oss 100 kroner!
Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev kom med en stimulerende bemerkning til journalister på søndag om at landet hans vil føre en multivektorpolitikk.
Av M. K. Bhadrakumar.
Som han sa det:
«Jeg tror at gitt vår geopolitiske situasjon, gitt det faktum at vi har økonomi på over 500 milliarder dollar, gitt at det er globale selskaper som opererer i markedet vårt, må vi ganske enkelt forfølge en multivektor, som de sier nå, utenrikspolitikk.»
Tokajevs bemerkninger viser tilbake til den tidlige post-sovjetiske æraen da Russland propagerte en multivektor tilnærming i sin utenrikspolitikk – avideologisert, pragmatisk og fleksibel. Men Tokajev mente å understreke de mangefasetterte relasjonene som er optimale for Kasakhstans utvikling.
Det er ingen tvil om at sammenhengen mellom geografi og politikk er akutt for Kasakhstan, som er innlandsstat som også tilfeldigvis er et kraftsenter. Europa har for eksempel i det siste rettet blikket mot det fjerne Kasakhstan mens man søker i hytt og pine etter forsyninger av sjeldne jordmineraler for å nå sine grønne økonomimål.
Dessuten må Kasakhstan kjempe med The Big Brothers. Tokajev som er karrierediplomat av yrke, har en måte å holde rovgriske storebrødre på avstand på ved å sørge for at de må henvende seg i porten for å få adgang, samtidig som han bruker dem selektivt.
Men landet står foran en betydelig utfordring ettersom alkymien mellom Big Brothers har endret seg fenomenalt på kryss og tvers i løpet av det siste året. På bakgrunn av Russlands krig i Ukraina, er Sentral-Asia i ferd med å bli en arena der Vesten prøver å brøyte seg rydning for å knytte tettere allianser og bygge nye handelsruter.
De sentralasiatiske statene kommer under press for å ta valg og velge side. Spesielt bemerkelsesverdig er talen som EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell holdt fredag på EU-Central Asia Connectivity Conference: Global Gateway i Samarkand i Usbekistan.
Borrell kom med en lidenskapelig bønn om at de sentralasiatiske statene måtte innrette seg etter «den regelbaserte internasjonale orden» – et kodeord for det kollektive Vesten. Han advarte eksplisitt sitt sentralasiatiske publikum:
«Å ha forbindelser og alternativer er bra. Men overdreven avhengighet og fravær av valg kan ha en pris.»
Borrells tale er en fantastisk leseropplevelse. Bare her om dagen, i en nykolonial raptus, hadde den brave spanjolen sagt at «Europa er en hage», som er «vakker» og overlegen det store flertallet av landene på jorden. Han hevdet: «Det meste av resten av verden er en jungel, og jungelen kan invadere hagen.» Borrell hevdet at «verden trenger Europa», fordi det er et «fyrtårn» som må sivilisere resten av verden. De opplyste vestlige «gartnere må dra til jungelen», insisterte han, for hvis barbarene ikke blir temmet, «vil resten av verden invadere oss».
Men i Samarkand sang Borrell en helt annen sang – hagen inviterer tilsynelatende jungelen til å gå inn i portene! I en tilslørt referanse til Russland støttet Borrell «det naturlige ønske fra våre sentralasiatiske partnere om å avvise avhengighet av en enkelt internasjonal partner, uavhengig av historie eller geografi».
Borrell reiste til Samarkand via Astana hvor han møtte Tokajev. Mens han var i Kasakhstan, ga Borrell stor ros til Tokajevs «seriøse reformprosess for å transformere landet for å gjøre det mer åpent, mer inkluderende og mer demokratisk» osv. Antagelig ville Borrell, mens han kom med den smigrende bemerkningen, ha kalkulert med st Tokajevs seier i dagens presidentvalg var en selvfølge.
Men i virkeligheten avviser en rapport i Radio Free Europe og Radio Liberty, et organ i det amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske etablissementet, Tokajevs omdømme som liberal, og kaller dette som «hovedsakelig kosmetisk … (og noe som) ikke endrer naturen til autokratisk system i et land som i årevis har vært plaget av utbredt korrupsjon og nepotisme.» (here og her)
Tilsynelatende henga Borrell seg bare til sofisteri. Eller, mer sannsynlig, de nykonservative i Biden-administrasjonen føler seg frustrerte over at Tokajev kan ha forhindret enda en potensiell fargerevolusjon ved å arrestere pro-vestlige opposisjons- og rettighetsaktivister over hele Kasakhstan i forkant av presidentvalget 20. november. De vulgære omtalene som har dukket opp i USA-baserte medier angående Tokajev og hans familie, tyder absolutt på at han holder Beltwaygjengen i spenning.
