oss 100 kroner!
Strøm er en del av EØS-avtalen. En vare som skal kunne selges og flyte fritt over landegrensene. Til slutt havner strømmen hos de som betaler mest. EUs energipakker skal sørge for at flyten koordineres, gjennom blant annet større overføringskapasitet. EU-byråkratenes eget energibyrå ACER, spiller en nøkkelrolle. Som en konge på haugen der ingen land skal ha vetorett for å kunne ivareta nasjonale interesser. EUs 4. energimarkedspakke er enda ikke innført i Norge. Det foreligger heller ingen endelig dom i ACER-rettsaken.
Mye kan fortsatt skje.
Avhengig av folks engasjement.
Av Jan Christensen.
Med et Norge underlagt EØS-avtalen har EU nakkegrep. For oss betyr det mindre handlefrihet. Om vi skulle prøve oss med krumspring, kan det i hovedsak norskfinansierte ESA-overvåkningsorganet («EFTA Surveillance Authority») sette ned foten.
Med ei norsk regjering dominert av ihuga EU/EØS-tilhengere, har EU liten grunn til frykt. Det vil snarere være motsatt: Regjeringa oppfører seg mer underdanig enn mange av EUs egne medlemsland.
Nå ser vi dette i forbindelse med strømpriskrisa der blant annet Tyskland og Frankrike – ut i fra nasjonale hensyn – innfører støtteordninger og garantipriser som vår regjering ikke våger.
Men det er mer:
- Ikke ønsker vår regjering å kvitte seg med de over hundretalls unødvendige strømselskaper – som bare fordyrer våre strømregninger. Strømmen er jo nøyaktig den samme, uansett hvem som selger den.
Hvorfor da konkurranse?
Jo – fordi oppretting av for eksempel statlig strømselskap, altså et monopol, høyst sannsynlig vil være forbudt og i strid med EØS-avtalen. Dessuten: Om tjenester først er privatisert, er de juridisk vanskelig å reversere.
Regjeringa våger ikke å ta den kampen.
- Ikke ønsker vår regjering å la strømprisene styres av produksjonskostnadene, sånn det var før vi fikk Energiloven for drøye 30 år siden.
Som vare og ikke infrastruktur, er det høystbydende som setter prisen. Med et større marked enn bare det norske og med stadig bedre «transport-tilbud» til EU-markedet, er det mange som vil betale dyrt for vår «reine» strøm.
Å la folkevalgte, ikke Nordpool/børs-spekulasjon, bestemme våre strømpriser – å begrense vår strømeksport ut i fra nasjonale hensyn – å selge strøm som brukes innenlands billigere enn strøm som eksporteres –
alt dette er i strid med EØS-avtalen.
- Ikke ønsker vår regjering å lage varige strømprisordninger som kan gi oss forbrukere forutsigbare og levelige strømpriser. Markedet skal rå.
At vi har fått en universell og midlertidig strømstøtteordning skyldes press nedenfra. Omsider skjønte regjeringa at en femdobling av folks strømregninger ville være politisk umulig. Det fikk holde med 2-3 ganger’n.
Regjeringa hevder at en fastpris på strøm vil øke forbruket. Dette kan enkelt motvirkes gjennom en pris for normalforbruk og en høyere pris for luksusforbruk.
Energiøkonomiseringstiltak (ENØK) som støtteordninger til varmepumpe og bedre isolasjon, vil også redusere strømforbruket.
Det forundrer ikke om EØS-avtalen også her setter grenser for regjeringas handlefrihet.
Hvorfor ellers denne tregheten?
- Ikke ønsker vår regjering å gi næringslivet levelige og forutsigbare/faste strømprisavtaler.
I stedet håper den at kraftselskapene kan tilby gode fastprisavtaler, uten statlig innblanding.
Statlig støtte til industri som konkurrerer med industri i andre EU/EØS-land er forbudt i følge EØS-avtalen. Derfor tør ikke regjeringa blande seg inn i prisinga. Kraftselskaper, eid av stat, fylker eller kommuner, nøler med å tilby gode fastprisordninger fordi de veit at profitten kan bli større gjennom å selge til utlandet, på det åpne marked.
Det virker som om regjeringa ikke tar inn over seg at deres manglende handlekraft her, kan føre til et ras av konkurser, nedleggelser eller utflagging.
Bedrifter kan også velge å legge ned produksjonen fordi de tjener mer på å eksportere sin strømkvote.
Allikevel hevdes det at EØS-avtalen styrker vår eksportindustri. Forstå det den som kan. Snart har vi kanskje ikke annet å eksportere enn råvarer.
- Ikke ønsker vår regjering å innføre mer nasjonal kontroll og smartere styring av krafta vår.
Gjennom for eksempel å sikre større fyllingsgrad i vannmagasinene før strøm kan eksporteres, og å legge større restriksjoner ved utbygging av vindkraft.
EØS-avtalen står i veien.
I stedet legges forholdene til rette for sløsing. Eksempelvis gjennom subsidiering av bitcoinsentre og store internasjonale datasentre med få arbeidsplasser. Elektrifisering av sokkelen med null global klimagevinst.
Det er mager trøst at med Høyre og Venstre i regjeringsposisjon, vil alt bare bli verre.
Det vi kan håpe er at EUs 4. energimarkedspakke legges på is i denne stortingsperioden, og at neste Storting får et flertall av EØS-skeptikere og EØS-motstandere.
Eller bedre: Snarlig oppsigelse av EØS-avtalen. Med jevnbyrdig handelsavtale som erstatning. Win-win.
Sånn at vi nordmenn selv atter kan bestemme våre lover og regler.
Selv bestemme vår handelspolitikk.
Selv bestemme våre strømpriser.
Folkeavstemningene om EF/EU ble presset gjennom etter krav fra folkedypet. Mot et Storting med stort EF/EU-flertall.
Når skal folkedypet presse fram ei ny folkeavstemning?
Denne gang om EØS – som i realiteten er EU i kamuflasjedrakt.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU.
