oss 100 kroner!
Dette er 107. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. februar
Det snakkes om fred «i gangene» under sikkerhetskonferansen i München melder Klassekampen. Men det vil tid, da det for vestlige ledere ikke finnes ærefulle måter å avslutte krigen på.
Seinere samme dag:
Alexey Arestovich, rådgiver for Zelensky 2019-2023, sier nå at Zelenskys økonomiske politikk er av samme type som var nær ved å ødelegge Russland på 90-tallet. Dette skjer under kraftig innflytelse fra USA og EU, som Russlands politikk på 90-tallet. Her kommentert og oversatt til engelsk av Glenn Diesen. Så hvem er Ukrainas egentlige fiender?
Seinere samme dag:
«Situasjonen ved frontlinjen er «ekstremt vanskelig» der hvor russiske soldater er fortettet, advarer Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj» – NRK.
Det kommer fram flere tegn på nederlagsstemning under den pågående sikkerhetskonferansen i München. Det har vestlige medier og regjeringer fortjent. 1) Fordi de provoserte fram krigen i Ukraina ved å støtte et statskupp. 2) Fordi de i fjor presset Kiev til en motoffensiv som var dømt til å mislykkes pga mangel på soldater og våpen, særlig flyvåpen.
For to dager siden forberedte Barth Eide oss på nederlag ved å si at «Vi har samtaler om hva som skal til for å erklære seier». Det betyr i praksis samtaler om hvor store landområder Kiev/NATO skal gi opp.
New York Times melder, ifølge RT, at den vestlige optimismen var en «vrangforestilling» og at «vestlige spekulasjoner om at Kiev var på randen av seier har blitt erstattet med fortvilelse».
EUs ‘utenrikssjef’ Josep Borrell sier ifølge RT at «vinden blåser mot Vesten», mens han klager over mangel på samhold i EU, og Støre synes å være mer kompromissvillig enn tidligere. Men det hindrer dem ikke å bruke Navalnys død i nok et forsøk på å mobilisere mot Russland. Dette er fjerde dagen på rad at det skjer.
Et tragisk dødsfall, ja. Men ikke noe som andre land har noe med. Og Navalnyj var ingen engel, han blir bare markedsført sånn, nå også ved at Ola Elvestuen vil gi ham fredsprisen, som ikke skal gis til døde personer. Men Elvestuen vil ha unntak for Navalnyj.
Nesten 70% i USA vil ha forhandlinger for å få slutt på krigen, melder Responsible Statecraft.
Krigen mellom Israel og Palestina forverrer naturligvis problemene for NATO-landene, der de blir stående å se på i stedet for å handle, som verden og deres egne befolkninger krever.
20. februar
Nulandistan: 9 facts that prove the U.S. is behind Ukraine crisis.
Seinere samme dag:
EN mann har dødd i et russisk fengsel. USA kjenner ikke en gang årsaken til at han døde, men varsler omfattende sanksjoner mot Russland, samt at de vurderer å erklære Russland som terrorstat.
Israel har DREPT rundt 10 000 palestinske barn siden 7. april, og ca 20 000 voksne. De overlevende sliter med sult, tørst og sykdommer. USA har hverken innført sanksjoner mot Israel eller stemplet landet som terrorstat. Tvert i mot: USA gir Israel våpnene som Israel fortsetter å drepe med, uten det minste tegn til å slutte med det. I går kom det tredje amerikanske vetoet (siden 7. oktober) mot en resolusjon som krever umiddelbar våpenhvile.
21. februar
Seinere samme dag:
Aage Borchgrevink vil ha kritisk journalistikk. Men ikke mot seg sjøl og Helsingforskomiteen. Så jeg ble blokkert (på X).
22. februar
«Folk blir mer og mer pessimistiske i Europa», meldte URIX i går. 17 000 mennesker i 12 europeiske land har blitt spurt. Kun 10 % av dem tror at Kiev/NATO kan vinne krigen mot Russland.
Dette står i skarp kontrast til det våre medier, politikere og Jens «krig = fred» Stoltenberg vil at vi skal tro. For det har blitt vanskeligere og vanskeligere å få folk til å støtte krigen mot Russland, etter hvert som de lærer mer om den. Dette burde Jens Stoltenberg ha tenkt på før han yppet til krig.
Ja, URIX hadde nok et koseintervju med Stoltenberg. Norske ‘journalister’ mener som kjent at det kun er Putin som skal få kritiske spørsmål. Morten Jentoft hadde funnet noen ukrainske soldater som mener at «stemningen er god» tross nederlagene.