Tilbake i januar, møtt med sporadiske landsomfattende protester over en drivstoffprisøkning som gikk over i bredere, landsomfattende anti-regjeringsmobiliseringer, nølte ikke Tokayev med å få Kreml til å sende en CSTO-kontingent utplassert til Astana for å sikre fred. Tokajev brukte den imponerende russiske utplasseringen til å sørge for en mer omfattende utrenskning ut fra sikkerhetshensyn. Og det er til president Putins ære at russisk politikk overfor sentralasiatiske stater generelt og i økende grad preges av en kollegial tilnærming som gir Moskvas samtalepartnere i regionen nok plass til å utarbeide sine nasjonale prioriteringer.
Tokajev har siden konsolidert grepet om makten. Regimet til tidligere president Nurusultan Nazarbayev ble penetrert av vestlige etterretning, men Tokajev, selv om han er en protegé av dette regimet, har renset de siste restene av sin tidligere mentor fra Kasakhstans maktkabal. Det er imidlertid en annen sak at Tokajev også utnyttet Kremls opptatthet av Ukrainakrigen for å styrke landets strategiske autonomi overfor Russland.
Til sammenligning, med de to storebrødrene, har Kina gjort det svært godt ved å ha et likeverdig forhold til Kasakhstan. Listen over samarbeid mellom de to landene inkluderer i dag 52 prosjekter verdt til sammen mer enn 21,2 milliarder dollar. Kina ga stor oppmerksomhet til forholdet og opprettholdt et høyt momentum av utveksling på toppnivå.
Mens kommentariatet i stor grad fokuserer på implikasjonene av BRI andre steder i Asia og Europa, blir den betydelige innflytelsen prosjektet har og vil fortsette å ha i Kasakhstan oversett. Og ikke å forglemme, det var fra Nur-Sultan (Astana) den kinesiske presidenten Xi Jinping kunngjorde BRI i 2013.
Toglinjer som knytter kinesiske industriknutepunkter til europeiske byer har siden dukket opp over hele Kasakhstan. South China Morning Post kaller Khorgos, jernbaneovergangen ved grensen mellom Kina og Kasakhstan, for «verdens største tørre havn». Fra dette overføringsknutepunktet kjører godstogene nordover gjennom Russland til byene i Vest-Europa, «sultne på billigere kinesiske varer».
Det er klart at Vesten ser et vindu med muligheter til å gjøre inntog i Sentral-Asia mens Russland er fastlåst i Ukraina. Men Kina er fortsatt en interessent i å forhindre en «fargerevolusjon» i Kasakhstan. Ikke overraskende foretok Xi Jinping sitt første utenlandsopphold nesten 1000 dager etter at pandemien begynte da han reiste til Kasakhstan i midten av september hvor han møtte Tokajev.
I ettertid var Xis møte med Tokajev en slags fornyelse av løfter med sikte på å revitalisere BRI. Gitt Kasakhstans historiske rolle som en krumtapp på Silkeveien, er både kasakhiske og kinesiske ledere glade for å posisjonere Kasakhstan til å høste fordelene av økt handel gjennom den eurasiske landmassen.
Bemerkelsesverdig nok, da han talte på fredag under Asia-Pacific Economic Cooperation-samlingen i Bangkok, har Xi kunngjort at Kina vil vurdere å være vertskap for det tredje belte- og veiforumet for internasjonalt samarbeid neste år.
Russland og Kina ønsker å se et stabilt Kasakhstan, og de spiller ulike roller: Moskva samarbeider med Kasakhstan om sikkerhetsspørsmål og politiske spørsmål, mens Kina generelt spiller en finansiell og økonomisk rolle. CSTOs militære tilstedeværelse for å dempe protester i Kasakhstan i januar understreket at Russlands kulturelle og sikkerhetsmessige innflytelse fortsatt er avgjørende.
Veksten av nasjonalisme i Kasakhstan i en periode med mer selvsikker russisk utenrikspolitikk kan ha ført til spenninger i forholdet mellom Russland og Kasakhstan, men merkelig nok bidro det høye nivået av russisk-kinesiske relasjoner til å stabilisere det politiske og militære klimaet i Kasakhstan.
Tokajevs bekreftelse av en multivektor utenrikspolitikk kan sees på som en høflig avvisning av Borrells tese overfor sentralasiater om at «å søke sikkerhet isolert er en feilslutning».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
