oss 100 kroner!
Det virker som om politikerne har glemt oppdraget sitt: Å holde grunnloven i hevd samt forvalte landet til folkets, det vil si vårt beste. Det hele har sklidd ut, noe som åpenbares via det ene ansvars- og tillitsbruddet etter det andre. Skandale følger skandale. Bra at det vekker oppsikt. Selvsagt er det ikke greit at folkevalgte benytter sin posisjon til å berike seg selv. I tillegg bør det være forbudt å avgi råderett samt selge norske ressurser uten folkets samtykke.
Selvtekt
Politikere har en tendens til å overkjøre både folkeviljen og rettssystemet. Mer enn 700 dager etter at Høyesterett ugyldiggjorde konsesjonene til Fosen Vind, svirrer møllevingene fortsatt. Det er ikke anledning til å anke dommer fra landets høyeste rettsinstans. Men i stedet for å la den få konsekvenser, trekker regjeringa ut tida. Det snakkes om ny utredning og nytt vedtak, men først skal riksmekleren utføre det nytteløse oppdraget regjeringa har gitt ham: Å megle mellom vindkrafteierne og reindriftssamene.
Kan det være at de durer fram på dette viset fordi de regner med at EUs 4. energimarkedspakke vil skli glatt igjennom? I så fall får EU evigvarende bestemmelsesrett over strømkabler ut av landet, hjemfallsretten, prissettingen, konsesjonsbehandling av vindkraft på norsk jord.
Innen Fosen Saken er avklart, starter de en ny. Det «lønner det seg» for «noen» å montere flere omstridte master og møller på samiske beitemarker. Planen er ikke konsultert med Sametinget, slik det påstås fra regjeringshold. «Ap og bransjen planlegger også å bygge ei ny eksportlinje. Prosjektet har ikke vært på høring, men det fortelles at planlegginga av denne tvillinglinja allerede er godt i gang», skriver lederen for Motvind Nord, Ragnhild Sandøy.
Hvem tjener på storstilte vindutbygging? Store konsern og rikinger? Og hvem taper? Vil folk flest få utbyggingskostnadene på nettleia?
Styringsmakt: En illusjon
Vi har nettopp vært med å bestemme hvem som skal bestemme. Valgkonseptet bygges på en illusjon, så lenge ingen snakker om hvor mye råderett som er gitt bort. Våre folkevalgte har til sammen innført 13 til 14 tusen EØS-direktiver. At disse mangler angrerett, utgjør i seg selv alvorlige demokratibrudd. Det er dem som snakker varmt om EU-medlemskap. For da får vi innflytelse. Nok et forvillet synsbedrag. Av EU-parlamentets 705 stoler vil Norge få maks 12. Hva slags påvirkningskraft gir det?
Nasjonalt svik
Endring av standpunkt er ikke i orden når det får alvorlige følger. «Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover», sa Støre like før det skulle stemmes over Acer. Med et flertallig nei fra Ap ville ikke «byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter» fått ja. Så gjorde partiet tvert om, og forslaget ble vedtatt. Hvem helomvendte Støre over natta?
Både Stoltenberg-, Solberg- og Støres regjeringer har avgitt nasjonal råderett og skritt for skritt forvandlet landets strømproduksjonen fra å være et nasjonalt gode og produksjonfortrinn til å bli en børsnotert markedsvare. Børs forbinder jeg med spekulasjon.
Den 5. september startet behandlingen av «Nei til EUs» søksmål. Om man ser på den samlede suverenitetsavståelsen, er ikke innføringen av Acer «lite inngripende». Når landets råderett står i fare kreves 3/4-dels flertall, samt at minst 2/3 av nasjonalforsamlingen må være til stede. Saken ble avgjort med såkalt alminnelig flertall. «Stortingets Acer-vedtak er dermed ikke legalt, men «et uttrykk for en praksis som i realiteten endrer grunnloven», skrev Morten Harper i Klassekampen 2/9.
Krigsforbrytelser
Ikke bare overstyres Norge av ytre instanser som EU, men også NATO. Den 16.mars 2011 var den gang utenriksminister, Jonas G. Støre, sterkt uenig i å gå til aksjon mot Gaddafi. Aldri i verden om han ville innføre demokrati med hjelp av bomber. Allerede neste dag ville han allikevel. Norske jagerflypiloter ble beordret til å slippe dødelig last over over tettbygde strøk og byer der den libyske befolkningen led like mye under våre angrep som ukrainerne gjør under russernes. (Brennpunktfilmen «De gode bombene» avslører norske krigsforbrytelser)
Forholdet til USA og Frankrike var dessverre viktigere for Stoltenberg enn moralsk adferd. Sarkozy, nå korrupsjonsanklaget eks-president, var pådriver for krigen. Han tok diskre kontakt med London og deretter USA. Uten å analysere og diskutere konsekvensene gikk Norge til angrep. Intervensjonen ble fremstilt som en aksjon for å redde libyske liv, men var i virkeligheten politisk styrt med regimeskifte som mål. Slike saker er langt mer alvorlig enn solbriller og pengesnusk, men skaper minimalt med oppstuss og dør fort bort.
