oss 100 kroner!
NHH har startet en jobb med å oversette faguttrykk og begreper til norsk og får skryt av Språkrådet.
Av Romy Rohmann
Hvert fjerde emne på universiteter og høyskoler undervises nå på engelsk. Det er stadig mer av undervisningen ved universiteter og høgskoler som foregår på engelsk, andelen emner ved statlige institusjoner som blir undervist på et annet språk enn norsk, har økt fra 16,2 prosent i 2012 til 27,6 prosent i 2021. Det viser tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning, melder Khrono.
Høyest er andelen innafor naturvitenskapelige og tekniske fag med en andel på 49 prosent.
NTNU og Universitetet i Oslo, de to største universitetene i Norge, blir nesten fire av ti emner undervist på et fremmedspråk.
Forskning.no skriver:
Dette er ikke uproblematisk, mener terminolog Marita Kristiansen ved Universitetet i Bergen. Hun sier man forstår ting bedre når man får det presentert på eget morsmål.
Når du skal lære deg et nytt fag, kobler du det til eksisterende kunnskap. Den koblingen skjer ved ting du allerede har på plass på morsmålet ditt. Og selv om vi kan være gode i engelsk, er det ikke sånn at vi reflekterer, tenker og kobler like godt på engelsk som på norsk, sier hun.
Kristiansen minner om at de aller fleste studentene, over 90 prosent, skal jobbe i det offentlige eller det private næringsliv i Norge.
Så behovet for å kommunisere faget ditt på norsk er også stort, sier hun.
Nå har Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH kommet med et digitalt oppslagsverk med 8 000 oversettelser av økonomiske faguttrykk og begreper fra engelsk til norsk, fritt til bruk.
Basen ble lansert i høst og er tilgjengelig for alle, du finner den her: Norges Handelshøyskoles termbase for økonomisk-administrative fag.
Gisle Andersen, professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH forteller at forløperen til termbasen begynte med prosjektet KB-N – Kunnskapsbank for norsk økonomisk- administrative fagdomene, finansiert av Forskningsrådet rundt millenniumskiftet, ved prof. Magnar Brekke og førsteamanuensis Marita Kristiansen.
Prosjektet utviklet metoder og produserte store datamengder. Men det ble liggende uten videre oppdateringer og utvidelser, sier han og legger til:
I dag har vi litt annen tilnærming. Vi tar for oss ett og ett av fagene på bachelor- og mastergraden ved NHH. Slik sørger vi for at vi får stadig nye byggesteiner for å få økt antall fagområder med norsk terminologi.
Han forteller videre at institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon har eksistert som fagspråklig miljø like lenge som NHH.
Da høyskolen ble grunnlagt i 1936, var det en selvfølge å tilby studentene undervisning i fremmedspråk. De som gikk her skulle ut i verden og jobbe, og de trengte kunnskap om språk for næringslivet. I dag er engelsk det viktigste språket for økonomer i en globalisert verden, men vi har også en klar språkpolitikk på NHH, sier han og utdyper. Språkpolitikken på NHH sier at vi skal ha en fagterminologi på norsk innenfor NHHs fagområder. Dette er også i tråd med språkpolitikken fra eieren vår, Kunnskapsdepartementet.
På samme vis som terminolog Marita Kristiansen ved Universitetet i Bergen nevner han viktigheten av norsk språk både for å forstå og forklare. Dersom man ikke har ord og begreper på morsmålet vil mange ha problemer med å forstå vanskelige økonomiske sammenhenger og for ikke å snakke om å kunne forklare dette til andre.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet skryter av NHH og sier: Høyskolen er et strålende eksempel på god språkbevissthet i akademia, og de følger aktivt opp kravene universitets- og høgskoleloven stiller til utvikling av norsk fagspråk. Med lanseringen av en egen termbase, tar de et offensivt grep. De tilbyr studentene en ressurs som kan gjøre det er lettere å lykkes med økonomistudiene.
Åse Wetås minner i en artikkel i NFFO, Norges faglitterær forfatter- og oversetter Forening om at:
Universitets- og høgskolesektoren har et lovpålagt ansvar for å styrke og utvikle norsk fagspråk på alle fagområder, og hun tror det er fornuftig å primært rette tiltakene inn mot undervisning og formidling.
Wetås uttrykker også bekymring for vi som samfunn kan komme i en situasjon der vi mangler norsk fagspråk, slik at deling av forskningsresultater blir vanskelig, noe som viktig for demokratiet og helt nødvendig for en opplyst offentlige samtale.
Hun skriver videre:
I tillegg vil mangelen på norsk fagspråk kunne føre til at studenter som uteksamineres fra norske utdanningsinstitusjoner mangler et norsk fagspråk som skal gjøre dem kvalifiserte for det norske arbeidslivet – offentlig så vel som privat.
Statistikken viser at 90 prosent av studentene ved norske høyere utdanningsinstitusjoner går ut i det norske arbeidslivet, og da er det veldig uheldig om de ikke mestrer faget sitt på norsk.
https://nffo.no/aktuelt/nyheter/kampen-for-det-norske-forskningsspraket
