Av Terje, Foreningen lov og helse.
Kjetil Tveit er en person som på lik linje med oss i Lov og Helse er ekstremt kritisk til veldig mye av det som skjedde under det såkalte pandemien, samt også en del andre strømninger og tendenser i det norske samfunn. Han hadde lørdag 06. april et innlegg på Facebook som tar opp en del viktige fenomener; faktisk så viktige at de i det lange løp er svært skadelig for samfunnet, og nettopp blant det vi i Lov og Helse er opptatt av. Blant annet er temaene:
- Kansellering.
- Sensur.
- En skare/nettverk av narrativ-voktere og netttroll uten noen form for akademisk redelighet.
- Den enorme mengden med pseudovitenskap som florerer.
Tveit nevner også blant annet Øivind Bergh, som vi kort har nevnt en gang tidligere i Skruen strammes stedig mere til. Når jeg leser det Øyvind Berghs skriver i sin virksomhet ute i det offentlig rom (hovedsakelig på Facebook eller X) er min formening følgende av det jeg ser: at det er knapt noen person i Norge som rent personlig representerer disse ovennevnte problemene sterkere enn Bergh. Ingenting han skriver ser ut til å være noe annet enn rabiat forfekting av vedtatte narrativ og sannheter (det man som dydig medlem av “felleskulten” i Norge skal mene) og sensur og kansellering. I tillegg er mer eller mindre alle innlegg kjemisk fri for noe akademisk, da nesten ingen innlegg er konsistente og hvor de ofte argumenter mot seg selv fra den ene setning til den andre, eller har sterke (utilsiktede) ironiske elementer. Her er et ekstremt kompakt og fortettet eksempel:
I tillegg, og ikke minst, hans innlegg er nesten aldri fundert på noe solid, bare på narrativer eller “fellesmeninger”.
Til slutt er det liten tvil om at han er rabiat i ordets direkte betydning, da hans mest brukte “akademiske” metode er å blir rasende og blokkerer. Riktignok blokkerer han ikke før han har kalt de som kommer med motargumenter for “putinist”, “antivaxer”, “fascist”, “nazist” og ikke minst “nettroll” (dette siste er noe ironisk).
Øyvind Bergh skal naturligvis få lov å komme med et svar i et eget innlegg hvis han skulle ønske det.
Her følger innlegget til Kjetil Tveit i sin helhet.
Hvorfor trenger dagens mange narrativ troll til å vokte dem? Og hvorfor rømmer de i sollys (kansellerer)
Kanselleringskulturen er helt avgjørende for meningseliten som åpenbart er avhengig av å tilsløre sine mange logiske brist, forskningsbias og faktafeil. Før var det slik at hvis du hadde logiske brist i dine resonnement, ville motparten vinne diskusjonen, alle ville se det åpenbare, og en hedersmann eller en hederskvinne måtte dermed justere sine synspunkt om vedkommende ikke skulle bli erklært å ha falsk agenda. Sannheten hadde en egenverdi, og din evne til å være sannferdig viste din karakter. Dette har endret seg, og ser ut til å være verst blant politikere, journalister, og i akademia.
Etter at woke-kulturen satte kanselleringskulturen og guilt by association i system, ble det fritt fram for pubertale idealister, nettroll med svekkede sjelsevner og den globale storkorrupsjonen, samt for symbiosen mellom disse.
Når man slåss med feieren blir man skitten, sies det. Eller når Kurt Oddekalv diskuterer med fagekspertisen til Havforskningsinstituttet blir han tilsmusset av varm kaffe, sies det også.
Forsker ved Havforskningsinstituttet
Forskeren ved Havforskningsinstituttet Øivind Bergh hadde over tid kansellert Kurt Oddekalv fra redelig diskusjon, men valgte heller å snakke om han, og ikke med ham. TV2 hadde arrangert et møte med Oddekalv og Bergh der de endelig skulle prate sammen. Da Oddekalv hadde snakket først, valgte Bergh å kansellere ham på direkten, og sa at han heller ville prate uten at Oddekalv var til stede (snakke om han, og ikke med ham). Oddekalv som hadde ventet lenge på denne samtalen ble provosert og påpekte at han var et nettroll som plaget ham på usaklig grunnlag, hvorpå man hører en intens klirring av teskjeen i Berghs kaffekopp i det han begynner å skjelve, etterfulgt av at Bergh heller hele kaffekoppen over Oddekalv og flykter fra den konfronterende situasjonen som TV2 hadde satt ham i. Hele seansen kan du se her.
