oss 100 kroner!
Norsk studie viser en sammenheng mellom høye nivåer av PFAS i blodet, tidlig menstruasjon og hormonell ubalanse.
Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot de kommende generasjoners helse. FHI har igjen fremmet forslag for Helse- og omsorgsdepartementet om at prøver fra mennesker må samles inn jevnlig.
Det ble foretatt innsamlinger i 2016 og 2017 og disse var svært nyttige. Vi har jevnlig innsamling av prøver av mose og fisk, men ikke fra mennesker. Det er minst like relevant å ha prøver som kan si noe om det som faktisk er i oss, ikke bare rundt oss, sier Line Småstuen Haug som er prosjektleder for det som kalles Miljøbiobanken hos Folkehelseinstituttet (FHI).
Departementet svarer at «dette er et innspill fra FHI til budsjettprosess, og vil bli vurdert inn i de ordinære budsjettprosessene».
I studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research, samlet forskere inn spørreskjemaer og blodprøver fra 921 norske tenåringer. Deltakerne var både gutter og jenter i alderen 15–19 år. I spørreskjemaene skulle folk fylle ut informasjon om blant annet menstruasjon og pubertet.
Studien som ble publisert i februar i år, Early menarche and other endocrine disrupting effects of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in adolescents from Northern Norway, kan leses her:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0013935123025070
Det er en sammenheng mellom høye nivåer av PFAS i blodet og tidlig menstruasjon, viser en norsk studie. Jentene i studien med høyest nivå av miljøgifter i kroppen var også de som fikk mensen tidligst.
Rundt 16 prosent av jentene fikk mensen tidlig, det vil si før de fylte elleve, og disse jentene hadde også høyest prosentandel av PFAS i blodet. Videre ble det funnet en sammenheng mellom høye nivåer av miljøgifter og ubalanse i steroidhormonene som produseres i binyrene.
Hos gutter med høye nivåer av PFAS produserte binyrene flere stresshormoner og mindre mannlige kjønnshormoner, sammenlignet med de med lavere nivåer.
For jentene var det motsatt, der binyrene til de som hadde mye PFAS i blodet produserte flere mannlige kjønnshormoner og mindre stresshormoner.
Her trengs det definitivt mer forskning før vi kan være sikre på noe, sier professor Guri Grimnes ved UNN og UiT – Norges arktiske universitet, til Forskning.no.
Perfluorerte stoffer (PFAS-er) brukes blant annet som dekke på vindturbiner, og som vi veit spres de i natur og drikkevann i områdene rundt vindkraftanlegg. Dette bør få oss til å revurdere all bygging av vindkraftverk.
Dette skriver Mattilsynet:
Vi får i oss mest PFAS gjennom det vi spiser og drikker. Inntak av PFAS via mat og drikkevann forårsaker ikke akutte negative helseeffekter, men visse PFAS-stoffer lagres lenge i kroppen. Om man får i seg PFAS over lang tid, kan det påvirke helsen.
Det er mest kunnskap om negative helseeffekter for stoffene PFOS og PFOA, mens det fins mindre informasjon for andre PFAS-er. Stoffene kan være hormonforstyrrende, skade immunforsvaret (for eksempel ved å redusere responsen ved vaksinering av barn), øke kolesterolnivået, skade leveren og redusere fødselsvekt.
European Environment Agency skriver dette om PEFAS:
(PFAS) en gruppe mye brukte, menneskeskapte kjemikalier som akkumuleres over tid i mennesker og i miljøet. De er kjent som «evige kjemikalier» da de er ekstremt vedvarende i naturen og kroppene våre. De kan føre til helseproblemer som leverskade, skjoldbruskkjertelsykdom, fedme, fruktbarhetsproblemer og kreft.
I desember 2022 skreiv vi dette i en artikkel Jenter kommer i puberteten tidligere og tidligere – hva er årsaken? på steigan.no
Kosthold er en av forklaringene:
Forskning publisert i 2018 i International Journal of Endocrinology som fokuserte på en gruppe kinesiske jenter, identifiserte klare sammenhenger mellom tidlig pubertet og kosthold.
Et «usunt kostholdsmønster, tungt og med desserter og snacks, brus og stekt mat, ble funnet å være signifikant positivt assosiert med tidlig pubertet hos både gutter og jenter», skrev forfatterne.
«Denne dietten var involvert i tidspunktet for puberteten, sannsynligvis på en av de tre måtene: høyt fettinntak, høyt inntak av sukker og fedme på grunn av høyt kaloriforbruk. Inntak av søppelmat, for eksempel stekt mat, hadde vært overbevisende knyttet til fedme og rask vektøkning, en potensiell prediktor for tidligere alder ved menarche og andre markører for pubertet».
I følge Dr. Robert Lustig , professor i klinisk pediatri ved Benioff Children’s Hospital ved University of California–San Francisco, «Fetere jenter har høyere nivåer av hormonet leptin, noe som kan føre til tidlig pubertet, noe som fører til høyere østrogennivåer, som fører til større insulinresistens, noe som får jenter til å ha enda mer fettvev, mer leptin og mer østrogen, syklusen nærer seg selv, til kroppen deres blir fysisk moden».
En annen forklaring er at vi får i oss mer hormonforstyrrende stoffer nå enn tidligere.
Hormonforstyrrende stoffer er kjemikalier som etterligner og forstyrrer hormonfunksjonen vår og ser ut til å lure overalt: i matemballasjen vår, møbler, rengjøringsprodukter, byggematerialer, drikkevann, hager, kosmetikk og mer. Hvor hardt har disse uønskede kjemikaliene invadert vår verden? Bisfenol A, et stort hormonforstyrrende middel ofte kalt BPA, ble funnet i 90 prosent av nyfødte spedbarn testet av Environmental Working Group sammen med mer enn 230 andre kjemikalier!
Noen påpeker også andre stoffer vi eksponeres for som kan påvirke:
Forskning publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health assosierer også metaller som mangan og bly «med dereguleringen av det nevroendokrine systemet, som potensielt kan favorisere utsiktene til tidlig pubertet hos miljøeksponerte barn».
