Økt militarisering betales av velferden

0
Krigsindustrien sluker enorme ressurser, mens kampen mot miljøødeleggelsene avspises med småpenger. Illustrasjon: Shutterstock.
Av Harald Reppesgaard.

For to uker siden reviderte regjeringa budsjettet for 2024 som er i alt på 1850 milliarder.

Regjeringa mener at det er nødvendig å spare penger og effektivisere der det er mulig i disse «trange tider» for landet. Det er snakk om tøffe prioriteringer i økonomien men det er to områder det forsikres at høyere investeringer er nødvendig: Helse og forsvar. Hvor disse økte investeringene skal tas fra sies det ingenting om.  I følge SSB utgjorde i 2023 de største utgiftspostene helse, sykepenger, pensjon og sosiale ytelser, helsetiltak som tok vel 60% av statsbudsjettet. Dertil er det rammetilskudd til kommunene på 204 milliarder. Utgifter til forsvaret var 76 milliarder, ca. 13%. Alle medier og partier gir full støtte til den enorme økningen av militærutgiftene som regjeringen har foreslått. Det reviderte budsjettet for 2024 økte posten med ytterligere 7 milliarder til fra 91 til 98 milliarder. «Hjelp» til Ukraina skal økes i år med 7 milliarder. Helse fikk snaue 2 milliarder ekstra for «å fjerne helsekøene». I de nærmeste årene pøses 600 nye milliarder til militærvesenet. I alt skal det brukes 1624 milliarder innen 2036! 

Økningen må tas fra resten av postene på statsbudsjettet som var snaue 27% i 2023. Det vil si utdanning, barnevern, kultur, næring, ordensvesen, miljøvern, bolig og nærmiljø m.m. Helse skal prioriteres men pensjoner og sosiale ytelser er ikke fredet og skal da kunne brukes som salderingspost?  Kanskje mange tall å holde styr på for oss men de viser med tydelighet at i Norge trumfer våpen og opprustning det meste.

Vår politiske elite og partiene på Stortinget har full tillit til statsministerens besvergelser om at opprustning og den sterke økningen av militærbudsjettet ikke skal gå ut over noe i samfunnet. Renta skal ikke opp, prisstigningen vil gå ned, lønningene og pensjoner gå opp. Velferden skal ikke berøres. Allerede i dag er det underfinansiering av sykepenger, uføretrygd, barnetrygd og minstepensjon som har ført til en økende kløft mellom fattige og de enormt rike.

Statlige overføringer til kommunene er så små at flere kommuner er «konkurs» og må kutte i sine budsjetter. Hele den europeiske økonomien er i resesjon med nedbygging av industri og avvikling av landbruket for å redde kloden fra «å koke». Krigen i Ukraina vil i mange år sparke beina under den økonomiske utviklingen i Europa og Norge slipper ikke unna til tross for oljemilliardene våre. Det er vanlige arbeidsfolk, trygdede og pensjonister som skal betale for et gigantisk opprustningsvanvidd og penge- og våpendonasjonene til en tapt krig i Ukraina.

I debatten den 14. mai om budsjettet kom det fram i en SIFO-rapport av forsker Christian Poppe at nå er ca. 50% av befolkningen i risikogruppen som kalles «utrygge». De frykter framtida og evnen til å betale lån og andre utgifter. I det siste året er gjennomsnittsinntekten gått ned med 13 000 kr. Den største risikogruppa nå er pensjonister og barnefamilier som utgjør 20 % av befolkningen. Fra 2020 til i dag har utryggheten økt fra 36% til 49%. De utrygge har betalingsproblemer og de i krise som lever på stønader har nesten ikke råd til å ha mat på bordet. Poppe sa rett ut at denne økonomiske politikken har ført til «en skade som er vanskelig å reparere».

De partiene som skulle svare for seg var AP (Moflag) Rødt (Sneve Martinussen) og Høyre (Brun). Som forventet kom det ikke en kommentar om de ekstra milliardene til våpen og krig fra noen.  Kritikken gikk på at det var ikke gjort nok for folk og tiltakene kom for seint. Rødt hadde ikke andre krav enn en annen fordeling i økonomien.

Hvordan og fra hvor pengene skulle framskaffes til krigsbudsjettet var aldri tema. Aldri hørte vi noe om utviklinga under kapitalismen fra Sneve Martinussen. Aldri noe om klassesamfunnet og klassekamp som drivkraft for et nytt samfunn. Tvert om bedyret hun at hun ikke var kommunist som den utskjelte RU-lederen Amrit Kaur framsto som da hun kalte Stoltenberg, Støre og Tangen «terrorister». I Rødt kunne man ellers få lov til å påstå å være det ene eller det andre. Alle velkomne. Selv er Sneve Martinussen «sosialist». Hva slags sosialist hun er og hva sosialisme det er snakk om kom aldri til utrykk. Man forventer ikke et foredrag om temaet i et kort TV-program. Det er allikevel en standard i Rødts offentlige opptreden og aldri nevne ordet «sosialisme», men de forventer at alle skal ta det for et slags demokratisk venstresosialistisk parti. Hva nå enn det kan være?

Regjeringas og statsministerens uendelige mantra at vi skal kunne bevare velstanden i framtiden er det ingen grunn til å tro på. Man kan ikke garantere for en god helse- og sosialpolitikk samtidig med å delta i en grenseløs opprustningsspiral etter krav fra USA og NATO. Spesielt når det ikke kommer ett motkvekk fra SV eller Rødt som kaller seg «venstreside» i opposisjon.

Vi krever at folk blir gjort klar over hva det koster oss alle når vi skal følge Stoltenbergs mantra om at «Våpen er veien til fred». Våpenkappløp fører til utarming av samfunnets ressurser og økonomi. All historie viser: Opprustning og våpen fører til krig og angriper velferden til alle.

Forrige artikkelHvordan kan vi avsløre ondskap når konsensustrollene lider av tillitspatologi?
Neste artikkelBenjamin Netanyahu – et ferskt skoleeksempel på kriger- og overmenneskementaliteten i oss