Vendepunktet 1999: NATO-krigen mot Jugoslavia

0

Gjestekommentar av Żaklin Nastic i «Junge Welt» 23. mars 2024.

Av Żaklin Nastic.

Żaklin Nastić er medlem av Forbundsdagen og for Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) som nylig har brutt ut fra «die Linke» og for første gang stiller til valg i Tyskland i 2024. Siste nasjonale meningsmåling: 6%.

For 25 år siden deltok Tysklands daværende «rød-grønne» regjering i en krig som skulle bombe folkeretten og menneskerettighetene sønder og sammen: Ved å instrumentalisere de mørkeste sidene ved tysk historie ble FN-pakten brutt. Paktens artikkel 2, avsnitt 4 forbyr «trussel og bruk» av vold mellom stater. Av alle land trampet Tyskland, som med rette hadde fulgt Willy Brandts motto «Krig må aldri mer utgå fra tysk jord!», både på grunnloven og den såkalte 2 + 4- traktaten, som hadde ført til tysk samling og inneholder Brandts forpliktelse.

I 1999 innledet «regimeskiftere» og «humanitære intervensjonister» i Miljøpartiet De Grønne et vendepunkt i utenrikspolitikken; Bundeswehrs første kampoppdrag mot Forbundsrepublikken Jugoslavia. Slik det senere var tilfellet i Afghanistan, Libya eller Syria handlet det heller ikke den gang om demokrati og menneskerettigheter, men om å fremme egne geopolitiske interesser og å svekke Russland. Uten mandat fra FNs sikkerhetsråd gjennomførte de et angivelig «uunngåelig» brudd på folkeretten, og ødela med vilje broer, skoler, klinikker og strøm- og vannforsyninger. NATO brukte over 30.000 stk uranammunisjon og bombet kjemiske sentre i Pančevo, Novi Sad og Bor.Den «rød-grønne» regjeringen løy til den krigsskeptiske befolkningen for å gjøre dem «Kriegstüchtig» (krigsdyktigepjm) – slik det også i dag kreves av forsvarsminister Pistorius. Kort før krigen startet hadde Ludger Vollmer (parlamentarisk statssekretær for de Grønne) hevdet at militær intervensjon kun ville være mulig med et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Sjefen hans, utenriksminister Joschka Fischer sammenliknet imidlertid situasjonen med Auschwitz og utnyttet dermed den alvorligste forbrytelsen i tysk historie til å delta i bombekrigen. Løftet om at Jugoslavia-krigen ikke skulle få danne presedens for fremtidige kriger ble også brutt.

Og i dag?  Nylig erklærte miljøpartiet De Grønnes utenriksminister Baerbock at hun ønsket å «lukke flanker som Russland kan bruke til sin politikk med destabilisering, desinformasjon og infiltrasjon på Balkan» (som Tyskland fortsatt ser på som sin bakgård). Og som i 1999 og senere i Syria, Serbia og Ukraina, blir vestlig støttede «omveltningsorganisasjoner[1]» («Umsturz GmbH»; Süddeutsche Zeitung) utplassert for å så hat og kaos, og å ringeakte majoritetsbefolkningens vilje.  

Vi må ikke tillate at skrivebordsforbrytere («Schreibtischtäter») får fortsette ustraffet. Verken de fra den gang, eller dagens protagonister for «vendepunktet» i 1999. Det skylder vi ofrene.  

Oversettelse fra den marxistiske dagsavisa «Junge Welt», Berlin, 23. mars 2024.ved Paul J. Midtlyng 

Tenk om vi hadde hatt slike Stortingsrepresentanter i Norge! 


[1] Såkalte «Otopor!»-grupper ,  se https://de.wikipedia.org/wiki/Otpor!


1999: Die Zeitenwende

Forrige artikkelNATO på Balkan – en påminnelse
Neste artikkelUSA ba Ukraina stanse angrep på russisk energi – frykter høy oljepris
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.