USA og Israel åpner en ny front i Libanon

0
Amerikansk hangarskip fotografert av Iran
Av M. K. Bhadrakumar.

Kunngjøringen sent søndag kveld fra den amerikanske sentralkommandoen [CENTCOM] med hovedkvarter i Doha om at en amerikansk atomubåt i Ohio-klassen var ankommet til sitt «ansvarsområde» varsler en betydelig opptrapping av situasjonen rundt Palestina-Israel-konflikten .

Det er svært sjelden at bruken av disse ubåtene blir offentliggjort. CENTCOM ga ingen ytterligere detaljer, men la ut et bilde som tilsynelatende viste en Ohio-klasse ubåt ved Egypts Suez-kanal. Interessant nok delte CENTCOM også separat et bilde av et B-1 bombefly med kjernefysisk kapasitet som opererer i Midtøsten. 

Til sammen er disse amerikanske utplasseringene, som kommer på toppen av den formidable tilstedeværelsen til to hangarskip og krigsskip og hundrevis av avanserte jetjagerfly i henholdsvis det østlige Middelhavet og Rødehavet, med et øye på «den andre siden av ligningen», som Utenriksminister Antony Blinken beskrev som Hamas, Hizbollah og Iran under sitt siste besøk i Tel Aviv fredag.

I en utvikling som kanskje har tilknytning til dette ankom CIA-direktøren, William Burns, til Israel på søndag for presserende konsultasjoner.  New York Times rapporterte at USA «tar sikte på å utvide sin etterretningsdeling med Israel». 

Den mest velvillige forklaringen på utplasseringen av en amerikansk atomubåt, som utgjør en del av Pentagons «atomtriade» – Ohio-klassebåter er de største ubåtene som noen gang er bygget for den amerikanske marinen – nær krigssonen, vil være at Biden-administrasjonen forbereder en eskalering av krigen inn i Libanon for å trekke Hizbollah inn i krigen, noe som igjen kan utløse en iransk reaksjon. 

I sin tale på fredag ​​så Hizbollah-sjef Hassan Nasrullah ut til å forutse nettopp en slik vending da han eksplisitt advarte USA om konsekvenser på linje med den katastrofale amerikanske innblandingen i Libanons borgerkrig tidlig på 1980-tallet. Ironisk nok er dette også 40-årsjubileet for selvmordsbombingen av brakkene som huste amerikanske styrker på Beirut internasjonale lufthavn i oktober 1983, der 220 marinesoldater, 18 sjøfolk og tre øvrige soldater ble drept. En aksjon som tvang frem en amerikansk tilbaketrekning fra Libanon.  

Les: Hezbollah takes to the high ground.

Det er klart at fokuset for USAs strategi i den nåværende Midtøsten-situasjonen kan skifte fra diplomati, som uansett har mistet grepet. Blinkens desperate forsøk på å møte den økende internasjonale kritikken av Israels grufulle krigsforbrytelser ved å avlede oppmerksomheten til en «humanitær pause» i kampene ble uten videre seremonier skutt ned av Netanyahu. 

Poenget er at etter å ha hamret Gaza og dets innbyggere med artilleri og bomber, rykket den israelske hæren inn på fredag. Så langt skal den ha rykket frem til utkanten av Gaza by, men ikke kommet inn i Hamas-festningen. Det forventes heftige bykamper når det skjer. 

På samme måte har Biden-administrasjonens forhastede forsøk på å fremme en vag skisse for et etterkrigstidens Gaza som kan inkludere en kombinasjon av en revitalisert palestinsk myndighet, en fredsbevarende styrke osv. blitt møtt med en tydelig mangel på entusiasme på Blinkens møte i helgen. Møtet ble holdt i Amman med de arabiske utenriksministrene – fra Jordan, Egypt, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater –  som i stedet krevde en umiddelbar våpenhvile, mens Blinken sa at Washington ikke ville presse på for det. 

Blinken reiste til Ramallah fra Amman hvor sjefen for den palestinske myndigheten Mahmoud Abbas også ga ham en kald skulder og sa at PA kun ville være klar til å ta det fulle ansvaret for Gazastripen innenfor rammen av en «omfattende politisk løsning» som vil inkludere Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza – og videre at sikkerhet og fred bare kan oppnås ved å avslutte okkupasjonen av territoriene til «Staten Palestina» og ved å anerkjenne Øst-Jerusalem som hovedstaden. Møtet varte i mindre enn en time og ble avsluttet uten offentlige uttalelser. 