Martin Roalsø hadde også et koseintervju, med en amerikansk soldat som har kriget i Ukraina. Hvor mange NATO-soldater finnes i Ukraina, egentlig? Eller norske? Det kan være mange tusen til sammen. Husk dette neste gang NRK og andre NATO-medier sier at ‘Ukraina’ har skutt ned et russisk fly, senket en russisk båt osv.
Roalsø glemte seg ellers ved å si «storskala invasjon» i stedet for «fullskala invasjon», som norske journalister og politikere er instruert til å si. Forøvrig medvirket Rima Iraki, Simen Ekern og Gro Holm.
Seinere samme dag:
La oss si Julian Assange dør i fengsel i morra. Vil norske myndigheter da si at USA og UK er ansvarlige og kreve uavhengig granskning av dødsfallet, slik de sa om Russland kun minutter etter at Navalny døde? Du vet svaret.
Seinere samme dag:
Alex Navalny – made in the West
Dvs, han ble født og vokste opp i Russland. Men legenden om ham, myten om at han var et flott og prektig menneske ble skapt på høyt hold i Vesten – med hjelp av reklamebyråer og medier som CNN, BBC, NRK, Aftenposten, VG og TV 2 – som fortsatt bruker ham i propagandaen, nå særlig for å skaffe flere våpen til USA/NATO/EUs marionetter i Kiev.
USA/NATO/EU har nå overført dyrkningen av Navalny til hans enke, ser det ut som. Julia Navalnaja skal ikke være enke i ordentlig forstand, etter hva jeg har hørt. Hun skal være gift eller kjæreste med «en riking i London», fortalte noen. Men dette har jeg ikke fått bekreftet. Så ta det med en klype salt.
Bildet viser hvordan ‘superhelten’ til Jonas Gahr Støre og øvrige norske politikere, redaktører og journalister, oppfordrer til å bruke skytevåpen mot russiske muslimer.
23. februar
I går var det ti år siden det voldelige kuppet i Ukraina, da et regime av hel og halvfascister stjal makta, med norsk/vestlig støtte. Jeg advarte mot dette, da jeg skjønte at fascisters voldelige statskupp mot en folkevalgt president, kunne få stygge konsekvenser, sjøl om det ikke gikk akkurat slik jeg skrev da. Det gikk mye verre.
Jeg var naturligvis ikke den eneste som advarte. Men det var ikke mange av oss i Norge. Nå som vi kjenner konsekvensene er det rart å tenke på at det ikke var flere som skjønte at det kunne galt.
24. februar
Det at Kiev-regimet ønsket atomvåpen, og at det var en av grunnene til at Russland invaderte Ukraina, er det ikke lovlig å si i Norge. I hvert fall ikke på TV. Men det er helt OK å skremme med at Russland kan bruke atomvåpen.
Faktum er at Ukraina signaliserte det på flere måter før Russlands invasjon for to år siden. Her Andriy Melnyk, Ukrainas ambassadør til Tyskland omtrent ti måneder før Russlands invasjon, i det han sa at Ukraina ville kunne skaffe atomvåpen hvis de ikke fikk bli med i NATO.
Dette var sjølsagt russerne klar over, uten at det betyr at Russland hadde rett til å invadere Ukraina. Men dette kom på toppen av en krig som hadde foregått siden 2014 og der NATO væpnet Kiev til tennene og til og med trappet opp krigføringen uten noen vilje til kompromisser med Russland. US Army General Joseph Hilbert sa at den største feilen Russland gjorde, var å gi USA/NATO/Kiev åtte år til å forberede krigen.
Seinere samme dag:
Norske politikere og mediene deres støtter også de nye sanksjonene mot Russland, som USA og EU har innført. Dette fordi det har dødd en mann i et russisk fengsel, noe som også har skjedd i norske fengsler.
Det er intet spesielt med Navalny, sett med kinesiske, indiske og andres øyne. Det er kun i NATO-propagandiserte land som Norge at Navalny er spesiell.
Sanksjonene tar i økende grad sikte på å straffe alle som handler med Russland. Slik isolerer USA/NATO/EU seg sjøl i forsøket på å isolere Russland. For verden finner seg ikke i å bli behandlet slik. Dvs norske og allierte politikere, finner seg i det, men ikke verden, som dessuten i stadig større grad ser at Ukraina ødelegges fordi USA/NATO/EU bruker ukrainere som kanonføde mot Russland.
Kinas reaksjon viser oss dette: «I en uttalelse gjengitt av nyhetsbyrået Reuters, omtaler ambassaden slike sanksjoner som «typisk eksempel på økonomisk press, unilateralisme og mobbing» – Dagbladet.
