oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
En verden i fundamental endring: Med 8 prosent vekst fra måneden før til 946 000 fat/dag ble Russland i oktober Indias største oljeleverandør med en andel på 22 prosent, foran Irak med 20,5 prosent og Saudi-Arabia 16 prosent.
Så seint som i mars kjøpte India nesten ikke olje fra Russland. Nå kjøper de mer enn EU, som strammer sanksjonsskruen, og nesten like mye som Kina. Til sammen avtar de to nå om lag 50 prosent av Russlands skipsbaserte eksportolje, ifølge BBC.
India har ca. 1,4 mrd. innbyggere mot EUs 450 millioner, er i sterk vekst og har et skrikende behov for energi. India blåser de vestlige sanksjonene en lang marsj, og sier at de gjerne vil investere i russiske olje- og gassprosjekter. Det viktigste her er Sakalin-1, der også Japan er med.
Ellers, hvordan runde sanksjoner? Dette er bare ett lite eksempel:
I USA er raffinerte oljeprodukter unntatt fra sanksjonene. På denne ferske WSJ-videoen kan vi more oss over hvordan det russiske oljeselskapet Lukoil importerer råolje fra Russland, raffinerer oljen i sitt raffineri på Sicilia, og selger de «italienske» produktene til USA.
Hvordan går det med de vestlige gassanksjonene mot Russland? Bloomberg skrev 2. november at de russiske LNG-leveransene økte til høyeste nivå siden mars og nær rekord i oktober, noe som viser «hvordan verden sliter med å redusere sin avhengighet» av den store leverandøren før vinteren.
De største kundene er Frankrike, Kina og Japan. Russland bygger ut sin LNG-kapasitet, dvs. naturgass nedkjølt til flytene form og fraktet på skip. Den kan imidlertid ikke konkurrere prismessig med rørgass, og vil heller ikke kunne avta gassressursene som EU nå gir avkall på.
Permanent flytting av gassleveranser fra Europa til Asia planlegges. Det er en prosess som i hvert fall delvis vil måtte ta tid, men som ifølge president Vladimir Putin vil bli svært smertelig for de som har framtvunget den.
Putin går inn for økt innenlandsk forbruk, både til private og næringsliv. I tillegg må infrastrukturprosjekter påskyndes – jernbane, rørledninger, havner – som på kortere sikt vil gjøre det mulig å omdirigere både olje- og gasseksport fra vest til voksende markeder i Sør og Øst.
– Samtidig må vi tenke mer langsiktig. Vi må sammen med olje- og gasselskapene trekke opp framtidige planer for å utviklingen av eksportinfrastruktur til land i Afrika, Latin-Amerika og Asia-Stillehavs-området, sier han.
Russland mener alvor. Det har det globale sør oppfattet.
Det er en ny verden vi ser konturene av. Slik sett er Ukraina et tragisk sideshow.
