oss 100 kroner!
Men vil USA tillate dette?
Det seneste tiåret har Jordan og Kina inngått investeringsavtaler i størrelsesorden 7 milliarder dollar. Jordan er imidlertid blant USAs få allierte i Midtøsten, og har motforestillinger når det gjelder kinesiske investeringer der. Jordan er heller ikke så viktige for kineserne at Kina vil ta opp kampen for dem.
For åtte år siden, nærmere bestemt i august 2015, signerte Jordans kong Abdullah II og den kinesiske presidenten Xi Jinping en banebrytende strategisk partnerskapsavtale som omfattet en rekke investeringsavtaler med en samlet verdi på omkring 7 milliarder amerikanske dollar.
Kraft fra fredens oase
Jordan er med kinesiske øyne lenge blitt betraktet som en «fredens oase» i denne ellers så konfliktfylte regionen. Fra jordansk hold ble avtalen betegnet som «et nytt kapittel innen bilaterale forbindelser». Man så frem til å kunne implementere disse gunstige avtalene, som ble strategisk fordelt på fire store prosjekter:
- Bygging av Jordans første kraftverk som utnytter skifergass i Attarat-området.
- Utvikling av det nasjonale jernbanenettet.
- Samarbeid med det kinesiske konglomeratet Henergy om bygging av et kraftverk basert på fornybar energi.
- Samarbeid om utvikling av en industri- og logistikksone på omkring en million kvadratmeter.
I alt omfatter dette 29 jordanske utviklingsprosjekter innen energi- og infrastruktur, og kinesiske selskaper har skaffet seg eiendeler i de aktuelle jordanske energiselskapene.
Styrket forhold mellom Amman og Beijing
Nå, åtte år etter inngåelsen av samarbeidet, har mange av prosjektene støtt på betydelige utfordringer. Noen av dem stanset opp allerede i startfasen, som eksempelvis utbyggingen av jernbanenettverket.
Andre prosjekter fikk vanskeligheter etter omstart, som det nevnte Attarat-prosjektet – som har blitt en solid gjeldsfelle. Dette har medført at Jordans regjering krevde internasjonal voldgift «på grunnlag av grov urettferdighet».
Etterlevninger fra den kalde krigen
Jordans diplomatiske forbindelser med Kina ble etablert i 1977, under den kalde krigen. Under den langvarige konflikten mellom det sosialistiske øst og det kapitalistiske vest, la USAs president Richard Nixons historiske Beijing-besøk i 1972 grunnlaget for Shanghai-erklæringen, som medførte en normalisering av forholdet mellom USA og Kina. Dette åpnet igjen for at allierte av USA, som for eksempel Jordan, kunne etablere diplomatiske bånd til folkerepublikken.
Kina fikk permanent plass i FNs sikkerhetsråd i 1971 (da de erstattet Taiwan), og i 1978 påbegynte landet en reformpolitikk for å åpne opp landet. Denne utviklingen skjøt fart etter den kalde krigens slutt. Kina kom for alvor på banen som en premissgiver i den globale verdensorden. Tross vedvarende handelsstridigheter med USA, er landet blitt en global, økonomisk kjempe. Kina har etablert gjensidig gunstige bilaterale og multilaterale forhold, spesielt innen handel, med land over hele verden, blant annet i Vest-Asia.
Langsom start i Jordan
Kinas inntreden i det jordanske markedet har vært en langsom prosess. Den første bilaterale handelen mellom Kina og Jordan i 1979 ga en eksport på beskjedne 135 millioner dollar. Ved utgangen av 1988 hadde dette beløpet økt til 8 milliarder dollar. På denne tiden spilte Jordan en avgjørende meglerrolle i anskaffelsen av kinesiske våpen til Irak under den åtteårige krigen med Iran.
Jordans Kong Abdullah II besøkte Kina for første gang i 1999. Besøket endte i en felles uttalelse med den daværende kinesiske presidenten Jiang Zemin. Der vektla lederne brede politiske retningslinjer som regional sikkerhet, stabilitet og om fredsprosessen mellom Israel og Palestina.
Betinget fryd og gammen
De bilaterale interessene mellom landene hadde vokst frem til det neste jordanske statsbesøket i Beijing i 2015. Målet var å etablere et felles strategisk partnerskap som skulle tiltrekke kinesiske investeringsforpliktelser over sektorer som energi, industri, transport og kommunikasjon.
Da Jordan i ble med i Belt and Road Initiative (BRI), var stemningen på topp. BRI ble sjøsatt i 2013 som President Xis ambisiøse prosjekt for å koble den kinesiske økonomien med nøkkelområder for den globale økonomien. Mellom 2015 og 2022 har handelen mellom de to landene svingt kraftig, uten noen tydelig retning eller et fremtredende mønster.
I 2021 var Kina blitt Jordan nest største handelspartner, etter Saudi-Arabia. Til tross for at handelsvolumet nådde 4,4 milliarder dollar dette året, vedvarte Jordans handelsunderskudd.
Washingtons tynne røde linje
Forholdet mellom Jordan og Kina har utviklet seg til tross for den økte spenningen mellom Washington og Beijing. Følsomme spørsmål om Taiwan ga støtet til en handels- og teknologikrig mot Kina, som igjen inngår i en bredere amerikansk strategi rettet mot Sørøst-Asia, for å bremse Kinas voksende globale innflytelse.