25. februar
«G7-landene oppfordrer russiske myndigheter til å legge fram hele sannheten om hvordan Aleksej Navalnyj døde» – NTB/ABC Nyheter.
De er ikke interessert i sannheten, de er kun ute etter å bruke dødsfallet i propagandakrigen mot Russland. Den eneste ‘sannheten’ de vil akseptere er at Putin bryter sammen og tilstår at han gjorde det.
Ellers hører jeg det er knute på tråden mellom Navalnys mor og hans enke, som har funnet seg en annen mann, uten at jeg vet mer enn som så. Jeg mener ikke å være moralistisk overfor enken. Jeg peker kun på nok et forhold som mediene tier om.
Seinere samme dag:
Gode poenger fra Helge Lurås, her i mine ord: Vestlige lederes høye idealer, eller rettere sagt deres sjølskryt og pompøse talemåter om at de står for en høyere form for sivilisasjon, gjør at deres fallhøyde blir ekstra stor når det viser seg at de er som keiseren i H. C. Andersen eventyr: uten klær.
Her Lurås:
«Et utpreget trekk ved oss selv de siste i det minste tretti år, er uærlighet i måten vi fremstiller visse av våre meninger og intensjoner. Denne uærligheten gjelder ikke på alle områder, men den gjelder en del forhold som har med verdier og politiske holdninger å gjøre. Og det er en falskhet vi har med hverandre internt i landet og i Vesten, og en falskhet også i møte med «de andre».
Jeg merket dette tydelig i mine mange år på jobb og på reise i utlandet fra midten av 1990-tallet og frem. I min profesjonelle verden dreide samtalene seg som konflikter, politikk, religion og krig i land og mellom land. Det dreide seg blant annet om å tolke og forstå intensjoner og årsaker, motiver og mål.
De samtalepartnerne som krevde mest innsats for å tolke og forstå, var «mine egne», diplomater, offiserer og politikere fra Vesten. De sa og presenterte ofte «talepunkter», ting som man måtte prøve å finne ut om de selv trodde på og mente eller bare var noe de sa fordi de trodde det var forventet.
Et begrep for dette, når vi snakker om våre egne, interne forhold, har vært «politisk korrekthet». Vi mener da påstander som avsender og mottaker egentlig vet er usant eller en fordreining av noe.
Jeg opplevde som sagt at dette var mer utpreget med oss i Vesten enn det var med samtalepartnere fra mange andre regioner. Ikke at disse «andre» sa sannheten rett frem hele tiden, slett ikke. Men om noe tror jeg forskjellen lå (og ligger) i at de i mindre grad enn oss i Vesten skammer seg over det de oppfatter som sin, og sin «inngruppes» (som regel nasjon/stats) mål.
Og denne ærlig og oppriktige egeninteresse de gir uttrykk for, gjør dem mindre falske».
Eller for å si det på en annen måte: ikke-vestlige ledere later ikke som om de er bedre enn de er. I hvert fall ikke i like stor grad som Jonas Gahr Støre, Guri Melby, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og den slags.
Seinere samme dag:
«Volodomyr Zelenskyj lever i øyeblikket. Han tenker ikke veldig langt inn i fremtiden, og han reflekterer heller ikke særlig over fortiden, sier forfatter Simon Shuster».
Forfatteren har fulgt Zelensky i flere år og jeg er ikke overrasket over konklusjonen hans, da jeg har samme inntrykk sjøl.
I russisk propaganda har det blitt sagt at Zelensky og folk rundt ham (Z har utnevnt venner til viktige posisjoner) er narkomane. Det er sikkert en overdrivelse. Men det betyr ikke at det ikke er noe i det. Zelensky kommer jo fra show business. Det er heller ikke noe bevis for at han er narkoman. Men i det minste har man et mer frilynt og eksperimenterende forhold til ulovlige stoffer i kunstnermiljøer enn i mange andre kretser. Og de karakteristikkene som Shuster bruker i denne artikkelen er typiske for brukere av visse stoffer.
Det at dette publiseres på Forsvarets Forum viser at det nå har blitt ‘lovlig’ å kritisere han som norske medier og myndigheter har smisket for de siste to åra. Noe som passer sammen med at stemningen er i ferd med å snu innenfor det politiske etablissementet i Norge, som en ‘insider’ sa til meg i går. Det skal nå være omtrent 50/50 mellom de som vil fortsette den nåværende Russland/Ukraina-politikken og de som vil gå inn for en ‘myk landing’ med fredsforhandlinger, ble jeg fortalt.
DET er også et tegn i tiden. Og det på toårs-dagen for Russlands invasjon. Denne artikkelen på Forsvarets Forum bør leses i sin helhet.
