oss 100 kroner!
Dette er 104. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
29. januar
Gunnar Berge (AP), tidligere finansminister og direktør i Oljedirektoratet, har foreslått at Norge skal støtte Ukrainas krigføring mot Russland med 1000 milliarder kr fra Oljefondet. Dette til jubel fra fantaster som Jørn A. Sund-Henriksen, Jan Ottesen og Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink.
Samfunnets støtter? Tenker de noen gang lenger enn nesa rekker, som hva dette vil bety for Norges forhold til Russland på lenger sikt, når krigen er slutt og eventuelt USA/NATO har gått under? Det er i hvert fall sikkert at Russland ikke vil ha mye godvilje overfor Norge i framtida.
Seinere samme dag:
«A good deal» eller «mesteparten av disse pengene blir brukt i USA».
Jens Stoltenberg har mistet alle hemninger. Nå argumenterer han på Fox News for at våpenstrømmen til Ukraina må fortsette fordi det er lønnsomt for USA (det er forøvrig bare lønnsomt for en bitteliten minoritet der).
Seinere samme dag:
Mange knep tas i bruk for å holde krigslysten oppe i det norske folk. Som da NATO-kringkasteren NRK v/ Dagsrevyen i kveld hadde en reportasje om russiske soldater som hadde desertert til den ukrainske hæren.
Det finnes sikkert eksempler på at det har skjedd. Men det finnes også mange eksempler på det motsatte, at ukrainske soldater har desertert til Russlands hær. Men det tier NATO-mediene om, for det er noe som svekker krigslysten, eller lysten til å sende våpen til Kiev-regimet.
30. januar
Kina er lei av at USA lager kaos, kriser og kriger rundt i verden mens de forventer at Kina skal rydde opp i dem. Og det på måter som er til fordel for USA. Google-oversettelse:
«Selvfølgelig har USA vært helt urimelig i sin ubetingede støtte til Israels militære kampanje, og i stedet for å konfrontere problemet direkte, har de foreslått en annen idé – å outsource både skyld og løsning til Kina og be Beijing om å hjelpe til med å avslutte konflikten.
Dette er ikke en ny taktikk fra Washington, ettersom de har gjort det samme med Russland-Ukraina-krigen, og laget en fortelling om at det er Kinas ‘ansvar’ å avslutte den, selvfølgelig, praktisk på vilkår som er gunstige for Amerika.
I virkeligheten har USA absolutt ingen sjanse til å få Kina til å avslutte disse respektive konfliktene, først og fremst fordi det er i Kinas beste interesse å ikke sikre utfall som utgjør geopolitiske gevinster for Amerika (…)
Amerikansk utenrikspolitikk har lite rom for kompromisser og er drevet av en nullsum-tankegang som legger vekt på absolutte strategiske gevinster for USA for enhver pris. USA forhandler ikke med sine motstandere for fredens skyld, men forsøker heller å opprettholde en langsiktig strategisk holdning i håp om at de, gjennom press eller andre midler, til slutt kapitulerer for USAs preferanser. For eksempel har USAs posisjon angående krigen i Ukraina aldri vært å forhandle med Russland eller respektere dets strategiske rom, men å forsøke å påtvinge Moskva et strategisk nederlag og muliggjøre ytterligere utvidelse av NATO, som igjen er et annet redskap for amerikansk press. Selv om denne tilnærmingen viser seg stadig mer ineffektiv, er det ingen endring i Washingtons utenrikspolitikk i sikte». https://www.rt.com/news/591365-us-crises-blame-china/?fbclid=IwAR3KM-0WkW0TmnJ_trx3u5dVwsH8e1pYmwaGm9GE_Tdd4-ERnrgUcc_3VgQ
Seinere samme dag:
NRK melder om utvidet samarbeid mellom Russland og Hviterussland.
Norske/vestlige politikere oppnår stadig oftere det motsatte av det de prøver på. Som når de siden 2020 har prøvd å styrte Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. Resultatet er det motsatte av det de ønsket: stadig tettere bånd mellom Russland og Hviterussland.
Seinere samme dag:
USA og UK har skylda. Den tidligere tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus om hvem som har ansvaret for at det ble krig i Ukraina til RT: https://www.rt.com/news/591496-us-uk-blame-ukraine-conflict/
31. januar
Norske medier og politikere har latt seg lure av Zelensky hele tiden, fordi de så inderlig ønsket å tro på ham.
