Dessuten er de ute av stand til å stanse et luftveisvirus.
En systematisk gjennomgang av 2168 studier som undersøkte de negative effektene av bruk av masker under COVID-19-pandemien har funnet ut at praksisen førte til negative helsekonsekvenser, inkludert kløe, hodepine og oksygenbegrensning. Dette skriver Epoch Health.
«Vi fant betydelige negative effekter i både medisinske kirurgiske og N95-masker, med en større effekt av den andre,» heter det i studien, publisert i «Frontiers in Public Health» 5. april. En metaanalyse av flere studier fant at hodepine var det «hyppigste symptomet» blant maskebrukere, med en prevalens på 62 prosent for generell maskebruk og opptil 70 prosent ved bruk av N95-masker. Kortpustethet ble observert ved 33 prosent for generell maskebruk og 37 prosent blant N95-brukere.
Mens 17 prosent av kirurgiske maskebrukere opplevde kløe, var dette tallet på 51 prosent blant brukere av N95. Akneprevalensen blant maskebrukere var på 38 prosent og hudirritasjon var på 36 prosent. Svimmelhet ble funnet å være utbredt blant 5 prosent av forsøkspersonene.
«Masker forstyrret O2-opptak og utslipp av CO2 og svekket respirasjonskompensasjonen,» heter det i rapporten. «Selv om evaluert bruksvarighet er kortere enn daglig/langvarig bruk, validerer resultatene uavhengig maske-indusert utmattelsessyndrom (MIES) og nedstrøms fysio-metabolske forstyrrelser. MIES kan ha langsiktige kliniske konsekvenser, spesielt for sårbare grupper.»
Begrensningen av oksygenopptak og hindring i frigjøring av karbondioksid ble identifisert som mer signifikant blant brukere av N95-masker. Kontinuerlig gjeninnånding av karbondioksid resulterer i «høyreforskyvning av hemoglobin-O2-metningskurven.»
«Siden O2- og CO2-homeostase påvirker forskjellige nedstrøms stoffskifteprosesser, kan tilsvarende endringer mot kliniske virkninger føre til ugunstige konsekvenser som forbigående hypoksemi og hyperkarbi, økt luftfuktighet og kroppstemperatur sammen med svekkede fysiologiske kompensasjoner,» heter det i studien.
Gjennomgangen sa også at flere maske-relaterte symptomer kan ha blitt feiltolket som symptomer på langvarig COVID. «I alle fall står den mulige MIES i kontrast til WHOs definisjon av helse,» heter det, med henvisning til Verdens helseorganisasjon.
Den foreslo at bivirkningene av ansiktsmasker vurderes basert på risiko-nytte-analyse etter å ha tatt hensyn til deres effektivitet mot virusoverføring. Hvis «sterke empiriske bevis» som viser effektiviteten til masker er fraværende, anbefalte studien at bruk av masker ikke skulle være påbudt, «for ikke å snakke om håndhevet ved lov.»
Plutselig endring av maskepolitikk, undertrykkelse av studier
Før COVID-19-pandemien hadde eksisterende data om luftveisvirus vist at det ikke var grunnlag for å bruke masker for å hindre spredning. «Alle studiene gjort i verden frem til 2020 viste at det ikke er noen begrunnelse for dette,» sa Yoav Yehezkelli, spesialist i indremedisin og oberstløytnant i Israel Defense Forces, i et intervju med The Epoch Times i januar.
U.S. Centers for Disease Control and Prevention samt WHO utstedte retningslinjer om at det ikke var behov for å bruke masker i allmennheten, påpekte han.
Men i 2020 etter COVID-19-utbruddet endret anbefalingene om maskebruk rundt om i verden seg plutselig «uten å ha noen ny profesjonell støtte for å bekrefte at det faktisk har effektivitet mot luftveisinfeksjon.»
Fauci trodde ikke på maskene han heller:
Lege Ebba Wergeland avviste kritikk av maskebruken
I en artikkel i Klassekampen 13. februar 2021 med tittelen Skru av, Steigan! skrev lege Ebba Wergeland:
«Pål Steigan mener at smitteverntiltakene i Norge med maskebruk, stenging av barnehager, bedrifter osv. bygger på falske påstander om utbredt smitte og alvorlig sykdom. Det går fram av et opptak av talen han holdt i en demonstrasjon i Oslo mot koronarestriksjoner 19. desember 2020.
Han gjør i denne talen et stort poeng ut av at en artikkel om en testmetode er blitt kritisert av andre forskere. Men testbruken bygger (heldigvis) ikke på en enkelt forskningsartikkel. Det er ikke noe sensasjonelt at en artikkel blir kritisert av andre forskere. Det skjer ofte, og heldigvis denne gangen i full åpenhet. Valget av testmetoder diskuteres kontinuerlig, og testene utvikles videre.
Han påstår i talen at «sannsynligvis er 90% falske positive» (det vil si at testen tyder på sykdom uten at det er sykdom). Det er ingen sensasjon at laboratorietester iblant gir feil utslag. Alle tester har svakheter. Men påstanden om at 90% av testene som viser smitte, er feil, skyter langt over mål.
I Norge er det etter hvert blitt påbud om munnbind i bestemte situasjoner. Steigan mener at det bryter mot arbeidsmiljøloven. Det er feil. Helsepersonell har brukt munnbind i mange år for å beskytte pasienter mot smitte. Nå må flere bruke det, fordi smitterisikoen er alvorligere. Det er ikke nødvendig med munnbind i tomme gater, men det er nyttig for å hindre dråpesmitte når vi kommer på nært hold av hverandre på jobb eller i buss og butikk. Brudd på arbeidsmiljøloven har det tvert imot vært når ansatte på grunn av manglende smittevernutstyr måtte jobbe uten munnbind som kunne beskytte omgivelsene, eller uten maske og visir som kunne beskytte dem selv.
Det er riktig at det dør færre av andre smittsomme sykdommer enn det gjør i et normalår, men det skyldes ikke at covid-epidemien er ufarlig, men at smittetiltakene selvsagt virker mot andre smittsomme sykdommer også. Hvis vi hadde hørt på Steigan og gitt blaffen i håndvask og munnbind, ville vi både hatt de normale dødstallene etter influensa og lungebetennelse, og i tillegg dødsfallene som skyldtes corona-sykdom. En høy pris for munnbind-nekt.
Norske smittevernregler kunne vært bedre. Tiltakene rammer skeivt – inkassobyråene skor seg på folk som ikke kan betale regninger. Men Steigans kritikk er slurvete og overfladisk og kan føre til at de som stoler på ham ikke beskytter seg som de bør, samtidig som de utsetter andre for unødvendig risiko. Jeg håper han snart skjønner alvoret, og skrur av.»