Hva Ukraina trenger å lære av Afghanistan

0
Jeffrey Sachs i FNs Sikkerhetsråd
  • Av Jeffrey D. Sachs, 17. februar, 2023

Krig er den økonomiske utviklingens største fiende. Hvis verden glir videre inn i global konflikt, kan våre økonomiske håp og vår overlevelse gå opp i flammer. Bulletin of Atomic Scientists har nettopp flyttet viserne på dommedagsklokken til bare 90 sekunder til midnatt.

Verdens største økonomiske taper i fjor var Ukraina, der økonomien kollapset med 35 prosent, rapporterte IMF.

Krigen i Ukraina kan ende snart, og økonomisk gjenoppbygging kan begynne, men dette avhenger av at Ukraina forstår sin situasjon som offer for en amerikansk-russisk stedfortrederkrig som brøt ut i 2014.

USA har bevæpnet og finansiert Ukraina tungt siden 2014, med mål om å utvide NATO og svekke Russland. USAs stedfortrederkriger raser vanligvis i årevis og til og med tiår, og etterlater land som Ukraina som en slagmark i ruiner.

Med mindre stedfortrederkrigen snart tar slutt, går Ukraina en dyster fremtid i møte. Ukraina må lære av de forferdelige erfaringene fra Afghanistan for å unngå å bli en langsiktig katastrofe. De kan også se på de amerikanske stedfortrederkrigene i Kambodsja, Irak, Laos, Libya, Syria og Vietnam.

I 1979 bevæpnet USA mujahedin, islamistiske krigere, for å trakassere den Sovjet-støttede regjeringen i Afghanistan. Det amerikanske målet var å provosere Sovjetunionen til å gripe inn, å fange Sovjetunionen i en kostbar krig, forklarte senere den tidligere amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Zbigniew Brzezinski.

At Afghanistan ville være colateral damage: utilsiktet skade, var ingen bekymring for amerikanske ledere.

Det sovjetiske militæret gikk inn i Afghanistan i 1979, som USA håpet, og kjempet gjennom 1980-tallet. I mellomtiden etablerte de USA støttede krigerne al-Qaida på 1980-tallet, og Taliban tidlig på 1990-tallet.

Det amerikanske «trikset» mot Sovjetunionen hadde slått tilbake mot USA. I 2001 invaderte USA Afghanistan for å bekjempe al-Qaida og Taliban. Den amerikanske krigen fortsatte i ytterligere 20 år, til USA endelig forlot det i 2021. Sporadiske amerikanske militære operasjoner i Afghanistan fortsetter.

Afghanistan ligger i ruiner. Mens USA kastet bort mer enn US $ 2 billioner på amerikanske militære utgifter, er Afghanistan fattig, med et BNP i 2021, på under US $ 400 per person.

Som en avskjeds- «gave» til Afghanistan i 2021, beslagla den amerikanske regjeringen Afghanistans små valutabeholdninger, og lammet banksystemet.

Stedfortrederkrigen i Ukraina begynte for ni år siden da den amerikanske regjeringen støttet styrtingen av den daværende ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj.

Janukovitsjs synd fra USAs synspunkt, var hans forsøk på å opprettholde Ukrainas nøytralitet til tross for USAs ønske om å utvide NATO til å omfatte Ukraina og Georgia. USAs mål var at NATO-landene skulle omringe Russland i Svartehavsregionen. For å oppnå dette målet har USA massivt bevæpnet og finansiert Ukraina siden 2014.

De amerikanske hovedpersonene forblir de samme. Den amerikanske regjeringens hovedperson i Ukraina i 2014, var den daværende amerikanske assisterende utenriksministeren for europeiske og eurasiske anliggender Victoria Nuland, som nå fungerer som viseminister for politiske saker.

I 2014 jobbet Nuland tett med USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, som hadde samme rolle da USAs president Joe Biden var USAs visepresident i 2014.

USA overså to harde politiske realiteter i Ukraina.

