oss 100 kroner!
Av Kirsten Engelstad, forlegger og Knut Vadla, fiskerbonde, lærer, blåskjelldyrker.
Norge er verdens 8. versting når det gjelder klima- og miljøforurensning fra tråling. Det skrev «The Guardian» 17. mars 2021 og slo også fast at: «Bunntråling slipper ut like mye CO2 som hele verdens flytrafikk». Avisen refererte fra en artikkel i forskningstidsskriftet «Nature» samme dag. 26 internasjonale forskere (Sala et al.) stod bak forskningen i «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate».
Det årlige CO2-utslippet fra bunntråling i norske havområder er på om lag 26,1 millioner tonn CO2. Utslippet registreres ikke i norsk klimaregnskap, selv om det er like stort som norske utslipp av CO2-ekvivalenter fra innenlands industri og bergverk, vegtrafikk og flytrafikk til sammen. Norske klima- og miljøorganisasjoner og politiske partier er helt tause. I Danmark viste derimot en spørreundersøkelse, utført i september 2022 på vegne av Danmarks Naturfredningsforening, at 3 av 4 dansker er imot bunntråling i havet omkring Danmark.
Allerede i 2008 foreslo en forskningsrapport fra FN, «In Dead Water», et globalt forbud mot tråling. Det er når korallrev og havbunnen ødelegges av bunntråling at enorme mengder lagret CO2 slippes ut i havet. Den økte surhetsgraden truer livet i havet og reduserer havets evne til å absorbere CO2-ekvivalenter fra atmosfæren. Flere forskere har påpekt at det foreløpig er vanskelig å måle helt nøyaktig den del av karbondioksid (kjemisk formel: CO2) fra havbunnen som ender i atmosfæren. Det kan likevel ikke være tvil om at utslippene er veldig høye og at det er feil å utelate disse CO2-utslippene fra Norges klimaregnskap.
I dag er bare 7 prosent av havet vernet, og mindre enn 3 prosent har høyt vern. Sala et al. dokumenterte at tråling årlig pløyer opp 2,6 millioner kvadratkilometer av havbunnen. Dette er 1,5 ganger større enn landområdet til India. Og det skjer årlig. Korallrev som trenger hundrevis av år for å vokse opp igjen, ødelegges. «Husene» til fisken ødelegges. Fiskeyngel, fisk som er for liten til å selges, og annet liv på havbunnen drepes.
Som del av EUs «Strategi for biologisk mangfold 2030» arbeider EU med å utvikle en «Aksjonsplan» for å beskytte fiskeressurser og havets økosystemer. I 2022 etablerte trålermilliardærer i 14 EU-land og Norge organisasjonen EBFA (European Bottom Fisheries Alliance) som arbeider for å hindre et mulig EU-forbud mot bunntråling.
Et resultat av ulovlige kjøp og salg av fiskekvoter og av at Deltakerloven er ignorert, er at vi har fått mektige norske trålermilliardærer. Ifølge statistikken fra Fiskeridirektoratet av 16. februar 2023 er maktstrukturen slik: 5.100 fartøy i merkeregisteret fisket for 29 milliarder kroner i 2022. Av disse 29 milliarder kroner, fisket de 200 trålerne på toppen av listen for 20 milliarder kroner og landet i gjennomsnitt fisk og skaldyr for hundre millioner kroner hver. De øvrige 4.900 fartøyene fisket i gjennomsnitt for 1,8 millioner kroner hver.
Norges totale registrerte utslipp av CO2-ekvivalenter var ifølge Statistisk Sentralbyrå på 48,9 millioner tonn i 2022. De årlige uregistrerte norske utslippene av CO2-ekvivalenter fra bunntråling på ca 26,1 millioner tonn registreres ikke, selv om de utgjør ca. 1/3 av de totale norske utslippene. De er nesten like store som de samlede registrerte utslippene i 2021 på 27,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk innenlands industri og bergverk (11,7 millioner tonn) og vegtrafikk (8,7 millioner tonn) og luftfart, sjøfart, anleggsmaskiner m.m (7,5 millioner tonn)! Norge kan altså lett nå sine mål for klimakutt hvis Regjeringen forbyr bunntråling. Derfor fremstår det som tafatt at statsminister Jonas Gahr Støre uttalte til Aftenposten 3. oktober 2023, før fremleggelsen av Statsbudsjettet 2024: «Nå har vi en grundig og troverdig plan for å nå våre klimamål fram til 2030». Støre vil nå klimamålene med et kutt på 6,4 millioner tonn CO2-utslipp innen 2030, blant annet ved å heve drivstoffavgifter for bensin og diesel ytterligere og øke innblanding av biodiesel.
Et forbud mot tråling kunne ha betydd et kutt ca. fire ganger større enn Regjeringens forslag i Statsbudsjettet. Dessuten ville en satsing på et kystnært sjarkfiske, når fisken som voksen kommer inn for gyting, ført til langt større mengder fanget salgbar fisk, tusenvis av gode meningsfulle arbeidsplasser og nytt liv til en rasert kystkultur. Det ville bli en vinn-vinn situasjon for klima, for livet og miljø i havet og for folket på kysten. Med avvikling av det ulovlige kjøp og salg av fiskekvoter vil dessuten hele det norske folk få billigere fisk.
Norges kystlinje er den nest lengste i verden og vårt havområde er så stort at ca. 9/10 av Norge ligger under havet. Vi burde føle et spesielt ansvar for en politikk som samsvarer med FNs bærekraftsmål nr. 14 «Livet i havet», nr. 13 «Stoppe klimaendringene» og nr. 11 «Bærekraftige lokalsamfunn».
Kirsten Engelstad, forlegger
Knut Vadla, fiskerbonde, lærer, blåskjelldyrker
