Regjeringen 2010
Krigshistorien er en betydelig del av Norges og Russlands felles erfaringer. Erfaringer som danner en del av grunnlaget for forholdet mellom de to nabofolk.
I dag kjennetegnes relasjonene mellom Norge og Russland av en bredde og dybde – utenrikspolitisk, økonomisk, kulturelt og mellomfolkelig – som vi aldri har hatt tidligere. Det er ikke minst en ny giv i kultursamarbeidet, illustrert gjennom den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeid i nordområdene.
Kulturminister Anniken Huitfeldt. Utenriksminister Jonas Gahr Støre Oslo, april 2010
Fylkesordfører Bønå 2024
Nyvalgt fylkesordfører, Hans-Jacob Bønå (H), ønsker at Volodymyr Zelensky kommer til 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark. I sin tale under konstitueringen av nytt fylkesting for Finnmark viste han til at den første offiseren som kom til Kirkenes den 25. oktober 1944 var ukrainsk. Bønå ønsker dermed ingen russisk deltakelse som ved tidligere frigjøringsjubileer.
Jeg inviterer Zelenskyj for å vise vår støtte til det ukrainske folk og deres frihetskamp. Jeg vil også sette et fokus på at vi som nasjon har mye å takke Ukraina for. Satt i perspektiv er det ikke lenge siden ukrainske soldater sloss for å frigjøre Norge fra nazistenes herjinger her oppe. Det ønsker jeg å anerkjenne. Nå er de selv under angrep fra en totalitær stat og trenger vår hjelp, sier Finnmarks fylkesordfører.
Jeg har selvsagt all mulig forståelse for at president Zelenskyj utkjemper en krig i dette øyeblikk og er under et press få av oss kan fatte, men jeg håper selvsagt at han, eller noen han utpeker, vil markere frigjøringa i Øst-Finnmark sammen med oss i høst, sier Bønå.
Invitasjonen ble sendt via den ukrainske ambassaden fredag den 9. februar og er bekreftet mottatt.
Sånn som Russland har agert ovenfor et naboland er en gjentagelse av det dessverre umulig. La meg understreke: det er Russland som selv har stilt seg slik at en invitasjon til markeringen ikke er mulig, sier fylkesordfører i Finnmark, Hans Jacob Bønå (H) til VG.
For fem år siden var Russland invitert som æresgjester da det var 75 år siden frigjøringen.
Russlands ambassadør til Norge reagerer kraftig og skriver i en e-post til VG at han er opprørt over uttalelsene av fylkesordføreren.
– Forvrengingen av heltedåden til Sovjetunionens statsborgere under Den andre verdenskrig, inkludert de som deltok i frigjøringen av Nord-Norge, er anti-historisk og uakseptabel, skriver Teymuraz Ramishvili.
Frigjøringsmonumentet i Kirkenes
På Haganeshaugen i Kirkenes, byens høyeste punkt, står en to og en halv meter høy bronsestatue på granittsokkel. Frigjøringsmonumentet, eller Russermonumentet som statuen kalles på folkemunne i Sør-Varanger, ble reist av norske myndigheter til minne om «Sovjetsamveldets tapre soldater» som frigjorde Kirkenes i 1944.
Hvem er Zelensky ?
Bandera er “cool”
«He was one of those who defended the freedom of Ukraine»There are indisputable heroes. Stepan Bandera ((1909–1959) is a hero for a certain part of Ukrainians, and this is a normal and cool thing. He was one of those who defended the freedom of Ukraine. But I think that when we name so many streets, bridges by the same name, this is not quite right«.
Ødeleggelse av monumenter
Den ukrainske regjeringen bruker millioner på monumenter og gater for å hedre nazi-kollaboratører og nyfascister.
General Vatutin.
Ukrainas hovedstad Kiev ble i 1943, befridd fra nazi-okkupasjonen av tropper fra Den røde armé, under general Nikolai Vatutins ledelse.
