Bankkrise, den digitale valutaen og krigen

0

When All Else Fail, They Take You to War (Gerald Celente)

Av Jan Terje Voilaas.

Det store sauetrekket

I 1929 hadde Norge 638 sparebanker, en bank per 4.374 innbyggere. I 2020 hadde Norge 94 sparebanker, en bank per 57.102 innbyggere. Mange andre land kan vise til en tilsvarende utvikling siden sentralbankmodellen grep om seg globalt. Vi snakker altså om en global trend med stadig færre og større banker, så det kan argumenteres med at kollapsene av Silicon Valley Bank, Signature Bank, First Republic Bank og senest med UBS’ oppkjøp av Credit Suisse, er en naturlig del av en lang trend.

Før jeg går videre: hele vårt globale kreditt/fiat-baserte monetære system vil før eller siden kollapse. Det er systemet konstruert for å gjøre, og jeg tipper vi er maksimalt 10 år unna denne totale kollapsen, eller kanskje mer korrekt, at hele denne perioden vil bli en sammenhengende prosess av kollapser. At enkelte vanstyrte banker allerede faller, bør derfor ikke overraske noen. Spørsmålet mitt er om dette vil bli en «naturlig» kollaps, eller om den vil bli kontrollert og styrt, og hvis ja, mot hva?

Etter finanskrisen i 2007 ble det globale bankvesenet delt i to grupper, såkalte «Systemically Important Financial Institution» (SIFI), banker som er «Too Big To Fail», fra resten som ikke er for store til å feile.

USA har 6 SIFI-banker: Goldman Sachs, J. P. Morgan Chase, Bank of America, Wells Fargo, Citi Group og Morgan Stanley. Dette er bankene som kan vi kan forvente vil bli reddet om de feiler, enten av FED direkte, eller av FED gjennom det Amerikanske Finansdepartementet, så skattebetalerne må ta regningen.

Alle disse SIFI-bankene er private banker, akkurat som Federal Reserve (FED), landets sentralbank, eid og kontrollert av de samme 8 familiene, enten direkte, eller gjennom investeringskonglomerater som Vanguard, State Street og Blackrock. Familiene det her er snakk om er Goldman Sachs, Rockefeller, Warburg, Lehman, Kuhn Loebs, Lazards, Israel Moses Seifs og Rothschild, nøyaktig de samme som eier og kontrollerer Bank of International Settlements (BIS), World Bank og International Monetary Fund (IMF).

15 mars 2023, mens alle øyne var rettet mot kaoset rundt bankkollapsene, lanserte FED sitt nye «FedNow Services», som vil tilby «umiddelbare digitale global transaksjoner», eller sagt slik at alle skjønner hva dette er: Central Bank Digital Currency (CBDC). Tjenesten vil aktiveres til sommeren. Dette skjer samtidig som livredde innskytere og aksjonærer gjetes som sauer fra banker som First Republic til de trygge og sikre SIFIs.

Om noen av dere ønsker å delta på dette økonomiske sauetrekket, så har Norge 3 SIFIs: DNB, Nordea og Kommunalbanken. Den sistenevnte er eid av Staten. Nordea og DNB er eid av mange, men blant de største aksjonærene finner vi også her Vanguard, noe vi ikke gjør i for eksempel Sparebanken Sør.

Nå ser vi altså hvordan CBDC vil bli innført, og hva konsekvensene vil bli, men ikke alle. CBDC vil bli markedsført som svaret på enhver økonomisk bekymring, ikke som CBDC, men som «instant payment», det tryggeste, sikreste og mest effektive mennesket, i dette tilfelle de åtte familier, noen gang har skapt.

Det er snart et år siden SIFI-banken DNB, til applaus fra Finanstilsynet, slukte S-Banken, tidligere Skandia-banken. Noen få protesterte, men byttet neppe bank. Om noen gjorde det, så kan det se ut som om de uansett til slutt ende opp under DNB eller Nordea, Klaus Schwab’s favorittbanker i Norge.

Kjerstin Braathen, DNB, på World Economic Forum

98% av all valuta i sirkulasjon i Norge er allerede digitale enheter. Den eneste forskjellen på dem og CBDC er et lite software-program, en AI-algoritme, som muliggjør total digital kontroll av hva hver enkelt enhet kan brukes til.

CBDC kan bli innført uten at begrepet noen gang vil bli brukt og heller ikke oppdaget av de aller fleste før sparepengene utsettes for la oss si -10% rente uten en eneste mulighet til å komme seg ut, eller til å bruke dem på for eksempel kjøp av fysisk gull, som det selvfølgelig må settes en stopper for når alt gull og sølv trengs for industrien, for å finansiere den kommende WW3 eller for hvilken som helst annen grunn folk flest vil godta som det beste for «fellesskapet».

Det vi snakker om som CBDC, programmerbar fiat valuta, kan kanskje allerede være på plass, eller kan være det mye tidligere enn noen av oss så langt har trodd. Det skal kun en algoritme til, en programvare for overvåking og kontroll av vår allerede eksisterende digitale fiat valuta. Vi vil sannsynligvis aldri oppdage dette skiftet før de fleste er lokket inn under kontrollregimet og dette blir brukt mot oss. Alt snakket om CBDC har villedet oss til å tenke på noe helt nytt, en digital lommebok hos Sentralbanken, men den delen kan bli kamuflert som «vanlige digitale penger» under administrasjon av våre SIFI-banker.

