Gjeldsveksten i Norge er bekymringsfull, mener Jens Skancke Presthus, som frykter at renter og inflasjon kan bite seg fast på et høyt nivå. Dette skriver han om i Finansavisen.
Han fortsetter:
Etter finanskrisen gikk private bedrifter og husholdninger i mange land gjennom en periode med lav gjeldsvekst. I USA, Storbritannia og Spania har gjeldsgraden relativt til BNP og inntekt falt betraktelig. I Norge, derimot, har bedrifter og husholdninger nesten ikke gjort annet enn å øke gjeldsbyrden de siste 15 årene. Dette kan fort bli et stort problem om noen år. Husk at gjelds- og finanskriser som regel starter i privat sektor, ikke offentlig.
En direkte konsekvens av Norges raskt voksende private gjeldsmengde – samt laber lønnsvekst over de siste 15–20 årene – er at norske bedrifter og husholdninger bruker en rekordstor andel av inntekten sin til å betjene gjeld: Opp fra 28,5 prosent i 2022 til 34,3 prosent i september 2023, ifølge tall fra the Bank for International Settlements. Andelen er nå større enn før finanskrisen, til tross for at rentene er lavere i dag. Den er også mye større enn i de fleste andre land.
Tverrpolitisk enighet om en vanvittig politikk
Dette er fortellinga om ei varslet krise. Partiene på Stortinget er enige om å føre en vanvittig politikk. De øser ut mange titalls milliarder til en uhjelp som ikke har noe dokumentert effekt annet enn å bygge selvbildet deres og interessene til bistandsorganisasjonene. De pøser også ut titalls milliarder til vaksineindustrien, som bruker dem til å øke fortjenestene sine. Lockdownpolitikken kostet hundrevis av milliarder. Støtten til NATOs krig mot Russland vil koste over 100 milliarder, penger som stort sett går til amerikansk våpenindustri. Det «grønne skiftet» er et enormt pengesluk, og igjen havner milliardene hos de rike og de vanlige mistenkte. Norges bank jobber overtid med å ødelegge den norske krona, og Oljefondet kan naturligvis ikke brukes til fordel for norske innbyggere, men derimot for Wall Street.
Vi kunne hatt billig strøm til alle, men lojaliteten til EU og energispekulantene gjør den billige norske vannkrafta svindyr.
Og direktørsjiktet får sin belønning, slik som i Telenor og DNB:
Å føre en næringspolitikk som bygger landet eller en boligpolitikk som kunne sørge for at vanlige folk har råd til en god bolig, faller dem ikke inn en gang.
Hundretusener av mennesker rammes allerede hardt av denne politikken, og flere vil det bli. Fagbevegelsen har ikke vist noen evne til å ta opp kampen mot dette, men er sjøl med på den. Og det finnes ingen venstreside som er interessert i å føre klassekamp, så dette vil bli tøft før det snur en gang.