oss 100 kroner!
Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 1920 som en del av Versaillestraktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under første verdenskrig. Folkeforbundet mislyktes i å hindre andre verdenskrig.
USA ratifiserte aldri Versaillestraktaten og ble dermed aldri medlem av Folkeforbundet. På denne tiden var det en sterk isolasjonistisk strømning i USA, som foretrakk at landet handlet unilateralt i utenrikspolitikken og unngikk å blande seg inn i konflikter på andre kontinenter.
Slik ser vi USA allerede for 100 års siden brøt med «Verdenssamfunnet» og gikk sine egne veier når det passet deres interesser. De fulgte etter den 2. verdenskrig sin egen politiske «grunnlov» som andre land skulle godta. Dollarens løsrivelse fra gullstandarden bestemte at deres valuta ble den dominerende, nesten eneherskende, fastkursen i verden..
USAs inntreden i FN i 1945 var omdiskutert i Amerika. Mange ville stå fri som de var utenfor Folkeforbundet. Medlemskapet har seinere bare vært interessant og brukt som en arena for å vise egen fortreffelighet og å spre sine «verdier» ut over verden. Disse verdiene kaller de «demokrati» som alle land må se opp til. Alle land må følge den regelbaserte politikken som sikrer landet en dominans i verden. De som trår utenfor får å føle politisk og økonomis blokade og sanksjoner. Sikkerhetsrådets 15 medlemmer deltar på en arena som er skueplassen for stormaktenes bitre uenighet når kriser og kriger flammer opp. Sovjet/Russland og USA samler her sine proselytter til støtte for egne interesser. De kan nedlegge veto. Dermed er et hvert internasjonalt inngrep i konflikter lagt døde. Amerikanerne har alltid gått sin alenegang og gjør det fortsatt i verdenspolitikken. Få tør å utfordre denne egoistiske og arrogante holdningen. Europas stater bøyer nakken og lar NATO diktere sikkerhetspolitikken og Norge støtter denne politikken selv i strid med FNs resolusjoner. Vi er medskyldige i USAs kriger og på brudd på flere av FNs chartre både som aktive krigsdeltakere eller passive tilskuere med bare spede rop om menneskerettigheter og demokrati. Det er mange konflikter der FN er blitt ignorert og løyet for av USA som i krigene i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Syria og Libya. I dag er FNs rolle blitt en scene for framlegg av resolusjoner og ulike kriseløsninger som for eksempel uten en helhetlig sikkerhetsløsning i Europa på grunn av krigen i Ukraina og dommedagen over Gaza. Ingen steder er det oppnådd våpenhvile og forhandlinger for fred som skulle være FNs ultimate oppgave.
FN vedtok begge Minsk-avtalene som ble feid til side av USA og England i 2014-2015. De yppet Ukraina til krig mot Russland uten protester fra FN. I løpet av 20 måneders krig i landet har FN vært irrelevant i å finne et ferds- og sikkerhetskonsept for begge parter. Infernoet som utspiller seg i Midtøsten viser igjen FNs svekkelse, FN makter ikke å beskytte sivile i Gaza mot bomberegnet som på 21 dager har drept og lemlestet mer enn 10 000 mennesker som ikke hadde noe å gjøre med HAMA-terroren å gjøre, inkludert flere av FNs egne ansatte. Det er USA på den ene siden og Russland, Kina, Araberstatene og Brasil som løper skoene av seg i FNs korridorer med sine resolusjonsforslag, ikke FN som verdensorganisasjon. Vanlige mennesker ser ikke det politiske arbeidet som utføres bak kulissene men bare barnelik og sprengte menneskekropper.
Er FN en eksklusiv prateklubb for ærgjerrige elitepolitikere, kan man spørre seg? Men prat (dialog) er ikke uten verdi selv om det ikke alltid fører til beslutninger og etterfølgende handling. Prat tvinger de som ikke vil innordne seg FNs Charter, vår tids viktigste folkerettslige dokument, som de selv har undertegnet, og til å høre på kritikk. En kan ha en formening om at det i noen tilfeller når sakene først tas opp i FN, heves terskelen for å begå overgrep, mot egen befolkning eller mot andre stater. Et godt eksempel på at det ikke nytter er at USA og Israel nå står avkledde og aleine i FNs generalforsamling i dag ved å gjennomføre og forsvare et folkemord i Gaza
Den åpenbare maktesløsheten mot å kunne gripe inn i kriger gjør at mange spør med rette om vi trenger FN? Tilhengerne skynder seg med å si ja selv om det er mange «feil» med organisasjonen. Uten FN hadde verdenssituasjonen vært så mye verre. Det er en kontrafaktisk påstand om at alt kunne ha vært verre selv hvor ille det er allerede nå. Dette er påskudd for ikke å tørre å ta en vanskelig og dysfunksjonell situasjon under kontroll, eventuelt å endre den. Mange har tatt til orde for at Sikkerhetsrådet er overmodent for reform. Sammensetningen og fordelingen av vetorett til fem permanente medlemmer hevdes å avspeile maktforholdene i verden i 1945 bedre enn i dag. Men dette organet er ekstremt vanskelig, kanskje umulig, å reformere. Det kan bare skje med nåværende vetomakters godkjennelse. Disse er ikke kjent for sin vilje til å gi fra seg makt. USA vil ikke gi verdens folkerikeste makt India sete i rådet. India underkaster seg nemlig ikke USAs regelbaserte styring. Dessuten har USA truet å trekke si økonomiske støtte til FN og forlater organisasjonen dersom de motarbeides. På den annen side er USA etter hvert degradert til en av flere stormakter og ikke er lenger en supermakt.
Folkeforbundets skjebne kan bli FNs skjebne. De fleste land i verden ser på FN som et forum som kunne spille en overordnet rolle i verdenspolitikken mot krig for fred. Historien viser at USA med de andre NATO-landene, i flokk og følge, neglisjerer FNs mandat og beslutninger og starter kriger rundt i verden.
Allikevel. Når massebevegelser i verden i dag går i demonstrasjoner i millioner og ved sine paroler er en støtte til FNs resolusjoner i generalforsamlingen mot krigen på Gaza er det av stor betydning. Det gir langt større legitimitet til den politiske gjørmekampen som foregår i FN-bygget enn korridorpolitikerne. Et FN med verdens folk i ryggen gir mening og styrke. Et FN uten massebevegelsene på sin side er uten betydning.
