oss 100 kroner!
I gamle dager var det ikke tvil hos venstresiden. Uansett forkortelser SF, NKP, AKP, RV, SV, Rødt, sto alle solid plantet i en forståelse av at NATO ikke egentlig var en forsvarsallianse som skulle beskytte Europa og USA fra en truende invasjon fra Sovjetunionen. Forståelsen var mere at NATO var en amerikansk / europeisk militær allianse som hadde som formål å sikre at USAs og Vest-Europas herredømme over verden ikke ble utfordret.
Av Jon Nordmo.
Eksemplene som var grunnlag for en slik forståelse var talløse: NATO landet Frankrike i krig mot befolkningen for å fortsatt kunne eie og utbytte Vietnam og Algerie, NATO landet Storbritannia i krig mot MAU MAU i Kenya for å beholde sin koloni der, NATO landet Portugal i krig mot Mosambik, Angola og Guinea Bissau for å beholde disse tre landene som sine kolonier / eiendom, NATO landet Spania i krig mot Marokko for å beholde protektoratet over landet, NATO landet Belgia i krig mot befolkningen i Congo for å beholde eiendomsretten til dette enormt rike landet, NATO landet USA i krig mot Vietnam, Iraq, Afganistan, Laos, Kampuchea, Guatamala for å beholde kontrollen over disse landene.
Nei, for folk på venstresiden, var det åpenbart. NATO landene hadde ingen intensjon om å leve opp til sine egne vakre ord om folk og nasjonenes rett til selvbestemmelse, demokrati og menneskerettigheter. Ikke når de kunne dra fordel av å handle i motstrid til de fagre ordene.
Og venstresiden tok standpunkt. Mot de enkelte NATO-landenes folkerettsstridige krigene. Men også mot selve NATO som militær allianse.
Dette ble enda tydeligere da Sovjetunionen og landets svar på NATO «Warsawa pakten» oppløste seg selv. Nå sto bare et ribbet Russland tilbake, med en president, Boris Yeltsin, som fylte departementene med amerikanske rådgivere og eksperter som skulle sørge for at Russland nå beveget seg i riktig retning. Målet var å bli som USA! Som vesten!
Fienden var altså plutselig borte. Og ikke bare det, fiendens mål var å bli som oss!
Men NATO da? Hva skulle skje med NATO nå når fienden hadde «overgitt» seg. Og underlagt seg NATO landenes eksperter.
Som vi vet: NATO oppløste ikke seg selv! Tvert imot. NATO satte i gang med tidenes opprustning og begynte målrettet å ta opp nye medlemmer blant de landene som tidligere var med i Sovjetunionens militærallianse. Selv om hovedfienden var borte / nøytralisert.
Og nå, da verden gikk fra å ha to supermakter som holdt hverandre i sjakk, til å ha bare en (USA med NATO), viste det seg at USA / NATO bekreftet alle venstresidens analyser. Det ene overfallet av selvstendige land, etterfulgte det andre. Uten godkjennelse av FN. Dvs stikk i strid med FN pakten og stikk i strid med all internasjonal lov og rett.
Nå skulle man tro og forvente at venstresiden var krystall klar i sin fordømmelse av disse invasjonene / overfallene. Men noe var forandret i partilandskapet. Og, tro det eller ei, anti NATO partiet SV satt faktisk i den regjeringen som vedtok å være med på NATOs folkeretts stridige 78 dagers sammenhengende bomberegn over Jugoslavia. De var også med på å vedta at de skulle delta i okkupasjonen av Afganistan. Faktisk vedtok de også å delta i NATOs bombekampanje mot Libya, hvilket resulterte i at Afrikas mest velfungerende velferdsstat ble redusert til en ruinhaug med ufattelige menneskelige lidelser som konsekvens.
Hva hadde skjedd?
Hvordan var denne helomvendingen fra å være motstandere av NATOs ulike kriger, til å faktisk aktivt støtte dem, mulig?
Endret analysen hos SV seg? Til å nå mene at NATO hadde endret seg? At NATO nå arbeidet for fredelige løsninger av konflikter? At NATO ikke lengere var ute etter å sikre USA og (hovedsakelig Vest) Europas kontroll over verdens ressurser og utvikling? At det egentlig var bra at NATO var så sterkt som mulig slik at militæralliansen kunne sørge for at «jungelen», som EUs utenrikspolitiske talsmann Josep Borell omtalte verden utenfor Europa og USA som, ikke skulle komme og ødelegge den europeiske / amerikanske velpleide hagen? (En metafor som falt helt naturlig fra hans munn, og som ingen europeiske politikere løftet på øyenbrynene over. I «jungelen» derimot var det en rasende reaksjon, men også en klargjøring. Koloniimperiene hadde fremdeles sin koloniale mentalitet intakt)
Et lyspunkt var det dog.
Det andre partiet på venstresiden, Rødt, tok skarpt avstand fra krigen i Libya og har i ettertid krevd gransking av forholdene som gjorde at Norge gikk til krig og også klargjøring av konsekvensene for befolkningen i landet.
Prisverdig!
Som det eneste partiet i Norge!
Så gjør vi et sprang. Til dagens krig i Ukraina. Også den i strid med folkeretten.
NATO / Ukraina på den ene siden og Russland på den andre.
Russland mener at krigen skal føres til de har tvunget NATO / Ukraina til å oppgi forsøket på å inkludere Ukraina i NATO og heller ikke stasjonere NATO tropper og utstyr der. Videre krever de at Ukraina anerkjenner Krim som en del av Russland – og muligens også de nye annekterte områdene.
