oss 100 kroner!
Thor Egil Braadland er ny myndighetskontakt (lobbyist) i lobbyorganisasjonen Fornybar Norge. Det gir ham tydeligvis en selvutnevnt autoritet i norske aviser der han kan hevde at de som er imot vindkraft sprer myter.
Braadlands kampanjeinnlegg i Lokalavisa Trysil Engerdal som ble publisert 1. mai, og som nå spres over hele landet, må ses på som ren desinformasjon grunnet alt han utelater å nevne og det feilaktige inntrykket han gir av vindkraften, skriver John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge og Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge.
Arealbruk
Braadland prøver å overbevise oss om at alle vindkraftverkene i Norge til sammen legger beslag på bare 20 kvadratkilometer. Med andre ord så mener Fornybar Norge at vi er i urørt natur når vi står 100 meter ute i lyngen og ser opp på en mer enn 200 m høy støyende, blinkende og snurrende vindturbin.
Planarealet som forbrukes til de 64 vindkraftverkene i Norge er hele 600 kvadratkilometer, men arealet som båndlegges er enda mye større. Støybelastet areal som er uegnet både for boliger og rekreasjon er over 1000 Km2 – ca. halvparten av Vestfold fylke.
Fiskvik og Vågene oppsummerer de andre lobbyistargumentene til Braadland slik:
Ustabil kraft
Braadland hevder at vindturbiner produserer nesten hele tiden, men enhver som følger med på et vindkraftverk vil se at det nesten alltid er noen som står.
Mikroplast
Braadland hevder at en vindturbin mister bare 200 gram masse per år. Vindkraftverkene tar service på vingene cirka hvert fjerde år, og serviceindustrien for vinger er en milliardindustri. Men han dokumenterer det ikke.
Kraftoverskudd
Braadland prøver så å skremme oss til å tro at kraftoverskuddet, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier er på 20 TWh, kan bli borte i 2028.
Til det siste bemerker de:
Det kan selvfølgelig tenkes dersom Statnett får lov å fortsette ukritisk og uten klare kriterier å dele ut tilgang på kraft i øst og vest i store jafs på 2 – 5 % av hele landets kraftforsyning. Det foregår nå en fullstendig meningsløs sløsing med kraft som tilbys datasentre og hydrogen- og ammoniakkfabrikker som nesten ikke skaper verken arbeidsplasser eller verdier for samfunnet.
Et eventuelt kraftunderskudd vil bli et selvpåført skadeverk! Et resultat av en feilet energipolitikk uten styring. Hvorfor skulle kommuner ønske å ofre natur, friluftsområder og folkehelse for å tekkes et slikt meningsløst sløseri av kraft – samfunnets viktigste innsatsfaktor?
Fornybar Norge er kraftspekulantenes sugerør i statskassa
Organisasjonen Fornybar Norge inviteres i alle medier for å formidle sitt budskap om at det må bygges MYE mer «fornybar kraft» i Norge. De framstår som om de er seriøst opptatt av innbyggernes framtidige kraftbehov. Men i virkeligheten er de en lobbyorganisasjon som på vegne av sine medlemmer i bransjen jobber for å skaffe dem flest mulig konsesjoner, raskest mulig og med størst mulige subsidier. Bransjens medlemskontingent til Fornybar Norge går med til å sikre fete lønninger til tidligere politikere som Åslaug Haga (tidligere Sp) og Thor Egil Braadland (tidligere SV).
På nettsidene deres kan du lese om deres «opprydding» i angivelige myter og usannheter:
Det finnes mange fortellinger om vindkraft og det norske strømmarkedet som ikke er sanne. Det handler blant annet om Acer, mikroplast, arealer og ustabil kraft.
Forretningsmodellen er flest mulig konsesjoner, raskest mulig og med størst mulige subsidier
Organisasjonen har i april 2024: 434 medlemsbedrifter.
I medlemsregisteret er det riktignok oppført 960 treff.
Medlemsbedriftene betaler kontingent i forhold til blant antall ansatte og omsetning.
I 2022 hadde organisasjonen 87,7 millioner i omsetning, hvorav det meste var kontingenter. Ifølge Proff.no var lederlønna 2,3 millioner. Det var antakelig Åslaug Hagas forgjenger, men det er ingen grunn til å tro at hun har noe mindre eller at eks-SVeren Braadland, som vi sist registrerte da han gikk aktivt inn for bombing av Libya, er så langt unna dette nivået.
Det er med andre ord lukrativt å pusje ødeleggelser av norsk natur.
For mange titalls millioner i kontingenter til lobbyistorganisasjonen forventer medlemmene tifold tilbake. Og som vi ser gjør Haga og Braadland sitt ytterste for å innfri spekulantenes våteste drømmer.
Det er i lys av dette man må lese Braadland og Hagas utspill i norske medier.
Ingen bærekraftig industri
Det finnes ingen måte å resirkulere turbinbladene til vindkraftturbinen på. De er et permanent og giftig avfallsproblem og blir liggende i gigantiske turbinkirkegårder, slik som her:
Og de armerte betongfundamentene deres blir liggende til evig tid:
