oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
En artikkel i Financial Times den 7. oktober om Kiev-styrkenes problemer med sitt de facto eneste elektroniske kommunikasjonssystem ved fronten, har mildt sagt tatt en underlig og forvirrende vending i mediene.
Mange forsøker å knytte det til de senere dagers kontroverser mellom Starlink-eier Elon Musk og naziregimet. For det første har Musk gått inn for fredsforhandlinger, og for det andre krever han at Pentagon overtar finansieringen av det svindyre systemet.
Men det er like liten grunn til å tro at Musk skulle sabotere sitt eget system, som det er å tro at russerne sprenger i lufta egne broer og gassrørledninger. Slike spekulasjoner ser bort fra at ifølge FT startet svikten i Starlink for «uker» siden (regnet allerede fra 7. oktober).
En tjenestemann i Kiev siteres på at svikten var så stor at den skapte panikk blant frontsoldatene, som ringte ned sine hjelpelinjer. Problemene oppsto under offensivene da ukrainerne erobret tilbake noe territorium fra russerne.
Den logiske forklaringen er at russerne har lyktes i å jamme Starlink. Elektronisk krigføring er en stadig viktigere del av kamphandlingene i moderne kriger, og den utspilles for fullt i dagens Ukraina. Nye tiltak møtes av nye mottiltak i en nær sagt endeløs rekke.
Amerikanerne er vant til å spille mot åpne mål, det vil si vergeløse motstandere, på dette området. Det sitter langt inne å innrømme at de møter en likeverdig, om ikke overlegen fiende. Det er en kalddusj og en panikkartet erfaring at deres Wunderwaffen ikke er så uangripelige som de trodde.
Russerne detekterer og skyter ned de gjenværende ukrainske flyene så snart de viser seg på himmelen. De skyter ned avanserte amerikanske HARM-missiler som homer inn på aktive russiske radaranlegg. De har høy score på HIMARS-prosjektilene. Og presisjonsbomber sine egne mål.
De jammer motpartens radarer. Og nå høyst sannsynlig også Starlink.