Dagens ufattelige flomkatastrofe i Libya kan sies å skyldes Gaddafis fall. Han straffet regimekritikk, men ellers var landet hans velfungerende og velferdsordninger mange og rause. Etter hans død har nasjonen vært voldelig og preget av forfall og mislighold. Ansvarlige styresmakter finnes ikke. Hadde Gadaffi fått beholde makta, kunne katastrofen vært unngått.
Grunnloven skal i prinsippet stå over alle Norges lover
I praksis blir den stadig overkjørt. Overvåkning av det norske folk har lenge vært mulig. Nå er det i tillegg legalt til tross for at retten til et privatliv er nedfelt i grunnlovens § 102: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv og sin kommunikasjon.» Lagring av voksende mengder data er svært kostbart og dekkes av skattekroner. Vi betaler med andre ord for vår egen overvåkning.
§1 «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike» brytes når det bygges amerikanske baser på norsk jord der USAs rettigheter overgår norsk lov og norske myndligheter kan nektes inspeksjon.
§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon. Til tross er det fortsatt slik at små partier ikke blir synliggjort under valgkamper. I mange år var MDG et parti som havnet i sekken: «De andre» og fikk ikke delta i en eneste debatt.
§112 i Norges Grunnlov handler om miljøvern, og om hvordan dette skal bevares for framtidige generasjoner. «Greenpeace» og «Natur og Ungdom» har saksøkt staten for brudd på denne paragrafen.
Hemmelighold
Åpenhet bør være selvsagt i et folkestyre. Bare det at regjeringa nylig fremmet forslag om innstramming av offentlighetsloven er betenkelig. De avsløres i forsøk på å innskrenke offentlig innsyn. Nesten 3400 høringssvar ga nærmest full slakt. Fint at de dropper lovforslaget. Men gir de seg med det?
Allerede er et nytt forslag ute på høring. Olje- og energidepartementet ønsker å endre offentlegforskrifta § 9 i havenergiloven. Går dette igjennom, kan de holde behandling av havvindsøknader og -konsesjoner hemmelig. Disse vindmølleparkene bygges i norske kyst- og havområder. Miljørisikoen er høyst usikker.Over halvparten av vindfortjenesten havner per i dag i skatteparadis, men det er tydeligvis ikke nok.
Har vi demokrati uten innsyn?
Enhver bestrebelse på hemmelighold bør møtes med den største skepsis og spørsmål som hvorfor? Hva er det som ikke tåler dagens lys? Som da Erna ville verne sin koronastrategi 60 år fram i tid. Var hun inhabil etter å ha sponset Koalisjonen for forebygging av epidemier, CEPI, og Vaksinealliansen Gavi med 13 milliarder? I Sør-Afrika ble styresmaktene presset til å legge fram kontrakten de hadde inngått med Pfizer i mars 2021. I den står det blant annet: «Kjøper erkjenner at de langsiktige effektene og effekten av vaksinen foreløpig ikke er kjent, og at det kan være bivirkninger som ikke er kjent for øyeblikket.» Statsministeren visste med andre ord at bivirkningene var ukjent og frontet dermed et vaksineeksperiment. Vaksineprodusentene som tjente rått.
Den siste rapporten fra Legemiddelverket bekrefter at nesten 8.000 så langt er rammet av alvorlige bivirkninger. Hvor høyt må tallet være før det regnes som alvorlig? Når folk forteller at de lider av langcovid, bruker jeg å spørre om de har tatt vaksine. Så langt har svaret vært ja. Men hvordan kan noen vite sikkert hva som har skylda?
Dessverre er det ingen som krever alle kort på bordet i den saken. Full åpenhet sitter likeledes langt inne når det gjelder Sindres eskapader, men blir vanskelig å unngå.
Politikere bør være til å stole på. Kan vi godta utilgivelig svik? På tide at de blir personlig ansvarliggjort og folkestyret strammet opp. Det bør innføres røde kort og munnkurver, og de burde avsettes når de tjener andres interesser enn folkets. Men ikke noe parti snakker om å gi folket større innflytelse.
Til sist oppfordrer jeg alle til å sende inn høringsforslag og si nei til: Forslag av regulering av innsyn i havvindsøknader. Frist: 13.10.2023
I tillegg håper jeg mange stiller på Fredsinitiativet 2022 og Internasjonal kvinneliga for fred og frihets arrangement på Eisdvoll Plass lørdag 7. september klokka 16:00-18:00. STOPP KRIGEN I UKRAINA!
Kari Elisabet Svare
