oss 100 kroner!
Sjølstyre og lokal sjølbestemmelse må vike for Norges – les EUs grønne skifte.
Av Romy Rohmann.
Klimautvalget mener at avgjørelser, som ifølge Grunnloven skal avgjøres av kommunene, ikke kan avgjøres av kommunen, da de tydeligvis ikke er i stand til å ta de rette avgjørelser som kreves for å nå en slik omstilling vi nå skal i gang med. Utvalget anbefaler bla at nasjonale myndigheter, på oppdrag av EU, setter klare rammer gjennom lover, som begrenser kommunens myndighet. Dette må gjøres for at målene skal nås. Sånn har det altså blitt i Norge, som ikke er EU medlem!
Det desentraliserte ansvaret for arealpolitikken kan gjøre det mer krevende å nå nasjonale mål hvor arealpolitikk er en viktig del av både problemet og løsningen. Utviklingen i den enkelte kommune er ikke nødvendigvis avgjørende for om man når mål på nasjonalt nivå, men summen av mange beslutninger som ikke trekker i riktig retning kan gjøre det mer krevende å nå nasjonale mål. Lokalt selvstyre er forankret i Grunnlovens paragraf 49 og lokal forankring av beslutninger er viktige prinsipper i norsk forvaltning. Utvalget mener det er viktig at dette legges til grunn for arbeidet med løsninger.
Dette står det i kap. 6 s 94, men leser man kapittel 1 Utvalgets hovedanbefalinger står det at juridiske virkemidler må tas i bruk dersom ikke det lokale selvstyret gjør som fastsatt i nasjonale/EUs mål.
- juridiske virkemidler som krav, påbud og forbud i større grad tas i bruk, og at det løpende vurderes om det er hensiktsmessig å varsle fremtidig forbud av utslipp fra ulike kilder. (s 16)
- kommunene får et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og staten må legge til rette for at kommuner kan føre en ambisiøs klimapolitikk. (s 16)
Vi dere ikke – så skal dere altså og krav, påbud, forbud og lovfestet ansvar vil sørge for at dette gjennomføres slik som EU ønsker for i utvalgets hovedanbefalinger kap. 6 står det også:
Norge er avhengig av fortsatt tett samarbeid med EU om klimapolitikken.
• Norge fortsetter klimasamarbeidet med EU, og deltar i EUs klimaregelverk frem mot 2050.
• EUs regelverk for omstilling gjennomføres i et høyere tempo. (s 17)
Kapittel 18, som omhandler hvordan man skal gjennomføre denne klimapolitikken, understekes igjen kommunenes rolle og hvordan staten/EU endrer lovverket slik at deres mål nås.
For å nå nasjonale mål er man avhengig av at kommunene bidrar. Dette gjelder også for klimaomstilling hvor kommunene blant annet har ansvar for viktige områder som arealplanlegging, avfallshåndtering, samferdsel og utdanning. I tillegg kan kommunen spille en viktig rolle som pådriver og initativtaker. Hvis bidrag til å nå nasjonale mål ikke tillegges vekt av den enkelte kommune, vil det gi svekket måloppnåelse på nasjonalt nivå. I kapittel 6 påpeker utvalget at det er behov for sterkere statlig styring av arealpolitikken både til lands og til havs. Utvalget mener det er hensiktsmessig at staten gir klare krav om at kommunene skal bidra til at målene skal nås og at staten i større grad styrer kommunene i retning lavutslippssamfunnet. Utvalget anbefaler at kommunenes ansvar for utviklingen til lavutslippssamfunnet forankres i lov.
Det kan stilles lovkrav til kommunenes bidrag i omstillingen på forskjellige måter, men både kommuneloven og plan- og bygningsloven er sentrale lover i kommunens omstilling. (kap 18. s 230)
For som det sies tydelig i kapittel 18.4 Lovverket må klimavaskes. Små kommuner med få innbyggere og store arealer kan antakelig ikke forstå verdens beste, når det kommer til EUs klimaambisjoner og må instrueres.
Omtrent halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere. Disse kommunene har 7 prosent av befolkningen, men 55 prosent av landarealet. De har derfor begrensede ressurser i forhold til størrelsen på arealet, ettersom rammetilskuddet til kommunene gis på bakgrunn av befolkningsstørrelse, ikke areal. Slike begrensninger gjør at lokale klimaambisjoner kan komme i konflikt med det overordnede målet for en kommune som alltid vil være å levere gode tjenester til befolkningen. (19.2 s 239)
Videre står det:
Norges samarbeid med EU Norsk klima- og energipolitikk er tett integrert med EUs ambisiøse politikk. EØS-avtalen og klimaavtalen med EU gir viktige rammer for Norges klimapolitikk. I del III anbefaler utvalget at Norge bør fortsette klimasamarbeidet med EU. Politikk og regelverksutviklingen i EU går raskt, og påvirker en rekke politikkområder i Norge. Det betyr at Norge må rigge seg godt nasjonalt for å få mest mulig ut av samarbeidet og være i stand til å integrere regelverk som omhandler klima og energi fra EU på en effektiv måte. (19.3 s 240)
NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp, Veivalg for klimapolitikken mot 2050 er svært interessant lesning og anbefales, denne rapporten omfatter tilnærmet alle deler av økonomien i samfunnet vårt.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/?ch=1
Vi skreiv litt om hva denne omstillinga betyr for landbruket her:
Målet er åpenbart å erstatte naturbasert produksjon i samspillet mellom mennesker og natur med agrobusiness og monopolisert matindustri.
