oss 100 kroner!
Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 75 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin.
Rapporten er publisert av NTB Kommunikasjon.
Fair Group skriver videre:
– April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt – flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection.
I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 75 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent.
Gigakonkurser i bygg og anlegg
Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor.
– Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter, sier Aandalen.
I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud.
Konkursvekst i flere bransjer
I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs. Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under.
– Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile, sier Aandalen.
I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47).
Kommentar: Fire år med krig mot norsk arbeidsliv
Konkursene er fortellingen om et varslet mord. Da regjeringa Solberg stengte norsk økonomi 12. mars 2020 var det et generalangrep på norsk økonomi, norske bedrifter og norske arbeidstakere. Mange bedrifter gikk konkurs eller fikk svært alvorlige problemer under koronavanviddet, og selv mange av de som overlevde gjorde det med store skader på egen økonomi i form av svekket marked, økte kostnader og større gjeld.
I over to år ble norsk økonomi tappet for hundrevis av milliarder kroner gjennom denne totalt feilslåtte politikken, som riktignok hadde støtte fra alle partier og 99% av norske medier.
Og så førte denne politikken til økning av rentene på bakgrunn av den internasjonale finanskrisa. Etter ti år med noe nær nullrente har rentene blitt drevet i vært til et nivå mange bedrifter og forbrukere ikke tåler. Så fører Norges Bank en krig mot krona som gjør at alle importerte innsatsfaktorer i norsk økonomi blir dyrere. Så fører regjeringa en kraftpolitikk som driver størmprisen fra 30 åre per kWh til i verste fall det tidobbelte. Dette rammer bedriftene og forbrukerne. Forbrukerne taper kjøpekraft og dette rammer også bedrifter som selger direkte til forbruksmarkedet. Og det rammer boligbygginga og bedriftene i byggebransjen.
Og titalls milliarder som kunne vært brukt til å styrke norsk økonomi og arbeidsliv blir gitt bort til våpenindustrien og det korrupte regimet i Ukraina.
Man skal ikke komme og være forbauset over at dette går galt. Dette er en villet politikk, og det er noen få finanskapitalister som er dem som i første rekke tjener på dette, samt våpenindustrien og de spekulantene som vet å karre til seg de milliardene som regjeringa øser ut av statskassa under navnet «det grønne skiftet».
Det merkelige er at fagbevegelsen og de politiske partiene som sier at de jobber for arbeidsfolks interesser ikke bare lar dette passere, men også langt på vei støtter denne politikken.
