oss 100 kroner!
Fire forskere har sendt en bekymringsmelding til FHI om et oppdrag som FHI har for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Helsedirektoratet:
Slik prosjektet er formet, vil det nemlig legitimere dagens strålevern ved å sortere bort all den forskningen som viser at strålevernet er altfor dårlig. Altså en ren legitimeringsøvelse.
Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 28.01.2023
Her får du saken, og hele bekymringsmeldingen som de fire har sendt.
Det var i fjor at FHI påtok seg et oppdrag for DSA og Hdir. FHI skulle gjennomgå forskningen og gjøre opp kunnskapsstatus på området elektromagnetiske felt (EMF) og helse. Dette blir altså den første oppdateringen siden utvalgsutredningen i 2012 (FHI-rapport 2012:3). Den gang konkluderte et utvalg med at riktignok var det mye som var usikkert og mye forskning som manglet, men at det ikke var påvist skadevirkninger. For daværende helseminister Jonas Gahr Støre og statssekretær Marit Arnstad var dette nok til å anse videre utbygging av mobilnettet som uproblematisk.
Ansvarets for utvalgets viktigste deler den gangen i 2012 var overlatt til folk som sto stiftelsen ICNIRP nær. ICNIRP gir retningslinjer for å beregne grenseverdier og anviser at risiko for skade må påvises ved bruk av dosimetri, altså målinger av eksponeringens intensitet som man kan bruke til å fastslå hvor mye av strålingen som absorberes i vevet. Dette er gammel tradisjon og – for å si det mildt – en enkel måte å gjøre seg blind for alle andre virkemåter som forskningen finner. For de er svært uavhengig av hvor sterk strålingen er.
Med en slik metode for å sortere god og dårlig forskning, blir selvsagt konklusjonen at «skadevirkninger ikke er påvist» så lenge det mangler dosimetri-mål og når styrken er ukjent eller høy nok til at vevet skades av oppvarming.
Ved nærmere undersøkelse av hvordan den nye kunnskapsgjennomgangen FHI nå gjør, er formet og hvem som deltar i det, fant de fire forskerne at også denne nye kunnskapsgjennomgangen skulle baseres på dosimetri. Dermed er jo konklusjonen gitt: «Ingen skadevirkninger påvist!», selv om det aller meste av forskningen – rundt 75% av alle publiserte fagfellevurderte studier siden 1990 – viser skadefunn (Henry Lai’s Research Summaries, BioInitiative Report, May 2022, HER).
Prosjektet er bemannet med folk som nok er gode på å foreta kunnskapsgjennomganger, men ingen av dem ser ut til å ha fagbakgrunn til å se konsekvensene av å begrense studiene man skal gjennomgå, bare til studier der det fins dosimetrimålinger.
De fire forskerne sendte derfor et brev til FHI der de gjorde oppmerksom på svakhetene ved den valgte undersøkelsesmetoden. Prosjektlederen forsikret dem raskt at alt var i skjønneste orden, og at dosimetri var absolutt nødvendig for å kunne vurdere forskningen.
Dette svaret gjorde forskerne enda mer bekymret, og dermed sendte de nylig en enda mer utførlig begrunnet bekymringsmelding. Du kan laste ned og lese hele korrespondansen HER og du må gjerne spre den til alle du vil.
Konsekvensene av slike villedende metodevalg er store, for nå er det 5G som er under utbygging og skal gis legitimitet. De nye målemetodene som ICNIRP anviser, er fortsatt basert på dosimetri. Det er næringen godt fornøyd med, siden 5G fortsatt vil holde seg langt under dosimetriens oppvarmingsterskler selv om strålingen i korte perioder går kraftig opp og selv om folk blir syke.
Problemet er altså at målestokken er irrelevant.
Reguleringen av den miljøgiften som menneskeskapt EMF i dagens mengder og former er, blir selvsagt mangelfull når kunnskapsgrunnlaget underslår alle skadefunn som tilsier en strengere politikk på området. Leger holdes i uvitenhet, vanlige folk rammes – akutt eller over tid. Politikere føres bak lyset. Og folk som rammes akutt (f.eks. bloggpost 21.01.2023) oppfattes lett som psykiatriske tilfeller.
Men metodevalget skaper altså et forsvar av grenseverdiene og 5G-utbyggingen. Og det passer godt for folkene som forsvarer strålevernet vi har og gjerne vil tro at alt er i orden og at teknologien de driver med – eller selv bruker – er uproblematisk.
Det blir som å skrive lover i etterkant ut fra praksis, i stedet for å bruke lover til å skape praksis.
Einar Flydal, den 28. januar 2023