«Til general Vatutin fra det ukrainske folk».
Generalen ble velfortjent ansett som en helt; blomster fra Kievs befolkning lå alltid ved monumentet.
Og nå, i våre dager (2023), i året som markerer 80-årsjubiléet for Kievs frigjøring, ble monumentet over Vatutin demolert. Med denne rivingen vanhelliget Kiev-myndighetene også hans grav.
General Vatutins Aveny, oppkalt etter han som bidro til Kievs frigjøring fra nazismen, ble omdøpt til Roman Sjukhevytsj’ Aveny, en ukrainsk fascist. På tidspunktet for Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen, i juni 1941, tjente Sjukhevytsj som medlem av den tyske bataljonen Nachtigall, en underavdeling av Abwehr (den tyske hæren Wehrmachts militære etterretning), som besto av ukrainske nazi-kollaboratører.
Det som i Kiev tidligere var «Moskva Aveny» ble omdøpt til Stepan Banderas Aveny – etter en annen ukrainsk nazi-kollaboratør, som var leder av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, OUN (b), som under den andre verdenskrig «ble berømt» for hans kollaborering med de tyske nazistene, og deres folkemordmassakrer av den polske og jødiske befolkningen. Under andre verdenskrig døde mellom 40 000 og 100 000 polakker i denne regionen vest i Ukraina. De ble «brutalt drept av ukrainske nasjonalister», Bak massakrene sto ingen andre enn krigere fra Ukrainas opprørshær (UPA), militsen til Stepan Bandera. I Ukraina blir UPA nå hyllet for å ha kjempet for Ukrainas uavhengighet, men militsen deltok også i massakre på jøder og polakker og samarbeidet i en periode med Nazi-Tyskland.
Ødeleggelsen av monumenter over Den røde armés soldater, som frigjorde Ukraina og Europa fra fascismen, pågår over hele Ukraina. I noen byer, som Tsjernivtsi, Rivne og mange andre, blir de revet, og noen steder blir de fullstendig sprengt i lufta, som det eksempelvis ble gjort i Nikolaev.
Den nåværende regjeringen i Ukraina ødelegger fullstendig alt som på en eller annen måte kan forbindes med Russland, som det meste av Ukraina var del av i hundrevis av år – til og med monumenter og gater som ble navngitt til ære for verdenskjente forfattere – som Leo Tolstoj. Monumenter over den russiske poeten Alexander Pusjkin, over forfatterne Nikolai Ostrovskij og Maxim Gorkij, testpiloten Valery Tsjkalov og mange andre.
Den ødelegger også alt som er relatert til den 70-år-lange sovjetperioden av Ukrainas historie, og til sosialisme og venstreorientert ideologi generelt. Gater oppkalt etter Karl Marx og Friedrich Engels har for eksempel fått nye navn, monumenter over dem har blitt revet, sosialistiske og kommunistiske symboler – fra det røde flagget og til framføringen av «Internasjonalen» – er forbudt. Likeledes er alle venstreorienterte partier forbudt i Ukraina, deriblant partiet Venstrekreftenes enhet.
https://war.ukraine.ua/articles/ukraine-during-wwii-a-myth-of-the-great-patriotic-war
«Europadagen»
I Ukraina var det tidligere 9. mai som var den store Seiersdagen, men de har flyttet sin markering til 8. mai. Nå gjør president Zelenskyj 9. mai om til Europadagen – slik det også er i EU og andre europeiske land.
– I dag har jeg skrevet under på presidentdekretet og hvert år fra i morgen av vil 9. mai være dagen da vi feirer vårt historiske fellesskap, fellesskapet med alle europeere som beseiret nazismen og som vil beseire russismen, sier Zelenskyj.
Endrer navn på 8. mai også
Han sier at dagen skal bli kalt Europadagen. Zelensky påpeker at «Europa har støttet Ukraina i ni år siden Russland startet krigføringen i Øst-Ukraina – og i 439 dager siden den fullskala invasjonen».
