oss 100 kroner!
Til tross for svimlende antall drepte i Ukraina og stemningsskifte i den amerikanske offentligheten, søker Biden-administrasjonen ytterligere milliarder for å forlenge krigen.
Biden-administrasjonen ber Kongressen om ytterligere 24 milliarder dollar til Ukrainas stedfortrederkrig, mer enn halvparten av den til militærhjelp. Forespørselen kommer en uke etter at en meningsmåling på CNN for første gang viste at et flertall av amerikanerne motsetter seg ytterligere finansiering til Kiev.
For Det hvite hus, som er forpliktet til å sikre en russisk «hengemyr» i Ukraina, er opinionen av underordnet betydning. To måneder inn i en bredt proklamert, men nå vaklende ukrainsk motoffensiv, synes en ny tilstrømning av NATO-våpen nødvendig for å forlenge krigen. I en av flere dystre vurderinger som har dukket opp i amerikanske etablissementsmedier, sier en høytstående vestlig diplomat til CNN, at utsiktene til at ukrainske styrker kan «gjøre fremskritt som vil endre balansen i denne konflikten» er «ekstremt, lite sannsynlig». Ukrainas «hovedutfordring» er å bryte gjennom Russlands tungt befestede forsvarslinjer, der «ukrainske styrker har pådratt seg svimlende tap». Ifølge den demokratiske representanten Mike Quigley er amerikanske militære vurderinger av krigen «tankevekkende», der Ukraina nå står overfor «krigens vanskeligste tid».
CNNs Jim Sciutto observerer at dette bildet representerer «en markant endring fra optimismen ved starten av motoffensiven», der vestlige embets-representanter nå erkjenner at «disse forventningene var ‘urealistiske’». Virkeligheten på slagmarken er så dyster at den til og med «nå bidrar til press på Ukraina fra noen i Vesten for å starte fredsforhandlinger, inkludert å vurdere muligheten for territorielle innrømmelser».
Men som Bidens nye multimilliard-forespørsel antyder, er det ingen tegn til at USA er blant de vestlige statene som legger press for fred. Tross alt er det uttalte amerikanske målet, som toppembetsrepresentanter har gjort klart, ikke å forsvare Ukraina og landets langsiktige fremtid, men i stedet å «svekke» Russland (Lloyd Austin) og sikre «en strategisk fiasko for Putin», slik at Russland kan «betale en langsiktig pris hva angår elementene i sin nasjonale makt». (Jake Sullivan)
Mens CNNs vestlige kilder nå tillater seg å innrømme at deres offentlig uttrykte «optimisme i starten av motoffensiven» var «urealistisk», var den faktisk uærlig. Som Pentagon-lekkasjer og påfølgende avsløringer har bekreftet, var amerikanske tjenestemenn godt klar over at Ukraina ikke var forberedt på å ta for seg Russlands tungt befestede forsvar, men holdt den vurderingen hemmelig. Følgelig, mens Ukrainas tap på slagmarken faktisk er «svimlende», er det kanskje mest «tankevekkende», det faktum at Biden-administrasjonen både forutså og oppmuntret dem.
Men akkurat som den forsurende amerikanske opinionen, er ukrainske tap også en sekundær bekymring, som Biden-administrasjonens mer åpenhjertige, neokonservative krigspartnere i stedfortrederkrigen, fortsetter å gjøre klart.
For å presse gjennom den nye utgiftspakken «regner Det hvite hus med hjelp fra senator Mitch McConnell fra Kentucky, den republikanske minoritets-lederen», rapporterer New York Times. På et offentlig arrangement redegjorde McConnell for sin begrunnelse: USA, forklarte han, har ikke «mistet en eneste amerikaner i denne krigen», det er ikke presist hvis man teller leiesoldater og private borgere, men korrekt i sin implisitte anerkjennelse av at Ukraina har mistet titusenvis av liv på vegne av sine amerikanske sponsorer. Ifølge McConnell er det flere fordeler med krigen som ikke strekker seg til vanlige ukrainere: «Mesteparten av pengene vi bruker knyttet til Ukraina blir faktisk brukt i USA, til produksjon av våpen, mer moderne våpen. Så det er faktisk å sysselsette folk her og forbedre vårt eget militære for det som kan ligge foran oss.»