NATO / Ukraina mener at krigen skal føres til Russland er beseiret eller blitt helt utmattet og derved vil måtte tilbakelevere de delene av Ukraina som de har annektert, blant annet Krim. Og betale en skikkelig krigs skade erstatning.
For at Ukraina skal vinne krigen, eller i hvert fall holde det gående så lenge at Russland tvinges i kne, så må landet tilføres en enorm mengde med våpen fra NATO landene. Avanserte våpen. I tillegg må landet kontinuerlig gjenoppbygges etter hvert som kraftstasjoner m.m. blir bombet i stykker. I tillegg må de ha mange penger for i det hele tatt å drive landet.
Her stepper NATO landene inn. Med våpen, penger og utstyr. USA alene med 100 milliarder dollar!! (Nesten det dobbelte av Russlands militærbudsjett for et helt år!) Norge er også med, og gir faktisk mer enn noe annet NATO land, sett i forhold til BNP.
Resultatet uteblir ikke! Krigen fortsetter. Uke etter uke, måned etter måned. Hundretusenvis av unge menn avslutter livet og enda flere blir lemlestet for livet. Ukraina legges langsomt men sikkert i grus.
Det spesielle med denne krigen er at «mainstream media», fra Klassekampen til Morgenbladet går 100% inn for opptrapping av krigen. Flere våpenforsendelser, mer avanserte offensive våpen …
Enda mere spesielt er det at politikere i Norge unisont går inn for økte forsendelser av krigsmateriell. Mere støtte til krigen.
At SV går inn for økte bevilgninger til krigen er ikke akkurat noen bombe, det er i tråd med deres politikk gjennom mange år.
Men helt spesielt er det at også Rødt går inn for at NATO / Ukraina skal klare å «vinne» krigen. Det betyr i klartekst at de aktivt går inn for å forsyne Ukraina med våpen (defensive og offensive), penger og soldater (det kjemper i dag over 15.000 polske og rumenske soldater i ukrainske uniformer) slik at de kan klare å beseire Russland.
Våpenhvile? Forhandlinger for å få slutt på krigens lidelser?
Glem det! Ikke aktuelt før Russland er grundig slått eller utmattet! Slik at USA / NATO kan diktere betingelsene.
Det er beskjeden fra USA. Den gjentas i London. Den gjentas i Brussel… Og utrolig nok: Den gjentas av hele det politiske landskapet i Norge. INKLUDERT partiet Rødt!
Jeg vet ikke hva Rødt legger til grunn for sin mening om at krig er den beste løsningen.
At Russland har opptrådd folkerettsstridig er soleklart, men er det et argument for at krig må være svaret? Det eneste svaret?
Et annet konkret spørsmål har jeg til partiledelsen:
I følge flere ledende utenrikspolitiske strateger, både amerikanske og europeiske, er det en reell fare for at krigen kan utvikle seg til en atomkrig. Tenkningen bak denne meningen, er at hvis NATO lykkes i å slå Russland så grundig at landet må gå med på en ydmykende og ruinerende fred, så er selve landets eksistens på spill. Da er det stor fare for at Russland vil ty til atomvåpen. Ikke nødvendigvis massivt mot hele NATO i første omgang. Men mot Ukraina. For å forhindre nederlaget og igjen komme ovenpå. Hvis det skjer mener disse strategene at da kan alt skje. Fra en begrenset atomkrig i Europa til et verdensomspennende ragnarokk.
Hvor stor sjanse er det for at det skjer?
Ingen vet % satsen. John Mearsheimer mener at det er nok at det er en sjanse. Han trekker en parallell. Hvis jeg har en revolver med plass til 100 patroner i kammeret. Jeg setter inn fem kuler. Spinner kammeret og sikter mot hodet ditt. Er du komfortabel med at jeg trekker av fem ganger? Tross alt er det bare 5% sjanse for at du blir drept?
Selvfølgelig er du ikke komfortabel. Du ville vært livredd. Du kunne dø!
Ja, kanskje det bare er 5% sjanse for atomkrig hvis NATO klarer å banke Russland. Som kan være begrenset til Europa eller være verdensomspennende.
Mener Rødt at det er verd sjansen? Eller har de en annen analyse? Som sier at Russland, som verdens nest største atommakt, vil akseptere et nederlag? Og gå med på å trekke seg ut av de nylig innlemmede områdene? Betale 100-vis av milliarder i krigsskadeerstatning? Og måtte akseptere Ukrainas NATO medlemskap? Og derved avanserte NATO baser og raketter helt inntil sine grenser?
Jeg vet at ledelsen i Rødt ikke er glad for Steigan.no.
Det burde ikke være til hinder for at partiledelsen tok seg tid til å svare på noen av de spørsmålene som jeg reiser. Man kan godt skrive et innlegg i Aftenposten, selv om man er helt uenig i avisens redaksjonelle linje og selv om man mener at avisen farer med usannheter om vesentlige spørsmål. Man kan også opptre i NRK TV og Radio, selv om man mener at NRK ikke er helt sannferdig i sine reportasjer. Da må det også gå an å skrive i Steigan.no, selv om man ikke er enig i det avisen ellers skriver.
Jeg har forstått det slik at Rødt, på denne plattformen, er garantert å få den spalteplassen de trenger.
Kommentar: Åpen invitasjon til Rødts ledelse
Artikkelforfatteren har tolket det riktig. Rødts ledelse har til enhver tid en stående invitasjon til å svare på eller kommentere disse spørsmålene her i steigan.no – uten noen form for sensur fra vår side og så omfattende man måtte ønske.
Red.