De to gigantenes tvekamp skaper utfordringer for Jordan. Deres økonomiske ambisjoner overfor Kina kan potensielt forstyrre landets langsiktige forhold til USA. Denne interessekonflikten kan igjen stikke kjepper i hjulene for kinesiske prosjekter i Jordan, inkludert Attarat-prosjektet, ifølge økonomen Zayan Zwaneh.
Samarbeidet om Attarat-prosjektet ble inngått i 2014, med sikte på å etablere et anlegg som skulle dekke en betydelig del av Jordans elektrisitetsbehov innen 2020. Den jordanske partneren solgte imidlertid allerede i 2017 sin andel til et kinesisk selskap. Prosjektet led under høye kostnader og ga store årlige tap. Jordan søkte internasjonal voldgift på grunn av de man oppfattet som «uakseptabel urettferdighet».
Ifølge Jesse Marks, som forsker på forholdet mellom Kina og Midtøsten, mener at Amman er varsomme med å krysse enkelte «røde linjer» i forholdet til Washington. Disse såkalte røde linjene omfatter blant annet prosjekter som nevnte Attarat, såvel som militært samarbeid, og spesifikke typer teknologi, kommunikasjon og infrastrukturinvesteringer som kunne tenkes å underminere USAs strategiske interesser
Bannlyst aktør
Tidligere i år ble det lekket Pentagon-dokumenter som avslører at USA har lagt press på Jordan for å utelukke den kinesiske teknologikjempen Huawei fra anbud knyttet til 5. generasjons utstyr. Huawei har tidligere vært en betydelig leverandør i Jordan. De amerikanske truslene ser ut til å ha virket.
Også det lokale prisnivået på energi, arbeidskraft og transport har satt bremsene på for investeringer og statlige anbud. I 2019 ble det bemerket at flere kinesiske prosjekter i Jordan hadde stanset opp. Eksempelvis trakk et kinesisk selskap seg fra et avfallskraftverk på grunn av høye strømpriser.
Hjelpetiltak og økonomisk samarbeid
Det økonomiske forholdet mellom Kina og Jordan er ekstremt ubalansert. Kina er en dominerende internasjonal aktør innen økonomi og militær makt, med et enormt folketall og areal. Til sammenligning er Jordan et land uten tilstrekkelige naturressurser som befinner seg i en region preget av ustabilitet.
Sett fra Beijing er naturlig nok Jordan et lite land sett i sammenheng med Kinas politikk for Vest-Asia. Det kan være så mye «strateigsk partnerskap» det bare vil, for Kina har inngått lignende avtaler med 180 land. Det er likevel viktig for Jordan å utnytte de mulighetene landet faktisk får.
Kinas involvering medfører ikke bare investeringer, men også bistand og humanitær hjelp til syriske flyktninger i Jordan. Jordan har lenge mottatt økonomisk bistand fra USA, men det er det økonomiske samarbeidet som kan bringe den jordanske utviklingen fremover.
Vellykket saudisk diplomati
Jordan kan hente inspirasjon fra Saudi-Arabia for å balansere forholdet til supermaktene USA og Kina. I 2016 besøkte Saudi-Arabias glamorøse kronprins Mohammed bin Salman Kina. Dette markerte en viktig milepæl i styrkingen av bilaterale relasjoner og øke den teknologiske utvekslingen mellom Riyadh og Beijing gjennom betydelige partnerskap og investeringer i områder som smarte byer, styring av strømnettet og digital infrastruktur. Spesielt spilte Huawei en sentral rolle i utviklingen av 5G-nettverk i det saudiske telekommunikasjonsmarkedet.
Disse styrkede båndene har medført at Kinas import fra Saudi-Arabia har økt til 57 milliarder dollar. Dermed har den overgått eksporten til landet, som beløp seg til 30,3 milliarder dollar. Samarbeidet har utvidet seg til å omfatte investeringer i Kina og samarbeid innenfor luftfarts- og romfartsteknologi.
Sammen med Russland er Kina dessuten pådriver i den voksende organisasjonen BRICS, som styrker seg vesentlig i regionen. Av landene i Jordans naboregion er Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Iran, Egypt og Etiopia invitert til å bli medlemmer i nær fremtid.
Kan fullbyrde Jordans potensial
Kina og de velstående arabiske oljestatene har flere sammenfallende interesser. Oljerikdommen har vært en pådriver for Kinas utenrikspolitikk i Vest-Asia. Kinas nåværende interesser i regionen dreier seg om energiressurser i Persiabukta, landbruks- og militærteknologi i Israel, og tilgang til store markeder med betydelige befolkninger og motstandsdyktige økonomier som Iran.
Jordan må tilby noe annet, som strategiske ressurser Kina kan ha interesse av, i tillegg til uranressurser, oljeskiferreserver og et stort potensial innen fornybar energi. Landets geografiske nærhet til mektige nasjoner har en viss betydning, men landet må kunne tilby noe mer. Kan landet bli en brobygger mellom øst og vest, kan de bruke denne posisjonen til sin fordel.