For det første at Ukraina er dypt splittet etnisk og politisk, mellom Russland hatende nasjonalister i Vest-Ukraina og etniske russere i Øst-Ukraina og Krim. For det andre, at utvidelsen av NATO til å inkludere Ukraina, krysser en russisk rød linje.

Russland ville kjempe til siste slutt, og eskalere etter behov, for å hindre USA i å innlemme Ukraina i NATO.

USA hevder gjentatte ganger at NATO er en defensiv allianse.

NATO bombet imidlertid Russlands allierte Serbia, i 78 dager i 1999 for å bryte Kosovo vekk fra Serbia, hvoretter USA etablerte en gigantisk militærbase i Kosovo. NATO-styrker veltet på samme måte den russiske allierte Muammar Gaddafi i 2011, noe som utløste et tiår med kaos i Libya. Russland ville aldri akseptert NATO i Ukraina.

På slutten av 2021 fremmet Russlands president Vladimir Putin tre krav til USA: Ukraina bør forbli nøytral og utenfor NATO; Krim bør forbli en del av Russland; og Donbas bør bli autonom i samsvar med Minsk II-avtalen.

Biden-Sullivan-Nuland-teamet avviste forhandlinger om NATO-utvidelse, åtte år etter at den samme gruppen støttet styrtingen av Janukovitsj. Med Putins forhandlingskrav blankt avvist av USA, invaderte Russland Ukraina i februar i fjor.

I mars i fjor syntes Ukrainas president Volodymyr Zelensky å forstå Ukrainas alvorlige situasjon som offer for en stedfortrederkrig mellom USA og Russland. Han erklærte offentlig at Ukraina ville bli et nøytralt land, og ba om sikkerhetsgarantier. Han erkjente også offentlig at Krim og Donbass ville trenge en slags spesialbehandling.

Den daværende israelske statsministeren Naftali Bennett ble involvert som megler, sammen med Tyrkia. Russland og Ukraina var nær ved å komme til enighet.

Bennett sa imidlertid nylig at USA «blokkerte» fredsprosessen.

Siden den gang har krigen eskalert. Amerikanske agenter sprengte Nord Stream-rørledningene i september i fjor, ifølge den amerikanske undersøkende reporteren, Seymour Hersh.

Mer nylig har USA og allierte forpliktet seg til å sende stridsvogner, langtrekkende missiler og muligens jetfly til Ukraina.

Grunnlaget for fred er klart. Ukraina ville være nøytralt, ikke et NATO land. Krim vil forbli hjemmet til Russlands marineflåte i Svartehavet, slik den har vært siden 1783. En praktisk løsning ville bli funnet for Donbas, for eksempel en territoriell deling, autonomi eller en våpenhvilelinje.

Kampene ville stoppe, russiske tropper ville trekkes ut og Ukrainas suverenitet ville bli garantert av FNs sikkerhetsråd og andre nasjoner. En slik avtale kunne vært inngått i desember 2021 eller i mars i fjor.

Den ukrainske regjeringen og dens folk ville fortelle Russland og USA at nasjonen nekter å være slagmark for en stedfortrederkrig. I møte med dype interne splittelser, ville ukrainere på begge sider av den etniske splittelsen strebe etter fred, i stedet for å tro at en utenforstående makt vil spare dem for behovet for å inngå kompromisser.


Jeffrey D. Sachs, professor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, er president for FNs Sustainable Development Solutions Network.

What Ukraine needs to learn from Afghanistan – Taipei Times

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

Forrige artikkelSannhetens øyeblikk i NATO?
Neste artikkelSe samtalen med Julia Schreiner Benito om sensur
Jeffrey D. Sachs, professor i bærekraftig utvikling og professor i helsepolitikk og ledelse ved Columbia University, er direktør for Columbias senter for bærekraftig utvikling og FNs utviklingsnettverk for bærekraftige løsninger. Han har vært spesialrådgiver for tre generalsekretærer i FN. Hans bøker inkluderer The End of Poverty, Common Wealth, The Age of Sustainable Development, Building the New American Economy, og senest, A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism.