Johan Galtungs kritiske stemme vil bli savnet

0
Johan Galtung

Av Pål Steigan.

Freds- og konfliktforskningas Grand old man, Johan Galtung, er død 93 år gammel. Han var æresdoktor ved 13 universiteter og var Norges  antagelig mest siterte akademiker. Han var forfatter av 150 bøker og mer enn 1000 vitenskapelige artikler. Han grunnla fredsforskninga som disiplin og grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959.

Jeg ble kjent med Johan Galtung på 1960-tallet. For oss unge radikalere i Sosialistisk Ungdomsforbund ble han en læremester i noen år og han åpnet øynene våre for internasjonale perspektiver som ikke sto på pensum og som for all del ikke var tema i aviser og media. Han holdt en del intense foredrag for oss, blant annet om Kina, og han stimulerte oss til å tenke sjøl. Vi var 16-17 år gamle, og for oss var dette veldig inspirerende.

I 1967 gikk vi i SUF ut med en knallhard kritikk av Israels rolle i seksdagerskrigen og tok stilling for palestinerne. I vårt eget parti SF, ble vi fordømt. Den som støttet oss var Johan Galtung.

Johan Galtung var større internasjonalt enn i Norge. Her hjemme ble han møtt med uforstand og en hetsaktig kritikk, mens han ved universiteter og i akademiske forsamlinger på flere kontinenter ble møtt med stor aktelse.

Nå hadde også Galtung en stil som kunne erte på seg en stein. Han var utvilsomt arrogant i mange sammenhenger og han kunne komme med innfall og utfall som det var tynt med dekning for. Han var en ørn, men det betyr ikke at han alltid fløy like høyt. Han kunne levere glitrende analyser, men det betyr ikke at alt han produserte var gull.

Det må man tåle, ikke minst når hovedbildet var at Galtung hadde forstått mer av verdensutviklinga enn de fleste.

Etter bare å ha fulgt Galtung gjennom artikler og bøker gjennom noen tiår møtte jeg ham igjen. Det var under Protestfestivalen i Kristiansand i 2011. Temaet var Kina, og det morsomme var at vi fra hvert vårt utgangspunkt hadde svært sammenfallende analyser av hva Kinas framvekst ville bety for verdensutviklinga.

Se bare denne artikkelen hans fra 2013: The Real “Global South” Today: BRICS*

To grunnleggende fakta skiller seg ut i verdens økonomiske utvikling, og ser bort fra militær, politisk, kulturell og sosial utvikling:

* BRICS – et akronym som blir et sosialt faktum – dukker opp;

* USA-EU synker; ikke bare som markeder, også som produsenter.

Den gangen var det ikke mange som skjønte det, nå ser vi disse to faktorene endre verden foran øynene våre.

Denne artikkelen fra 2015 er også interessant: A Theory of China. Der viser Galtung hvor mye han hadde forstått av den kinesiske kulturens særegenheter.

Vesten, utkonkurrert av BRICS, begikk mer drap enn de evnet å lære.

Kinas herskende klasse, gjennomsyret av kultur, koblet dynastiske sykluser til yin-yang-tanker, og handelsmenn til barbarer.

Se også Galtung Institut og TRANSCEND International.

Rune Ottosen, som kjente Galtung godt har skrevet fine Minneord ved Johan Galtungs død.

Ottosen innleder slik:

Johan Galtung er død 93 år gammel. Få intellektuelle i Norge har satt større spor etter seg. Han var æresdoktor ved 13 universiteter og var Norges  antagelig mest siterte akademiker. Han var forfatter av 150 bøker og mer enn 1000 vitenskapelige artikler. Men han vil først og fremst bli husket som grunnlegger av fredsforskningen som disiplin. Han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO) i1959. De siste årene var han skeptisk til utviklingen ved PRIO. Han mente at PRIO etter hvert lignet mer på et tradisjonelt utenrikspolitisk institutt som norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Galtung  var ikke bare en stor teoretiker. Han mente at fredsforskningen skulle bidra til aktive og konstruktive fredsløsninger, og deltok selv som megler i mange konflikter.

Jeg stiftet bekjentskap med Johan Galtung på det teoretiske planet da jeg leste artikkelen «Structural theory of imperialism» som stod på pensumliste på statsvitenskap grunnfag. Jeg falt øyeblikkelige for hans skarpe blikk, gode analyse og ikke minst det at han ikke bar beskrev skjevhetene i verden. Han tok stilling for det fattige sør i kampen mot det rike nord.

Jeg samarbeidet personlig med Galtung han da jeg som informasjonsleder ved PRIO på begynnelsen av 1990-tallet arrangerte årlige seminarer med Johan Galtung. Det var ikke mye han var i gamlelandet og reiste verden rundt på ulike oppdrag. Det var fint å bli kjent med ham, samtidig så jeg hans mindre sympatiske sider. En selvbevisst arroganse som viste at han var fullt klar over sin betydning. Den unorske stilen var jo bygget på en realitet: han var en akademisk rockestjerne, og var bevisst sin betydning.

Rockestjerne og ørn. Det passer bra, og det forklarer også hvorfor småtassene i norsk presse, som ikke har begått en analyse av betydning i sitt liv, prøvde å bli store ved å rakke ned på Galtung.

Det får meg til å tenke på Maos dikt, Svar til kamerat Kuo Mo-jo:

Ants on the locust tree assume a great-nation swagger
And mayflies lightly plot to topple the giant tree.

Hele diktet lyder slik:

On this tiny globe
A few flies dash themselves against the wall,
Humming without cease,
Sometimes shrilling,
Sometimes moaning.
Ants on the locust tree assume a great-nation swagger
And mayflies lightly plot to topple the giant tree.
The west wind scatters leaves over Changan,
And the arrows are flying, twanging.
So many deeds cry out to be done,
And always urgently;
The world rolls on,
Time presses.
Ten thousand years are too long,
Seize the day, seize the hour!
The Four Seas are rising, clouds and waters raging,
The Five Continents are rocking, wind and thunder roaring.
Our force is irresistible,
Away with all pests!

Galtung ville ha likt det.

Forrige artikkelKonspirasjon og fake news
Neste artikkelJemen har angrepet tre skip i Rødehavet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).