oss 100 kroner!
Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
8. mai 2024.
Tilfellet Morten Kinander bør få en omtale. Hans utspill i løpet av pandemien kommer kanskje til å stå seg i historiebøkene, litt ettersom hva slags samfunn vi i fremtiden vil få. Får vi et samfunn à la Aldous Huxleys Brave New World og George Orwells 1984 vil Kinander være omtalt i historiebøkene som en folkehelt (eller kanskje mer som en statshelt) og pionér, men klarer vi en gang i fremtiden å snu den pågående trenden vil nok omtalen ikke bli like rosende.
Morten Kinander er professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. Han har ila pandemien blant annet gitt oss følgende overskrift i VG:
Kronikken bør leses i sin helhet, her på vg.no, og her på BI.no, men jeg velger å trekke ut dette sitatet:
Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg.
Innlegget hans er jo smått sensasjonelt, ut fra flere perspektiver. Hans beskrivelser av pandemien, samt alt det medisinske og det som gjelder vaksinen er nesten 100% galt, i hver eneste setning. Det er å nå én ting, men det mer sensasjonelle er de samfunnsmessige implikasjonene han forfekter. Det at den norske stat i et felles dekrét gjeldende alle borgere skulle tvinge befolkningen til å medisinere seg med en eksperimentell medisin som superkorporasjonene i Big Pharma tjener enorme pengesummer på, og hvor den som motsetter seg dette blir utstøtt fra deler av samfunnet og til og med straffet, er jo per definisjon den totale samfunnsdestruksjon. Og strengt talt en variant av et fenomen som begynner på f og slutter på ascisme.
Men det at han får gjøre det uimotsagt er nesten det mest sensasjonelle. For å presisere – at han får lov å forfekte den totale destruksjonen av samfunn og demokrati er ikke det sensasjonelle, det er det nemlig anledning til i et fritt demokratisk samfunn. Det er at det får stå uimotsagt og ikke skaper bølger i befolkningen eller innen akademia som er det sensasjonelle her.
Hvis vi leser hos Civita står følgende om Kinander:
Morten Kinander har arbeidet som jurist i Civita i perioden 2011-2015. I denne perioden jobbet han blant annet med spørsmål om forholdet mellom statlig makt og næringslivets rammevilkår, menneskerettigheter og rettssikkerhet. (mine uthevinger).
Det er jo spenstig at en professor med arbeidsfelt innen menneskerettigheter og rettssikkerhet står for slike meninger og ytringer. Det er som sagt videre sensasjonelt at han slipper unna med det uten å måtte svare for uttalelsen. Jeg er av den mening at slike ekstremistiske og sensasjonelle utspill og meninger bør avstedkomme en akademisk bevegelse eller aktivitet av noe slag. Hvis det gjør det har det jo en slik ekstremistisk uttalelse helt klart en nytteverdi i et samfunn. Det er det vi har akademia for!
Vi purret på Kinander omtrent én gang i måneden i et drøyt halvår, hvor vi spurte ham om han kom til å beklage uttalelsene sine eller om han fortsatt stod for dem. Til slutt måtte vi påpeke hans rolle som professor og at han faktisk har et akademisk ansvar i dette:
Hei. Da får vi nesten komme med en “høst-purring”.
PS du som professor i akademia, og etter de uttalelsene du kom med i
pandemien, har strengt talt ikke anledning til å bare la være å svare på
dette. Det følger visse forpliktelser både av å være i akademia og ikke
minst av å være professor.
Vi var jo spent på om det da ville komme en redegjørelse for hans ståsted, la oss kalle det en akademisk fundert redegjørelse. Han svarte dette:
Du skal altså avkreve meg unnskyldinger uten å presentere deg med et navn engang. Det vitner om et spesielt selvbilde.
Dette var jo litt på siden av saken, så vi skrev:
Denne saken handler ikke om meg eller mitt selvbilde. Den handler om noe mye mer viktig. Jeg eller andre bak denne henvendelsen krever ikke unnskyldninger. Personlig mener vi naturligvis det hadde vært på sin plass med beklagelse (hvis det er slik at du selv synes det er noe å beklage), men det vi primært er ute etter er i det minste en refleksjon og eventuell kommentar fra din side om dette faktisk er noe å beklage, eller om du fortsatt står ved disse synspunktene og uttalelsene.
Vi synes som du skjønner at dine uttalelser var ganske sensasjonelle, og det må vel sies at det derfor kanskje kreves en del å forsvare dem. Men kanskje er det mulig å forsvare dem, selv om vi ikke helt klarer å se det? Uansett – det vi er ute etter er din kommentar til akkurat dette.
Denne ble ikke besvart, og vi innså at vi måtte nøye oss med det “akademiske” svaret om mitt selvbilde. Vi spurte derfor BI sentralt om dette hadde avstedkommet noen faglig (akademisk) aktivitet av noe slag om disse temaene. Kommunikasjonsdirektør Yngve Kveine svarte på vegne av BI dette:
Ved alle utdanningsinstitusjoner praktiseres det faglig frihet. Dette innebærer at fagpersoner deltar i samfunnsdebatten som enkeltpersoner. Det er ikke institusjonen som uttaler seg.
Aktører som er uenige i den enkeltes ytringer, kan ta til motmæle i det offentlige rom.
Jeg er ikke kritisk til det Kveine svarer. Men jeg opprettholder at jeg finner det pussig at ikke Kinanders utspill hadde avstedkommet noe akademisk reaksjon i institusjonen, noe jeg ville ansett som en selvfølge i et levende akademisk miljø. Derfor skrev vi:
Takk for svar. Og vi anerkjenner også din korte redegjørelse/begrunnelse, for en slik absolutt akademisk frihet er også noe vi holder høyt.
Men siden uttalelsene til Kinander har såpass enorme implikasjoner (faktisk avviklingen av rettsstaten og demokrati) hadde vi sett for oss at det var en mulighet for at hans uttalelser avstedkom noen akademiske etterspill, men det skjønner jeg at ikke er tilfellet? Kunne det vært et poeng å fått til?
Denne ble heller ikke besvart.
Nå er det ikke slik at Kinander var alene om slike uttalelser, det var flere andre “samfunnsfilosofer” i sving, blant annet en som leverte en slik salve i VG:
Dette er professor i filosofi Espen Gamlund fra Universitetet i Bergen. Vi sendte ham også en epost med spørsmål om en kommentar på noen spørsmål, men den har ikke blitt besvart selv etter purringer.
Blir spennende å se om Gamlund og Kinanders moral- og rettsfilosofi blir den nye vinen i fremtiden, slik at Huxley og Orwells verker transmuterer fra å være fiksjoner til å bli dokumentarer. Vi er i hvert fall i godt driv i den retning.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