Undertegnede tåler å bli skitten ved å sloss med feieren i blant, og noen ganger tar nysgjerrigheten og læringspotensiale overhånd. Jeg er over middels interessert i kulturell radikalisering, og har brukt mye tid på å forsøke å forstå woke og dens kanselleringskultur i perspektiv av den kollektivistiske totalitarismen vi ser i dag.
Da er det verdifullt å studere og involvere seg i karikaturene av den, med det resultat at jeg har havnet midt i skittkastingen til narrativenes store vokter; Øivind Bergh.
Mønsteret
Mønsteret er uriktige påstander, etterfulgt av at noen avslører løgnen, hvorpå man nekter å svare (kansellerer den andre fordi man ved guilt by association har klart å øremerke sin meningsmotstander, og vil derfor ikke nedlate seg til å diskutere med “sånne”), men fremmer den samme løgnen på nytt andre steder som om man ikke har blitt avslørt likevel.
Denne metoden ble brukt under den kollektivistiske og totalitære fascismen og i den like kollektivistiske og totalitære kommunismen der det eneste viktige for narrativene var å gjenta løgnene ofte, og sånn la dem bli “sanne” ved dekret fra de med det største propagandaapparatet (og den største trollparken).
Om noen avslørte dem, var det bare å gjenta løgnene et annet sted.
Her er dagens relativisme (og nihilisme) sentral. Når “sannheten” får en moralsk ladning i stedet for noe man finner ut (for eks. å velge seg et kjønn), blir sannheten et moralsk valg man tar. Da er det de med mest propaganda-makt og den lokale stallen med troll, som definerer “sannheten”, fordi disse kan hevde at din sannhet er umoralsk. (Hint: sannheten er moralsk nøytral. Den bare er.)
I går var Øivind Bergh i samtale med en artsfrende på Twitter som omhandlet undertegnede, der han benektet min påstand om at vi har overdødelighet i Norge. Sitat:
“Han virker i tillegg helt ukritisk til egne data. Det bør være nok å spørre om hvor alle de døde er».
Jeg svarte ham, slik jeg pleier, med å vise lenke til Dagbladets artikkel hvor forskerne i Dødsårsaksregisteret er bekymret for den store og vedvarende overdødeligheten vi fikk etter vi rullet ut mRNA-vaksinen.
Jeg skrev at han er forutstigbar fordi jeg vet at han ikke kommer til å svare meg, men gjenta sin feilaktige påstand et annet sted som om han ikke er avslørt likevel. I skrivende stund har han – som forventet – ikke svart meg. Og i morgen vil han med stor sannsynlighet gjenta løgnen et annet sted, kanskje i håp om at jeg ikke dukker opp der også.
Eksempelvis at mRNA-vaksinen var trygg og effektiv skulle åpenbart “bli sant” ved dekret, og hele persongalleriet med nettroll stod parat i sosiale medier.
Ingeborg Senneset fungerte som en hybrid der hun på dagtid presenterte pseudovitenskap (at vaksinen hindret smittespredning osv.) i sine spalter i Aftenposten og kvitterte som sykepleier, mens hennes enda mindre stolte side var nettroll-virksomhet i blant annet Facebooksiden “Ting norske antivaksere sier”, sammen med Øivind Bergh og mange tusen til.
Øverst på Facebook-siden tronet i lang tid et kart og adressen til et hus jeg hadde solgt for lenge siden, samt mitt telefonnummer. Dermed var det gjort enklest mulig om Bergh ville bølleringe Kjetil Tveit, eller om Senneset ville gnikke isopor på soveromsvinduet til de uheldige som kjøpte mitt hus.
Forskeren og biologen Kjetil Elvevold, som var en av de første i verden til å injisere mRNA-teknologi i mus, og fikk en høythengende forskningspris for beste doktorgrad i 2007, fikk også smurt ut sine personalia i den “prominente” hatgruppen, så jeg tok det sånn sett som et kompliment, selv om dette av andre årsaker er alvorlig.
