oss 100 kroner!
Kognitiv krigføring: NATO og det norske Forsvaret intensiverer krigen mot det de kaller «fiendtlig påvirkningsaktivitet». Under dekke av å verne demokratiet ønsker de bedre kontroll på informasjonen vi får tilgang til.
Av Terje Alnes.
For å beskytte og forsvare samfunnet skal NATO de neste årene utdanne og trene flere innenfor påvirkningsoperasjoner, opplyser Forsvaret.no. Nå utarbeides strategien for hvordan alliansen skal beskytte seg mot fiendtlig påvirkningsaktivitet, som hevdes å ha svært negative konsekvenser i en rekke vestlige land.
Kognitiv krigføring-konseptet fokuserer på informasjonskrigføring, eller informasjonsaspektet av påvirkningsoperasjoner. Det forskes på hvordan NATO kan beskytte samfunnet og de militære styrkene mot fiendtlig påvirkning. Forskningen skal gi NATO og medlemslandene bedre kunnskap om hvordan best beskytte «våre samfunn, demokratiske institusjoner og beslutningsprosesser.»
I praksis vil vi få en svekkelse av det samme demokratiet som NATO påberoper seg å forsvare, og ytringsfriheten for alle som står i opposisjon til makten vil snevres inn.
«Vi kan ikke ha det slik»
I 2018 stilte Gro Harlem Brundtland opp i et stort intervju med Agenda Magasin. Der uttrykte hun bekymring over utviklingen på mediefronten. Manglende kontroll over kommunikasjonsteknologien gjør at vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag, mente hun. Noen dager senere gjentok hun budskapet i et portrettintervju med Dagsavisen. Konklusjonen var at «vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».
For maktpolitikere som Brundtland betyr utviklingen at det er langt vanskeligere å styre opinionen i den retningen de ønsker. Slik forklares både Brexit og valget av Trump med dette tapet av kontroll. Når de styrende mister kontrollen kan nemlig folket forledes og stemme «feil».
Derfor har store deler av eliten aldri akseptert at et flertall av britene stemte for utmelding av EU, eller at Hillary Clinton tapte valget for Donald Trump i 2016. Enorme ressurser er brukt på å dokumentere at russisk manipulasjon påvirket valgutfallet, men funnene er mildt sagt magre. Tvert imot er det i etterkant avslørt at konspirasjonsteorien «Russiagate» som forklaring på Hillary Clintons valgnederlag, ble skapt av staben hennes rett etter valgnederlaget.
I Agenda Magasin gikk Brundtland langt i å kreve sensur av sosiale medier, snedig begrunnet i en «bekymring for demokratiet».
«Når det gjelder teknologi og demokrati er det blant annet nødvendig med mer kontroll med internett, og med sosiale medier. De kan ikke få være en søppelkasse hvor alvorlige, feilaktige ting kan stå der uimotsagt. Utfordringen er at begreper som ytringsfrihet henger høyt i folks bevissthet. Det er selvsagt viktig, men hvis vi tolker ytringsfriheten for vidt så inkluderer det også retten til å spre meninger som er falske. Alle må få mene ulike ting, men de bør ikke ha rett til å spre faktisk feilinformasjon. I dag har ikke Google eller Facebook eller lignende aktører redaktøransvar. Vi kan ikke ha det slik.»
Gro Harlem Brundtland snakker her på vegne av makthaverne, som om disse ikke kommer med annet enn sannferdig og faktabasert informasjon, for at vi velgere skal gjøre informerte og riktige valg.
Dessverre for henne er det fremdeles noen som husker debattene rundt folkeavstemmingene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994, og alle påstandene fra JA-siden om katastrofen som ville ramme Norge hvis nei-siden vant. I historiens lys fremstår dette som skremselspropaganda og feilinformasjon.
Hvordan ville en ny EU- eller EØS-debatt med påfølgende folkeavstemming artet seg i det politiske klimaet vi opplever nå? Ville et nytt norsk nei til EU eller EØS blitt akseptert av elitene i politikken, i mediene eller i næringslivet? En rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sier oss mye om hva vi har i vente.
«Scenarioer for uønsket påvirkning»
Rapporten «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg» vakte oppsikt da den ble publisert i høst. Her beskriver FFI hvordan de mener informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå. Å påvirke utfallet av norske valg er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men et middel for å nå et høyere, strategisk mål, sies det.
Les også: Pågående amerikansk påvirkning av Stortingsvalget
I rapporten pekes det på tre typer aktører som kan spre slik «uønsket påvirkning»; fremmedstatlige aktører, utenlandske ikke-statlige aktører og norske ikke-statlige aktører. Scenarioene vi presenteres for er politisk omveltning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet. Alle scenarioene er konkretisert, for å vise hvordan FFI mener påvirkningen kan arte seg.
Her er noen eksempler:
Scenarioklasse 1: Politisk omveltning: Norge ut av EØS
FFI ser det som en forutsetning at aktøren(e) evner å sette dagsorden, altså at de sørger for at saksfeltet som de ønsker politisk omveltning innenfor blir en del av den politiske debatten, aller helst en hovedsak.
