

The Rockefeller Foundation has a significant reputation for international commitments and support, today focusing on social and environmental actions that include improving access to electricity, food, healthcare and economic opportunity.

A study of its giving between 2014-18 has revealed that 8% of its total giving ($788m) has gone to universities and higher education institutions around the world.
Our analysis has identified $65.6m has been disbursed in grants to 111 universities in 18 countries in the past five reported years.
US universities are the biggest beneficiaries. 81 American universities received 80% of Rockefeller university giving, totaling $52m. Year on year, giving to American universities has grown. In 2014, 58% of Rockefeller’s university grants went to US institutions – by 2018, it had increased to 92%.
UK universities are the next biggest beneficiaries. Seven institutions received $5.2m in the past five years, or 8% of all Rockefeller university giving.
South Africa is the next biggest group of beneficiaries receiving 4% of Rockefeller university giving.
The single biggest university beneficiary of Rockefeller funding is Harvard. It has received $9.7m between 2014-18 – 15% of all Rockefeller university giving.
City University of New York (CUNY) is the second biggest recipient ($9.6m) while Columbia University is third ($4.2m).
The top 10 university beneficiaries received 65% of Rockfeller university giving ($42m). They include some of the biggest names in higher education – Harvard, Columbia, New York, Stanford, MIT, Cornell and Oxford.
Regionally, Europe is the second biggest regional beneficiary – 90% of European giving heads to the UK.
African universities are the third biggest regional beneficiary – eight universities in six African countries received $3.7m. 68% of African funding goes to South Africa.