oss 100 kroner!
Klimautvalgets rapport: EU og Green Deal legger premissene for Norge – hva betyr det for landbruket og matproduksjonen i Norge?
Av Romy Rohmann.
Klima- og miljødepartementet har ansvar for ei nettside med undernettsteder, som heter Klimautvalget 2050. Der står det bla:
1 AMBISJON
De aller fleste utslippene av klimagasser må fjernes for godt innen 2050
8 EUROPA
Norge bidrar best til klimamålene gjennom tett og forpliktende samarbeid med EU
I den globale klimainnsatsen er EU den ubestridte lederen. Gjennom EUs grønne giv («Green Deal») har EU utviklet en klimapolitikk som omfatter tilnærmet alle deler av økonomien, og all politikk skal utformes slik at den tar EU i retning av målet om klimanøytralitet i 2050
Det kan ikke sies tydeligere EU er det ubestridte lederen og gjennom EUs grønne giv («Green Deal») har EU utviklet en klimapolitikk som omfatter tilnærmet alle deler av økonomien.
Så med dette som bakteppe er det ikke rart at vi har fått denne planen; NOU 2023;25 Omstilling til lavutslipp.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/?ch=1
Her er det svært mye som kan skrives om, men nå skal jeg ta for meg en liten del og det gjelder noe av det som står i kapittel 7, Matsystemet
I rapporten står det:
7.1 Matsystemet må omstilles
Ifølge FNs klimapanel står det globale matsystemet for mellom 21 og 37 prosent av de globale klimagassutslippene (IPCC 2019). Matsystemet påvirker dessuten arealbruk, bruk av ferskvann og havområder, biologisk mangfold og andre miljøparametre (van Oort et al., 2021). For å nå Paris-avtalens klimamål må det gjøres endringer av matsystemet, deriblant redusere matsvinn, øke effektiviteten i produksjonen og kostholdsendringer. Dette gjelder selv om utslipp fra fossilt drivstoff hadde stanset umiddelbart (Clark et al., 2020).
Matsystemet omfatter produksjon, bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og håndtering av avfall fra mat. Matsystemet er stort, og knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat.
De skriver videre:
Utvalget anbefaler derfor å basere de politiske målene i hele matsystemet på at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Det innebærer å:
- fjerne alle klimagassutslipp i jordbrukssektoren som ikke er knyttet til biologiske prosesser.
- redusere utslipp fra matproduksjon gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer og nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt.
- innrette støtteordningene under jordbruksavtalen slik at de i større grad støtter opp under omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, ivaretakelse av kulturlandskap og naturmangfold, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til. Dette kan blant annet innebære å vurdere om deler av jordbruksavtalen bør dekkes av flerårige avtaler.
- ikke oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp gjennom informasjon fra offentlige myndigheter via ulike opplysningskontorer for matvarer.
- gjennomgå støtteordningene under jordbruksavtalen for å identifisere hvilke ordninger som stimulerer til produksjon med særlig høyt utslipp av klimagasser.
- redusere utslippene fra havbrukssektoren ved å legge om til fôr som gir lavere klimagass-utslipp.
- redusere matsvinn, blant annet gjennom oppfølging av Matsvinnutvalget.
Jeg leser av kulepunkt 1 at dette betyr at alt som baserer seg på energi må elektrifiseres, dvs alt produksjonsutstyr må byttes ut med nye foreløpig ikke fungerende utstyr dersom det ikke menes at bønder skal gå tilbake til «håndmelking og hest foran plogen». Vi som har noe erfaring med hva som trengs av krefter for å utføre ulikt gårdsarbeid veit at det ikke foreløpig er noe eksiterende elektrisk utstyr som har krefter nok til å utføre denne typen arbeid som her kreves over tid. Da må vi over til et helt annen type matproduksjon, men det er vel det som er planen. Under her ser man hvordan matpionerene presenteres i Dagens Næringsliv, legg merke til BÆREKRAFT.
Målet er åpenbart å erstatte naturbasert produksjon i samspillet mellom mennesker og natur med agrobusiness og monopolisert matindustri.
Som sagt jeg har til gode å se en elektrisk traktor som kan pløye i bratta på Vestlandet eller i Gudbrandsdalen.
Vi husker oppslagene om måkeproblemene i fjor vinter:
Brøytebilsjåfører forteller til Nettavisen om frustrasjonen over å måtte bruke mer tid på å lade el-brøytebilen enn å få vekk snøen.
Ser vi på anbefaling i kulepunkt to, hvor vi skal redusere utslipp fra matproduksjon gjennom og teknologi- og produksjonsforbedringer og nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt, ser vi at dette er vi på god vei til å gjennomføre.
I kulepunkt 4 står det at vi ikke skal oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp gjennom informasjon fra offentlige myndigheter via ulike opplysningskontorer for matvarer, og punkt 6 redusere utslippene fra havbrukssektoren ved å legge om til fôr som gir lavere klimagass-utslipp.
Sjelden har vi vel hatt så mye informasjon om det negative med kjøttspising, vi skal ilegges kjøttskam, og de nye kostrådene som har kommet understreker dette. Unger i barnehagene i Oslo skal ikke få kjøtt på menyen. Og vi har startet omlegginga, vi skal genmodifisere dyr og planter, gi oppdrettsfisk genmodifisert fôr, gi melkekyr metanhemmere, spise insekter og labkjøtt.
Bønder får «premiering» ved å bruke ulike klimakalkulatorer så jordbruksavtalen har allerede tilpassa seg dette.
Det eneste som er udelt klokt er punktet om å redusere matsvinn, vi som handler billig mat «nesten utgått på dato» og driver med «dumpster diving» har lenge gjort det vi kan. Det som hadde vært klokt er kanskje å gi maten til de som ikke har råd til å kjøpe mat i disse dager og må stå i matkø. For disse får ikke så de klarer seg.
Er det fortsatt noen som lurer på om krigen mot bøndene har kommet til oss her i Norge også?