FFI bruker EØS-motstand og mulig norsk utmelding som eksempel på hvordan en fremmedstatlig aktør kan spre «uønsket påvirkning» for å manipulere velgerne. Dette har selvsagt vakte sterke reaksjoner. FFI-rapporten ble i sin tid bestilt av en Høyre-statsråd, men det var kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (SP) som fikk den i fanget. Han vegret seg for å legge den ut på departementets hjemmeside, noe han ble hudflettet for av et samlet presse-Norge. At Gjelsvik er tidligere leder for organisasjonen Nei til EU ga saken en ekstra dimensjon.
I den første utgaven av rapporten sto det at «En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen.» I den endelige, reviderte utgaven ble siste setning endret til «Aktøren vurderer at en utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen».
Hvordan forebygge et slikt scenario? En effektiv måte å sikre oppslutning om gjeldende politikk er å la være å omtale motstanderne, eller å hindre at de kommer til orde. Når det gjelder EU-spørsmålet ser dette ut til å være en vesentlig del av strategien. Som lederen i Drammen Nei til EU konstaterer: Nei til EUs landsmøte ble avholdt 11-13. november. Media var ikke-nærværende.
Scenarioklasse 3: Undergraving av tilliten til politikere
En fremmedstatlig aktør kan ønske å svekke tilliten i samfunnet. En strategi kan være å undergrave tilliten til politikerne våre. Aktøren kan da utnytte polariserende temaer for å skape enda mer polarisering og mistillit. Dette undergravende budskapet kan «forsterkes og spres gjennom falske og ekte profiler inn i relevante grupper og kanaler på sosiale medier», skriver FFI.
Eksempler på slike «polariserende temaer» er generell «politikerforakt», som at dagens politikere aldri har hatt en ordentlig jobb, at de er partibroilere, drives av maktbegjær, er korrupte, og er mer opptatt av egne karrierer enn av hverdagen til vanlige folk. Avsløringer av Stortingsrepresentanters falske reiseregninger og skattesnyteri knyttet til pendlerboliger kan dermed være saker som slike fremmedstatlige aktører kan dra nytte av.
Ellers peker FFI på den klassiske sentrum-periferi konflikten, vindkraftutbygging, kommunesammenslåinger og «nærpolitireformen» som eksempler på saker der fremmedstatlige aktører kan piske opp misnøye.
FFI er tydelige på at problemet er knyttet til «myndighetskritiske miljøer på sosiale medier som forsterkes av norske alternative medier, blogger og podkaster.» Disse brukes igjen som kilder til saker i den fremmedstatlige aktørens statskontrollerte medier, sier FFI.
At samtlige eksempler FFI kommer opp med er høyst legitime og viktige saker som skaper stort politisk engasjement, blir altså gjort til et potensielt undergravende problem. For makten hadde det selvsagt vært mye enklere om slike «myndighetskritiske miljøer» ikke fantes. Det er derfor de nå tar krafttak for å hindre at denne myndighetskritikken når ut til et stort publikum.
Ta kontroll over de sosiale mediene
Mediesituasjonen ellers i NATO-sfæren er preget av sterk statlig styring og kontroll. Bor du i EU eller i USA er du for eksempel utestengt fra statlige, russiske medier. Dette er nytt. Under den forrige kalde krigen kunne alle interesserte følge nyhetssendinger fra «fiendeland», nå har Vesten reist et elektronisk jernteppe som stenger disse kanalene ute.
Som hos Gro Harlem Brundtland er det tydelig at FFI anser sosiale medier som et sted der «uønsket» informasjon kan spres altfor fritt. De er ikke alene om å føle frykt for hva folk kan finne på å si eller dele på sosiale medier. I USA blir samrøret mellom ulike statlige etterretningstjenester og de store sosiale medieplattformene stadig tettere. Som bl.a. The Intercept har avslørt har amerikanske myndigheter lagt et kraftig press på teknologigigantene slik at de kan styre og manipulere debatten også på de sosiale medieplattformene. Denne myndighetsstyrte manipulasjon får selvsagt også betydning for den politiske debatten i Norge.
Problemet når statlige myndigheter tar kontroll over sosiale medier er åpenbar: Da kan USA, NATO og det norske Forsvaret uhemmet spre sin egen, løgnaktige krigspropaganda også der. Skulle du være så maktkritisk at du sier imot kan du enkelt suspenderes, utestenges eller slettes, akkurat som i de andre, redaktørstyrte NATO-mediene.
Kilder:
«Hvordan forsvarer vi tankene våre?», forsvaret.no 02.12.22, «Brundtland: – Jeg kjenner en bekymring for demokratiet», agendamagasin.no 07.12.18, «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg», FFI-rapport 2022, «Truth Cops: Leaked Documents Outline DHS’s Plans to Police Disinformation», theintercept.com 31.10.22