EU markerer Europadagen i forbindelse med Schuman-planen, da Frankrikes utenriksminister Robert Schuman 9. mai 1950 foreslo kull- og stålunionen som er EUs forløper.
Zelensky omdøper også 8. mai til «Minnes- og seiersdagen over nazismen».
https://www.wsws.org/no/articles/2023/03/15/wdtz-m15.html
Historieomskrivning med problematiske helter
25. oktober 1944
Den Røde Arme og frigjøringen av Finnmark.
Frigjøringen av Øst-Finnmark under andre verdenskrig ble gjennomført av sovjetiske soldater høsten 1944. Norge hadde siden våren 1940 vært okkupert av Nazi-Tyskland. I oktober 1944 angrep sovjetiske tropper fra den røde armé de tyske stillingene ved Ishavsfronten langs Litsa-elven øst for Petsamo, og rykket videre inn i Finnmark. Framrykkingen fortsatte fram til slaget om Kirkenes 25. oktober, da sovjetarmeen kjempet seg inn i en istykkerskutt og brennende by.
Sovjetiske krigsfanger i Norge
Det største tapet på norsk jord
Omkring 13.700 sovjetiske krigsfanger døde under oppholdet i Norge, dermed var dette den enkeltgruppen som hadde størst tap på norsk jord. Flere enn nordmenn gjennom hele krigen. 10.000 nordmenn mistet livet.
Den 22. juni 1941 angrep den tyske hæren Sovjetunionen. Med angrepet fulgte en nådeløs krig. Nærere seks millioner sovjetiske soldater og mange sivile ble tatt til fange i tiden etter angrepet og frem til februar 1945. Over tre millioner av disse krigsfangene døde i tysk fangenskap.
I løpet av 1941-45 ble omlag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge.
Størsteparten av disse fangene var soldater fra den Røde Armé mens omkring 7000 var sivile sovjetiske borgere. Av disse var nærmere 1400 kvinner og 400 barn.
Fornedrelse, umenneskelig slit, sult og død preget tilværelsen til de sovjetiske krigsfangene i Norge. Likevel hadde fangetilværelsen også lyspunkter. Samhold blant fangene og kontakt med nordmenn utenfor piggtråden ga styrke.
Slaver på norsk jord
De sovjetiske krigsfangene ble brukt som slavearbeidskraft av den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Soldater som var blitt tatt til fange under kamper på Balkan og i Sovjetunionen ble satt til å arbeide på tyskernes omfattende byggeprosjekter. Etter ordre fra Hitler gjennomførte den halvmilitære organisasjonen Organisation Todt en rekke slike prosjekter i Norge og Danmark.
Legitim president?
Presidentperioden til Zelensky utløper denne uka. Zelensky har bestemt at det ikke skal holdes valg så lenge unntakslovene gjelder. Det betyr i realiteten at han kan sitte til krigen er over. Bestemmer USA at krigen er over om 10 år, så blir Zelensky sittende som president i 10 år. Dette er ganske uvanlig for et demokrati som vesten ynder å kalle Ukraina. Usikker på om fylkesordfører Bønå har tatt sikte på at Zelensky ville ha vunnet valget om han hadde utlyst et valg? Det vet ikke fylkesordføreren. Zelensky har forbudt alle opposisjonspartier. Men, gitt at Zelensky ikke var president etter denne uka hva ville fylkesordføreren gjort da? Fortsatt invitert Zelensky? Det kunne jo hende at den som vant valget ikke ville være i fylkesordførerens smak? Hva skulle fylkesordføreren da gjort? Hva hvis Ukraina må kapitulere før 25. oktober? Han hadde jo bestemt seg for å ikke invitere russere. Kanskje kommer Kongen? Han er heller ikke invitert. Kanskje må fylkesordfører Bønå stå alene- med skammen og minnes Bandera.