Legemiddelverket bekrefter funn av DNA i koronavaksiner

18. desember 2023

Professor Eivind Hovig er blant dem som mener at Legemiddelverket bør undersøke nærmere om funn av bakteriell DNA i koronavaksiner. Nå svarer Legemiddelverket.

Bakgrunnen for professor Eivind Hovigs bekymring er at bakteriell DNA i koronavaksinene kan forstyrre menneskers DNA. I artikkelen om funn av plasmid vises det blant annet til to studier, internasjonale ekspertpanel og en senatshøring. Hovig uttalte blant annet:

– Preprinten er godt gjennomarbeidet, og den belyser mange av de spørsmål som er reist om funn av plasmid-DNA.

Hovig leder Senter for bioinformatikk ved Universitetet i Oslo og har laboratorie- og analyseerfaring fra DNA-sekvensering og genomikk.
– Det er all grunn til å ta disse funnene på det største alvor, og jeg kan ikke se tegn som tyder på at det skjer. Svaret fra FDA, (Food and Drug Administration i USA) som er gjengitt i sitatform der det hevdes at mRNA ikke er genterapi, er uten argumenter. For øvrig svarer de ikke på hvordan funnene kan forklares.

Europeiske legemiddelmyndigheter har erkjent at det kan forekomme rester av DNA i mRNA vaksiner.

Hemali stilte disse spørsmålene til Statens legemiddelverk (SLV):

Er det noe av det som fremkommer i artikkelen som bekymrer SLV?
Hva, i så fall?
Hva har SLV gjort på selvstendig grunnlag for å forsikre seg om at mRNA-vaksinene er i henhold til produktbeskrivelsen av dem?
Om ikke SLV har undersøkt saken, vil dere da gjøre det?
Har SLV et selvstendig ansvar i så måte? Om nei, hvorfor ikke?
Professor Eivind Hovig vurderer preprinten som det lenkes til i artikkelen som “godt gjennomarbeidet”. Videre sier han at “det er all grunn til å ta disse funnene på det største alvor, og jeg kan ikke se tegn som tyder på at det skjer. Svaret fra FDA, som er gjengitt i sitatform, der det hevdes at mRNA ikke er genterapi, er uten argumenter. For øvrig svarer de ikke på hvordan funnene kan forklares.”
Hva svarer SLV til denne kritikken fra Hovig?
Preprinten viser også til variasjon i batchene, hvordan forklarer SLV disse variasjonene?

Slik svarer Legemiddelverket om restmengder av DNA i mRNA-vaksiner

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har erkjent at det kan forekomme rester av DNA i mRNA vaksiner. Dette er DNA som har vært brukt i produksjonsprosessen av vaksinene. Men det finnes så langt ingen bevis som knytter slike DNA-rester i mRNA-vaksiner til mutasjoner hos vaksinerte. EMA vurderer løpende om rapporterte bivirkninger kan være assosiert med vaksinene.

Myndighetene har fastsatt grenser for hvor mye rest-DNA som kan aksepteres i mRNA-vaksiner. Det er et krav at produsentene tester hvert eneste produksjonsparti (batch) for å sikre at mengden rest-DNA ikke overskrider dette nivået.

EMA har så langt ikke funnet data som viser at mengde DNA har overskredet de godkjente nivåene for rest-DNA.

Godkjente laboratorier i ulike medlemsland (official medicines control laboratory – OMCL) sjekker resultatene før den aktuelle batchen kan brukes. EMA har så langt ikke funnet data som viser at mengde DNA har overskredet de godkjente nivåene for rest-DNA.

Bare vaksiner som har gjennomgått testing av godkjent laboratorium (OMCL) og som har vært i henhold til kravene, er frigitt til bruk i Norge og andre medlemsland i EU.

Legemiddelverket er «aktive»

Legemiddelverket er aktive i det europeiske legemiddelsamarbeidet og Norge har blant annet et av de godkjent vaksine-laboratoriene som kan frigi vaksine-batcher for bruk i EU/EØS.

Vi støtter oss til EMA sine vurderinger og arbeidet som blir gjort av de godkjente laboratoriene (OMCL).

Det er riktig at mRNA vaksiner ikke defineres som genterapi siden de skal forebygge sykdom og ikke behandle sykdom. mRNA vaksiner faller heller ikke inn under GMO definisjonen (genmodifisert organisme) siden de består kun av nukleinsyre.

Ikke fagfellevurdert

Artiklene det henvises til er ikke fagfellevurdert. Artiklene har mangelfull informasjon om hvordan og hvor lenge vaksinene er blitt oppbevart før de ble undersøkt. Dette kan forårsake variasjon i batchene. McKernan et al. inkluderer ingen informasjon om oppbevaring av batchene. Speicher et al. (der McKernan er siste forfatter) har mangelfull informasjon om oppbevaring og bruker hovedsakelig «expired batches» som ikke ville blitt brukt til vaksinasjon.