oss 100 kroner!
Av professor og overlege Halvor Næss.
Coronapandemien førte til den største frihetsberøvelsen i Norge og mange andre land i fredstid. Pandemien er nå over og det er viktig å evaluere det som skjedde.
Det var allerede i mars 2020 ganske tydelig at coronaviruset ikke var eksepsjonelt farlig. Alt tydet på at viruset var ufarlig for nesten alle friske personer under 70 år. Det var kun for gamle og andre med risikofaktorer som betydelig overvekt at viruset representerte en viss risiko. Erfaringer fra cruiseskipet Diamond Princess i februar 2020 støttet slike antagelser. Senere er dette bekreftet i mange studier og offisielle tall. For eksempel er gjennomsnittsalderen for de som dør av Covid omtrent den samme som gjennomsnittlig levealder for befolkningen i sin alminnelighet.
Anbefalinger for håndtering av luftveispandemier før mars 2020 var basert på vitenskapelige studier og erfaring fra pandemier og epidemier i mange år. Det ble blant annet ikke anbefalt nedstengninger av økonomisk virksomhet og skoler. Karantene av friske eller stengning av landegrenser ble også frarådet. Begrunnelsen var at slike tiltak ville ha mange negative konsekvenser på befolkningen uten å begrense smittespredning i særlig grad.
Vi vet nå at konsekvensene av nedstengningene har vært alvorlige slik folkehelseeksperter forutså før mars 2020. Mange mistet levebrødet. Skoleelever gjør det dårligere på tester i dag enn før pandemien. Dette er ikke tilfelle i Sverige som ikke stengte skoler. Sosiale problemer har økt og psykisk helse er forringet for mange. Vi opplever nå inflasjon og dyrtid. Det er overdødelighet i mange land. Sverige som ikke stengte ned, har lavest overdødelighet i Europa.
Myndighetene mener imidlertid at de negative konsekvensene overveiende var resultat av selve pandemien og ikke av tiltakene. De hevder at tiltakene mot viruset var en suksess og at mange millioner ble reddet på verdensbasis. De bygger dette på datamodeller. Den mest kjente modellen kommer fra Imperial College i London. Denne modellen spådde blant annet at 90.000 svensker ville dø våren 2020 uten nedstengninger. Sverige stengte som kjent ikke ned og ifølge offisielle kilder døde 6000. Dette må sies å ha vært en total skivebom for denne datamodellen. Likevel baserer myndighetene seg på datamodeller og ikke empiriske studier som viser at tiltakene var en fiasko. Datamodeller forteller ikke annet enn det de blir bedt om å fortelle, og det ser ut til å være nok av dataingeniører som produserer datamodeller skreddersydd for myndighetenes manipulasjoner. (Den såkalte klimakrisen er et annet eksempel på dette).
Det kan hevdes at frykt bidro til mange av de negative konsekvensene vi nå opplever. Frykt førte til at noen isolerte seg uavhengig av myndighetenes tiltak. Det kom krav om nedstengninger blir det hevdet. Det stemmer trolig til en viss grad, men det er viktig å huske at myndighetene bevisst pisket opp frykt i befolkningen. Helsedirektør Guldvog ønsket å skape en sjokkeffekt blant folk. I England og andre land ble psykologer rekruttert for å skape frykt i befolkningen for at tiltakene lettere skulle kunne gjennomføres. Tiltakene i seg selv bidro trolig til å øke frykten i befolkningen ytterligere. Det var for mange en utenkelig tanke at myndighetene uten god grunn skulle gå så drastisk til verks som de gjorde. Erfaringene fra Sverige taler imidlertid imot at det var overdreven frykt i befolkningen. Svenskene ble ikke utsatt for fryktkampanjer fra myndighetene, og det var ingen massive krav om nedstengninger fra den svenske befolkningen.
Det er lett å se at det er tiltakene og ikke pandemien som er årsaken til de negative konsekvensene vi nå opplever. De aller fleste som døde var pensjonister mens de døde i arbeidsfør alder oftest var syke av andre årsaker. Det var ikke den produktive delen av befolkningen som ble rammet hardt av pandemien. Derfor er det en uunngåelig slutning at det er tiltakene som er årsak til de negative konsekvensene.
Jeg er ganske sikker på at hvis myndighetene hadde stilt seg på sidelinjen og ikke intervenert med tiltak så ville pandemien ha gått under radaren for de aller fleste. Det passer med min erfaring fra en influensaepidemi i Bergen i 2000. Den førte til rekordmange innleggelser på sykehus og minst 50.000 bergensere må ha vært syke i løpet av en måneds tid. Det var minimal eller ingen informasjon om dette i pressen. Det var ikke daglige pressekonferanser og økonomien var ikke skadeskutt i etterkant. Den epidemien gikk under radaren for folk flest. At også coronapandemien ville gått under radaren passer med at nesten ingen jeg har spurt, kjenner noen som har dødd av covid.
Håndteringen av pandemien innebar en massiv manipulering av befolkningen fra myndighetenes side godt hjulpet av media som fungerte som ukritisk mikrofonstativ. Samarbeidet mellom myndigheter og media har stor gjennomslagskraft i befolkningen. Fortsatt viser undersøkelser fra England at det er stor oppslutning i befolkningen om de tiltakene som ble gjort. Det har vært oppsiktsvekkende lite kritikk av tiltakene fra leger eller økonomer som burde ha visst bedre.
Coronapandemien var en ideell «krise» for myndigheter som ønsker å vise handlekraftig effektivitet. Uansett tiltak ville antall døde være relativt lavt og «suksess» et faktum. Det er åpenbart at myndighetene ved hjelp av pressen og «intellektuelle» kan manipulere befolkningen til å omfavne drakoniske frihetsberøvelser for selv minimale kriser. Motkrefter slipper ikke til og beskyldes for konspirasjonsteorier, misinformasjon og desinformasjon. Vi har ikke lenger et livskraftig demokrati hvis vi ikke lærer av de sjokkerende feilgrepene under pandemien.