Persongalleriet er stort, nevner noen få
Dette persongalleriet med troll, inklusivt hybridtrollene – med en maske av dannethet når de opptrer i akademiske ordelag i avisspaltene – er ofte tilknyttet en tros- og pseudovitenskapelig retning forkledd som den norske sceptical movement, en pseudosekulær trosretning forkledd som ateisme (nihilisme og relativisme) (Humanetisk Forbund, HEF), enda en pseudovitenskapelig trosretning som heter FRI (og PRIDE), Teddy Media som produserte den pseudovitenskapelige TV-serien Folkeopplysningen for NRK, Norsk Pen (Ingeborg Senneset i styret) som promoterer pseudo-ytringsfrihet osv.
Huskeregelen er at alt som trollene og hybridtrollene står for er liksom, eller pseudo. Verken trollene eller hybridtrollene tåler sollys. Da sprekker de. Det er derfor de rømmer når de blir konfrontert med motstemmer. De kansellerer deg, for deretter å pisse i brønnen et annet sted, på et annet “beite”. Disse må aldri forveksles med hedersmenn og hederskvinner som argumenterer etter beste evne, og endrer kurs hvis noen avslører at de tok litt feil.
Etter mange avsløringer har flere av Pfizer-trollene tilsynelatende nå gått i hi, men de har så mange emner (narrativ) de vokter at de forsvinner neppe med det første.
Til og med på Politihøyskolen
Et nesten dagsferskt eksempel på en hybrid er høyskolelektor ved Politihøgskolen Tania Randby Garthus som ikke ønsker å forstå definisjonen til PST på høyreekstremisme. Høyskolelektoren gikk ut og sa at Norgesdemokratene var definert som høyreekstrem av PST, hvorpå Helge Lurås i iNyheter kontaktet PST som forklarte at deres definisjon på høyreekstrem innebærer at man har en “…vilje til å akseptere vold som virkemiddel for å endre samfunnet politisk, da for å bevare det som hevdes å være «den hvite rase» og «hvit kultur».
PST fortalte Lurås at Norgesdemokratene ikke var definert av dem som høyreekstreme.
Lurås ville skrive om saken, og henvendte seg til Politihøyskolen for å gi Garthus mulighet til samtidig imøtegåelse, og dermed å forsvare seg. Det var ikke mulig for redaksjonen å få mailadressen til høyskolelektoren, og ble henvist til å kontakte henne på Twitter, men der var alle funksjoner for kontakt allerede blokkert, i tillegg til at aktuelle personer som kunne spørre henne i kommentarfelt også var blokkert.
Blant annet dette sier meg at for å finne selve karikaturene og de mest ekstremistiske i kanselleringskulturen må man opp på et ganske høyt akademisk nivå slik som Havforskingsinstituttet og de som underviser våre lovende politimenn og politikvinner i dag. Trikset til det radikaliserte etablissementet er tydeligvis å anklage motparten for det en selv er skyldig i. Ved den minste protest mot deres stadig mer absurde påfunn, blir man erklært som høyreekstrem. Da trengs det en solid stall med nettroll uten moralske skrupler, karakter eller vanlig dannelse.
Sannheten trenger ikke voktes av troll
Sannheten kan forsvare seg selv, ved at logiske brist før eller siden blir avslørt av noen som er litt klokere. Så sant man har et åpent ytringsrom. Dette er noe alle tjener på. Da går verden framover.
Dagens mange og store narrativ derimot, de må voktes av løgnhalsene og nettrollene blant oss. De som sitter i de høye posisjonene og forfiner sine evner til å konstruere kreative grunner til å kansellere sine meningsmotstandere.De pubertale idealistene og nettrollene med svekkede sjelsevner lever i symbiose med den globale storkorrupsjonen.
Det er dette som er Verdens økonomiske forum (WEF) sin stakeholderkapitalisme, og den innbringende «grønne» og «rettferdige» kapitalen som i praksis er oligarkers sugerør ned i verdens mange statskasser.
Det skulle vært interessant å vite kvoteringskriteriene til offentlige samfunnstopper i dag. Det er definitivt ikke kompetanse, og mer sannsynlig deres evne til å manøvrere sømløst mellom troll, kansellatør og akademiker.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.