Derfor, i henhold til gjeldende Biden-McConnell-politikk, må USA fortsette å finansiere en krig som vil ofre mange flere ukrainske liv, bare for at innenlandske krigsprofitører kan høste av skattebetalernes generøsitet for å «fylle på våpen», og slik at USA, uten at deres soldater dør i Ukraina, kan bruke muligheten til å «forbedre vårt eget militære» for en krig som de kanskje faktisk må kjempe i.
Selv om amerikanske embetsrepresentanter angivelig har «uttrykt frustrasjon» over Ukrainas innsats for å minimere egne militære tap, ser Zelensky-regjeringen ut til å være en villig partner i McConnells offerritual. Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov, sies å ha fortalt amerikanske tjenestemenn at å oversvømme Ukraina med våpen, tillater NATO-allierte å «faktisk se om våpnene deres fungerer, hvor effektivt de fungerer og om de må oppgraderes. For militærindustrien i verden kan du ikke finne opp et bedre testområde.»
I fordelen med å svekke Russland, berike amerikanske militærkontraktører og tjene som et «testområde» for NATO, er ukrainske liv ikke det eneste svimlende offeret. Ifølge Wall Street Journal har «20 000 og 50 000 ukrainere mistet ett eller flere lemmer siden krigens start», en skala usett for et vestlig militærvesen siden første verdenskrig, og en mulig underrapportering «fordi det tar tid å registrere pasienter etter at de har gjennomgått» kirurgi.
Ifølge den erfarne byråkraten i utenriksdepartementet, Aaron David Miller, har ikke Biden-administrasjonen noe annet valg enn å fortsette å ofre ukrainere. Han forklarte at USA «er i en investeringsfelle i Ukraina, uten noen klar vei ut. Sjansene for et militært gjennombrudd eller en diplomatisk løsning er små til ingen; Og de små sjansene kan allerede ha forlatt byen. Vi er dypt inne og mangler evnen til å gjøre så mye mer enn å reagere på hendelser.» Nøkkelbegrepet her er «investeringsfelle»: Etter å ha investert i en stedfortrederkrig med sikte på å blø Russland, er USA derfor forpliktet til å fortsette den.
Men hvis USA ble drevet av andre bekymringer, som ukrainsk ve og vel, kunne det vurdere å støtte de diplomatiske mulighetene som det har blokkert til dags dato. Før Russlands invasjon oppfordret Biden-administrasjonen den ukrainske regjeringen til å slå ned på politiske motstandere; ytterligere integrere sitt militære i NATO; unngå å implementere Minsk-avtalene for å avslutte borgerkrigen etter 2014; og angripe den russisk-allierte Donbas. Da Russland i desember 2021 la fram detaljerte forslag for å imøtekomme bekymringene, blokkerte Det hvite hus effektivt. Og etter Russlands invasjon blokkerte USA en foreløpig fredsavtale som ville ha sett Russland trekke seg tilbake til linjene fra før februar 2022. Mer nylig har USA presset Ukraina inn i en motoffensiv som de visste ikke hadde noen sjanse, og avvist et ukrainsk NATO-ønske som de lenge hadde oppmuntret til, for det tilsynelatende formål å lokke Moskva.
Kort sagt, Biden-administrasjonen har fremprovosert denne krigen og søker nå en ny tilstrømning av skattebetalernes penger for å forlenge den. Selv sistnevnte mål er nå åpent innrømmet. New York Times rapporterte at på forrige måneds NATO-toppmøte i Litauen, erkjente «flere amerikanske og europeiske embetsrepresentanter» at deres «forpliktelser» overfor Ukraina «gjør det enda vanskeligere å innlede noen reell våpenhvile eller forhandlinger om våpenhvile». I tillegg skaper USA-ledede «løfter om Ukrainas eventuelle inntreden i NATO, etter at krigen er over, et sterkt incitament for Moskva til å holde fast på ethvert ukrainsk territorium de kan, og til å holde konflikten i live.»
Så lenge det å holde konflikten i live hovedsakelig kommer på bekostning av ukrainske liv, har Washingtons tverrpolitiske proxy-krigere tydeligvis ingen betenkeligheter med å tvinge en krigstrøtt offentlighet til å betale regningen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Aaron Maté
Amid ‘staggering’ Ukrainian toll and souring US polls, Biden seeks billions more for war
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Av Aaron Maté
Rapportering og analyse av prisbelønt uavhengig journalist.