Nå skal det sies, CBDC møter voksende politisk motstand i USA. Tre republikanske senatorer fremmer i disse dager et lovforslag mot CBDC (S 887), og flere tilsvarende lovforslag fremmes på delstatsnivå. Jeg har ikke lest disse lovforslagene, men jeg har et inntrykk av at disse retter seg mot FED, ikke mot SIFI-bankene. Dette styrker min mistanke om at CBDC-hypen kan være en avledningsmanøver, og at det kan bli våre eksisterende digitale penger som programmeres, uoppdaget inntil vi alle sitter i klisteret.

Det er bare en ting å si om dette. Kom dere UMIDDELBART ut av enhver bank i så stor grad det er praktisk mulig, og mens muligheten fremdeles eksisterer. Vi kan fremdeles kjøpe så mye mat, gull, sølv og annet vi vil. Det vinduet kan bli lukket fortere enn noen tidligere har håpet på, og da er det for sent. No jab, no money. No jab, no food.

Fred, krig og økonomi

Alt vi har lært om mikro- og makroøkonomi er tatt ut av læreboken om hvordan ting fungerer i fredstid. Fred representerer konstruksjon, økonomisk vekst, kapital-formering og vekst i velstand og verdier. Under slike forhold kan høy rente få inflasjon under kontroll. Når folk må bruke mer penger på å betjene sin gjeld, så kan mindre penger brukes på produkter det er knapphet på. Pengemengden bringes ned til balanse oppstår mellom tilbud og etterspørsel. Slik kan inflasjon i teorien bringes under kontroll.

I krig snus det meste på hodet. Krig er ødeleggelse og destruksjon på det mest ekstreme. Verdier og velstand ødelegges og kreativitet og skaperkraft rettes mot drap og ødeleggelse. I krig eksploderer risiko og mangel, da mer og mer av vår produktive kapasitet rettes mot destruksjon.

Krigen i Ukraina har nær på halvert en befolkning på over 40 millioner mennesker. Millioner er drevet på flukt, internt i landet, til Russland og til mange andre land. Mange vil aldri vende tilbake. Over 270,000 ukrainske og russiske soldater er drept og rundt 400,000 invalidisert, hovedsakelig unge mennesker.

Til sammen kan landene ha tapt mange hundre millioner skapende årsverk for fremtiden. I tillegg kommer materielle ødeleggelser og et vanvittig konsum av energi, råvarer og produkter. Hele den globale økonomien er rammet, jo nærmere krigshandlingene, dess mer. Krigen i Ukraina er som et gigantisk Sort Hull som sluker og tilintetgjør alt; kapital, kjøpekraft, produksjon, stridsvogner, armerte kjøretøy, ammunisjon, liv og sivilisasjon.

Det stopper ikke der. I resten av verden har langt over 100 millioner mennesker blitt tatt ut av produksjon, mange drept og mange ganger flere ødelagt for livet i en annen form for krig hvor laboratorieutviklede biologiske våpen som SARS Cov. 2 og mRNA-injeksjoner har blitt brukt mot den globale befolkningen. Hvor mange flere som vil bli «tatt ut av produksjon», vet ingen.

Våre sentralbanksjefer sier at renten må opp så inflasjonen kan bringes ned mot 2%. De forteller ikke hva den virkelige årsaken er, at den eskalerende krigen i Ukraina koster mer og mer, til stadig høyere risiko/rente og økende mangel på stadig flere produkter og varer som relativt sett mer og mer fiat jakter på. Det er krigen i Ukraina som nå driver renter og inflasjon opp, og kjøpekraften tilsvarende ned. Sentralbankene kan lite annet gjøre enn å trykke mer og mer penger for å finansiere ødeleggelsen inntil all kjøpekraft er beslaglagt eller infladert bort.

Norge sender nå 8 av totalt 200 nye stridsvogner som er lovet til Ukraina. Polen sender jagerfly. En haug med andre tunge våpen, også uraniumbasert ammunisjon og soldater er på vei fra mange andre land sammen med stadig flere milliarder dollar. Ingen snakker om de 250,000 ukrainske soldatene, 2,200 stridsvogner, 250 helikopter, 400 jagerfly og tusenvis av droner Russland allerede har tilintetgjort. Ingen snakker heller om hva denne krigen har å si for inflasjon, rentenivå og bank- og finanskollapsen som nå ruller over vesten, for i realiteten henger alt dette sammen uten at noen kan si om det var egget som forårsaket høna, eller motsatt.

Ingen snakker heller om fred, med unntak av Kina. Russland er åpen for Kinas forslag, men ikke NATO, for «when all else fail, they take you to war».


Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet nummer 9/2023 til Jan Terje Voilaas.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelProfessor Glenn Diesen om møtet som skapte verdenshistorie
Neste artikkelStorbritannia sender utarmet uran til Ukraina – har et eneste norsk parti protestert?