oss 100 kroner!
Ukraina må slutte fred med Russland. Det vil komme med vilkår som ikke vil bli lette å svelge. Likevel er det ingen annen utvei.
Av Moon of Alabama.
I desember i fjor snakket sjefen for de ukrainske væpnede styrkene, general Valery Zaluzhny, med The Economist. Han ba om flere våpen som, sa han, ville tillate ham å kaste de russiske styrkene ut av Ukraina:
Jeg vet at jeg kan slå denne fienden. Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 stridsvogner, 600-700 IFV-er, 500 haubitser. Da tror jeg det er helt realistisk å komme til linjene 23. februar.
Noen så ut til å tro på snakket hans. Etter forespørselen mottok Ukraina mer eller mindre alt det de hadde bedt om. Ukraina kunngjorde deretter høylytt en motoffensiv, men det tok flere måneder før den startet. I mellomtiden kastet de alle tilgjengelige ressurser inn i en nytteløs kamp for å holde stillingen i byen Bakhmut mot den jevne fremmarsjen fra Wagner-leiesoldatene. Bare den kampen kostet Ukraina rundt 70.000 ofre. I mellomtiden bygde den russiske hærens ingeniører flere forsterkede forsvarslinjer som enhver motoffensiv nå må overvinne.
I begynnelsen av juni, under press fra USA, startet endelig den ukrainske hæren sin motoffensiv. Det var en blindgjenger. De ukrainske troppene gikk inn i den russiske sikkerhetssonen mange kilometer unna de virkelige forsvarslinjene og løp umiddelbart rett inn i minefelt og kom under intens artilleriild. Etter 4 ukers kamp «frigjorde» de rundt 50 kvadratkilometer med åpent land og noen få små bosetninger. Dette ble oppnådd til betydelige kostnader:
Det var færre enn 50 menn i enheten, sa han, og 30 kom ikke tilbake – de ble drept, såret eller tatt til fange av fienden. Fem av enhetens pansrede kjøretøy ble ødelagt i løpet av den første timen….I den første en og en halve timen av 37. brigades angrep nær Velyka Novosilka, bombarderte russerne enheten med ustanselig beskytning som penetrerte deres AMX-10 RC pansrede kjøretøy, ifølge Grey, en annen soldat i bataljonen som snakket under forutsetning av at han kun identifiseres ved kallenavnet. De pansrede kjøretøyene, noen ganger kalt «lette stridsvogner», var ikke tunge nok til å beskytte soldatene, sa Gray, og måtte plasseres bak dem i stedet for foran….»Alle forventet at vi ville ha en form for støtte, men dessverre, av en eller annen grunn, var det ingen,» sa Lumberjack. Kommandøren hans hadde liten erfaring, sa han, og hadde regnet med assistanse fra artillerienheter. «Men han ble forvirret da han så at det ikke var noen.»
Med denne hastigheten vil det ta Ukraina mange år med kamper og en ubegrenset tilførsel av våpen og soldater for å sparke russerne ut:
For å sette saken i perspektiv: I dag kontrollerer Russland rundt 17 prosent av territoriet som tidligere var Ukrainas.Hvis ukrainske styrker ikke lykkes mer i ukene fremover enn de har vært så langt, vil ikke Ukraina klare å gjenerobre hele sitt territorium på 16 år.
I løpet av de siste månedene har jeg brukt et regneark for å liste opp og oppsummere de ukrainske ofrene slik de er oppført i de daglige rapportene til Russlands forsvarsdepartement. Disse tallene er sannsynligvis litt for høye, men hvor stor prosentandel, 10% eller 20%, er vanskelig å si.
Fra 1. juni til 30. juni summeres tallene til: 313 stridsvogner, 815 kampvogner for infanteri og andre pansrede kjøretøy, 313 haubitser og andre langdistanseartillerisystemer. Ukraina mistet også rundt 21.900 mann, noe som gir et gjennomsnitt på 730 per dag.
I løpet av måneden hevdet det russiske luftforsvaret å ha skutt ned 15 Ukraina-fly, 5 helikoptre, 200 HIMARS og 20 Storm Shadow ‘vidundervåpen’-missiler. Disse tallene inkluderer ikke den betydelige skaden Russland har påført forsvarsverksteder, våpen- og ammunisjonsdepoter over hele Ukraina med sine konstante langdistansemissilangrep.
Totalt tapte Ukraina på én måned mer enn Zaluzhny ba om i desember og mer enn landet har mottatt i løpet av tiden siden da.
I Washington Post er Zaluzhny tilbake og trygler om flere våpen:
For at Ukrainas motoffensiv skal gå raskere frem, sier general Valery Zaluzhny, øverste offiser i Ukrainas væpnede styrker, at han trenger mer – av hvert våpen. Og han forteller alle som vil lytte, inkludert hans amerikanske kollega General Mark A. Milley så sent som onsdag, at han trenger disse ressursene nå.
I et sjeldent, omfattende intervju med The Washington Post uttrykte Zaluzhny frustrasjon over at selv om hans største vestlige støttespillere aldri ville starte en offensiv uten luftoverlegenhet, har Ukraina fortsatt ikke mottatt moderne jagerfly, men forventes å raskt ta tilbake territorium fra de okkuperende russerne. Amerikanskproduserte F-16-fly, som først nylig ble lovet, vil sannsynligvis ikke ankomme før til høsten – i beste fall.
Troppene hans burde også avfyre minst like mange artillerigranater som fienden deres, sa Zaluzhny, men har til tider bare kunnet skyte en tiendel på grunn av begrensede ressurser.
Zaluzhny vil ha F-16 og mer ammunisjon, men også mer av ‘hvert våpen’. Her er problemene.
Når Zaluzhny får sine F-16 vil han umiddelbart få lære at den russiske Su-35 er langt overlegen dem. Radaren kan se lenger enn F-16-ene, og dens over-horisonten-missiler med lang rekkevidde kan utslette F-16-ene før de i det hele tatt har en sjanse til å skyte sine egne missiler.
‘Vesten’ er foreløpig ikke i stand til å produsere så mye ammunisjon som Ukraina ønsker å skyte. Og mens USA fortsatt har noen Bradleys og Abrams kampvogner i sine reserver, er depotene for «hvert våpen» i andre NATO-land allerede tomme. Det er ingen flere stridsvogner, pansrede kjøretøy eller haubitser de kan gi bort.
Totalt er det rett og slett ikke nok til å erstatte tapene Ukraina har på daglig basis. I mellomtiden produserer Russland allerede mer av hvert våpen enn dets militære trenger for sine daglige operasjoner.
Det finnes ingen måte Ukraina kan vinne denne kampen på eller en gang holde på sine nåværende posisjoner. Det var lett å forutse og forutsi. De som oppfordret Ukraina til å fortsette å krige videre bør fordømmes for det morderiske slaktet de har forårsaket.
Ukraina må slutte fred med Russland. Ja, det vil komme med vilkår som ikke vil bli lette å svelge. Likevel er det ingen annen utvei.
Å fortsette kampen, med stadig økende tap av menn og land, er ikke noe bærekraftig alternativ.