Zelensky vet at målene hans er uoppnåelige, melder den alt annet enn pro-russiske Morten Strand i dag. Dette basert på en ny bok om Zelensky:
«Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er tilsynelatende urokkelig; ikke en tomme av ukrainsk jord skal avstås til de russiske okkupantene. Det er en besvergelse til bruk på hjemmebane, og overfor det som en gang var entusiastiske vestlige sponsorer. Men virkeligheten er en annen, og den ukrainske presidenten vet det. I et sjeldent blikk inn i den ukrainske presidentens tanker, tegner Zelenskyys seineste biograf, den amerikanske journalisten Simon Shuster, et mer realistisk bilde av virkeligheten. For både oppgaven med å gjenerobre land, og det å erobre de eventuelt frigjorte borgernes hjerter, vet presidenten vil være vanskelig, på grensa til det umulige».
Det siste blant annet fordi befolkningen i disse områdene foretrekker Russland framfor Ukraina, særlig fordi de har blitt bombardert av det NATO-støttede Kiev-regimet siden 2014. Dette har jeg og mange andre sagt i årevis og fått både kjeft og trusler mot oss. Nå sier også NATOs Dagbladet ved Morten Strand det:
«Mange i Donbass sympatiserte i utgangspunktet med Russland i striden med Ukraina, før annekteringen og okkupasjonen. Det samme var i enda større grad tilfellet på Krim. Jeg var mange ganger i russisk-okkupert Donbass i 2014, og jeg var på Krim i to uker under annekteringen av halvøya i februar 2014. På Krim var det mange flere etniske russere enn ukrainere, og praktisk talt alle hadde russisk som morsmål. Stemningen jeg registrerte var – særlig på Krim – prorussisk, selv om mange også var redde».
Er det ikke litt betenkelig at Dagbladet/Strand sier dette først nå?
1. februar
FN-domstolen ICJ (må ikke forveksles med ICC) forkastet de fleste av Ukrainas anklager mot Russland. Det må være en stor skuffelse for ‘menneskerettighetsorganisasjonen’ Helsingforskomiteen. Og skuffelsen er nok årsaken til at de tier om dette.
Russland ble eksempelvis ikke pålagt å betale erstatning til de etterlatte fra tragedien med MH17, flyet som ble skutt ned over Øst-Ukraina i juli 2014. Det skyldes naturligvis at det ikke var Russland som skjøt det ned. Og det kan argumenteres for at Kievs ansvar for tragedien er større enn Moskvas.
2. februar
«Gummikuler og vannkanoner ble tatt i bruk mot hundrevis av europeiske bønder som protesterte utenfor EU-parlamentet i Brussel torsdag» – INyheter.
Hvis russiske myndigheter hadde behandlet demonstranter på denne måten ville Amnesty International, Helsingforskomiteen norske medier og politikere ha fordømt Russland.
Seinere samme dag:
Skremslene om full krig mellom Russland og NATO – som har kommet fra en rekke NATO-land den siste tiden, også Norge – er en viktig del av propagandaen som skal få oss til å tro at ‘Steadfast Defender 2024’, NATOs største militærøvelse på flere tiår, er en nødvendig og god ting.
3. februar
Norge er ødelagt av militarisme og krigskåte medier og politikere. Det tør jeg si når det å sende våpen inn i en krig (som norske medier og politikere har vært med på å provosere fram) nærmest blir synonymt med å være snill og god.
Det var nesten hallelujah-stemning under fredagens Dagsnytt 18 grunnet nyheten om mer våpen til USA/NATOs marionettregime i Kiev, Ukraina. Slike nyheter blir mottatt som gladnyheter av NRKs journalister eller norske journalister og redaktører i det hele tatt. Det eneste som la en demper på stemningen i NRKs studio var at Guri Melby syns at det ikke sendes nok våpen til marionettene.
NRK var representert ved Lin Beate Gabrielsen og Kari Skeie. De inviterte gjestene var Guri Melby og Espen Barth Eide. Barth Eide er heldigvis noe mer sindig enn Melby.
Seinere samme dag:
Sanksjonene mot Russland ble innført første halvår 2014. De ble strammet inn mange ganger før Russlands invasjon for snart to år siden. Også under den såkalt pro-russiske Donald Trump. Etter Russlands invasjon har de blitt skjerpet ytterligere, slik at Russland nå er verdens mest sanksjonerte land. Og alle sanksjonene har det til felles at de preller av på Russland, men svekker EU-landene (og Norge), som innførte sanksjonene sammen med USA.