I mellomtiden har Kina og De forente arabiske emirater etterlyst et lukket møte i FNs sikkerhetsråd i et nytt forsøk på å søke en umiddelbar våpenhvile, noe Biden-administrasjonen helt sikkert vil motsette seg. Det er tilstrekkelig å si at Biden-administrasjonen føler seg innelåst, og den eneste utveien er at noe gir etter gjennom bruk av tvangsmidler.

USA ser med frustrasjon på når nye regionale ligninger dukker opp blant muslimske nasjoner. Utenriksministrene i Iran og Saudi-Arabia holdt nok en telefonsamtale i dag. OIC kunngjorde senere at det vil bli holdt et ekstraordinært toppmøte i Riyadh 12. november etter anmodning fra den nåværende styrelederen, Saudi-Arabia, for å diskutere Israels angrep på det palestinske folket. 

Den iransk-saudiarabiske  tilnærmingen, som ble formidlet av Beijing, har helt klart forvandlet det regionale sikkerhetsmiljøet med regionale stater som tydelig foretrekker å finne løsninger på sine problemer uten innblanding utenfra, og de gamle skismaene og fremmedfrykten som ble fremmet av USA for å opprettholde sin dominans har ingen mottakere lenger.

Dødstallet i Gaza har passert 10.000 og er følelsene virkelig sterke i den muslimske verden. Irans øverste leder Ali Khamenei sa i dag at «alle bevis og indikasjoner viser amerikanernes direkte involvering i å lede krigen» i Gaza. Khamenei la til at etter hvert som krigen fortsetter, vil årsakene bak USAs direkte rolle bli mer eksplisitte.

Fars News Agency, som er nær det islamske revolusjonsgardekorpset, avslørte også at Khamenei holdt et «nylig møte i Teheran» med lederen av Hamas’ ‘politiske byrå, Ismail Haniyeh, hvor han fortalte sistnevnte at Teherans støtte til motstandsgruppene er landets «permanente politikk».   

Tydeligvis ser ikke Teheran lenger noe problem i å anerkjenne sine broderlige forbindelser med motstandsgruppene. Dette er et paradigmeskifte som indikerer endringen i maktdynamikken som USA og Israel er tvunget til å motvirke ved bruk av makt, ettersom Washingtons diplomati ikke har klart å gjøre fremskritt for å isolere Iran. 

Sjefen for den israelske generalstaben, Herzi Halevi, sa søndag under et møte i Nordkommandoen: «Vi er klare til å slå til i nord når som helst. Vi forstår at det kan skje… Vi har et klart mål om å gjenopprette en betydelig bedre sikkerhetssituasjon ved grensene, ikke bare på Gazastripen.» 

Ingen makt på jorden kan stoppe Israels kurs nå. Landets stabilitet og forsvar er uløselig knyttet til denne krigen, som også vil sikre vedvarende amerikansk forpliktelse til dens sikkerhet som en nøkkelmal for amerikanske globale strategier i overskuelig fremtid. Derfor ligger Israels beste sjanse for å overleve i å utvide omfanget av krigen i Gaza til Libanon – og muligens til og med Syria – skulder ved skulder med amerikanerne. 

Det er ingen tvil om at plasseringen av den amerikanske atomubåten øst for Suez er et forsøk på å skremme Iran fra å gripe inn, mens Israel, med amerikansk støtte, fortsetter å åpne en andre front i Libanon. Israelske myndigheter har annonsert evakuering av mennesker fra bosetninger som ligger i en sone opptil fem kilometer fra grensen til Libanon. 

En krig med ubestemt tidslinje er i ferd med å begynne i Midtøsten. Når oppfordringen til jihad begynner, er det uunngåelig at man ikke vet hvordan den 80 år gamle amerikanske presidenten vil reagere. 

Nei, dette vil ikke bli en verdenskrig. Det vil bare bli utkjempet i Midtøsten, men resultatet vil i betydelig grad påvirke opprettelsen av en ny multipolar verdensorden. Den siste måneden har vist den bratte nedgangen i amerikansk innflytelse og det svært ustabile globale miljøet siden krigen startet i Ukraina i februar i fjor.

Forrige artikkelPolske trailersjåfører blokkerer grensa til Ukraina
Neste artikkelAladdin – et skummelt finanseventyr?
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.