Man kan undres over hvorfor europeiske ledere, særlig tyske, fører en så sjøldestruktiv politikk. Det korte svaret er at det ikke går utover dem sjøl. Men det handler også om at de ikke er herrer i eget hus.
Jeg skriver ofte USA/NATO/EU, fordi jeg ser på de tre som en maktpyramide eller en ‘treenighet’ med USA på toppen og EU nederst. Og USA fører en politikk som blant annet går ut på å hindre gode forbindelser mellom Russland og Europa. Det har USA klart i snart 80 år. Og USA klarer seg relativt bra økonomisk, foreløpig. Men hvor lenge kan det vare?
Man skal helst ikke si at Russlands økonomi går bra, eller noe annet som taler til fordel for Russland. For det er «russisk propaganda», blir vi fortalt. I så fall er også Dagbladet et russisk propagandaorgan.
«Russlands bruttonasjonalprodukt vokser nå raskere enn det økonomien gjør i de største vestlige landene, viser nye tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Det skjer til tross for at landets krigføring i Ukraina koster, og at vestlige land har innført omfattende sanksjoner mot store deler av russisk økonomi.
IMF hevet denne uka sin prognose for russisk økonomi, som vokste med 3 prosent i fjor, skriver Financial Times. Veksten i år vil trolig bli den samme og dermed høyere enn i samtlige G7-land, spår IMF».
Så til det som faktisk er russisk propaganda, nemlig en RT-artikkel, som likevel ikke er mindre sannsynlig enn Dagbladets artikkel. Den forteller oss at Russland i fjor hadde en sterk økning av turister til landet og at trenden fortsetter i år. Dette riktignok fra ganske lave tall, grunnet corona i de foregående år. Men meningen med de vestlige sanksjonene og propagandaen er også å skremme/hindre folk fra å reise til Russland. Dermed lykkes heller ikke det. https://www.rt.com/business/591780-tourism-travel-russia-soars/
4. februar
«Off course we didn’t sign that». Jens Stoltenberg ville ikke inngå verdens enkleste kompromiss for å unngå krig. Han syns tvert i mot at han var tøff da han rundt årsskiftet 2021/2022 sa nei til Russlands krav om at NATO ikke må utvides ytterligere. Det så man av kroppsspråket.
Ja, det er det han vil ha oss til å tro her, at han er tøff. Men i virkeligheten gjorde han bare det han fikk beskjed om, det han får betalt for å si. Svært godt betalt. Og han gjorde det til tross for at han visste det kunne føre til krig. Her sier han sjøl at det var hans/NATOs nei til Russlands rimelige krav om ikke å utvide mer som førte til at Russland invaderte Ukraina. Ja, høyst rimelig i og med at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere østover. I 2021 hadde NATO brudt dette løftet 14 ganger. Men det var ikke nok for Jens.
Historien vil felle en hard dom over Jens Stoltenberg. Neppe de første tiårene, men når det ikke lenger finnes nordmenn som er medansvarlige og som kan beskytte ham. https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/757592869181848
Seinere samme dag:
Espen Barth Eide sa på Dagsrevyen i dag at de som ønsker å svekke Vestens innflytelse i Ukraina utnytter krigen mellom Israel og Palestina til det formålet.
Hvis det å peke på Barth Eides og Vestens hykleri når det gjelder hvordan de forholder seg til de to krigene (våpen og sanksjoner mot Russland, ingen av delene mot Israel) er å utnytte situasjonen, har han rett. Men for det første er det viktig å peke på dette hykleriet, hver dag. Også fordi Israels krigføring er mye mer brutal enn Russlands. For det andre er det bra at Vesten får mindre innflytelse over Ukraina, da det var den innflytelsen som førte til krig der, fra 2014.
Problemet med sånne som Barth Eide er at de ikke er i stand til å se noe negativt med vestlig innflytelse. Dette til tross for at nettopp vestlig innflytelse har ødelagt en rekke land: Afghanistan, Irak, Libya og Syria, for å nevne det som har skjedd siden 2001. Samt at den førte til krig i Ukraina og muliggjør Israels folkemord på palestinerne. Det er også «vestlig innflytelse» når USA og UK bomber Yemen, Irak og Syria, som de har gjort den siste uka, med ditt samtykke Barth-Eide.
