oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
TV-aksjonen 2022
TV-aksjonen NRK 2022 går til Leger Uten Grenser (LUG) (MSF) og Drugs for neglected diseases initiative (DNDi) s arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest.
Leger Uten Grenser om seg selv:
Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Leger Uten Grenser hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor.
Jobber etter de humanitære prinsippene om uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet.
Er til stede i rundt 70 land
I tillegg til å gi livreddende nødhjelp, snakker Leger Uten Grenser ut om det de er vitne til i felt.
Et av landene er Syria
Hva gjør Leger Uten Grenser i Syria? Spør Leger Uten grenser seg selv
I dag jobber vi nordvest og nordøst i landet i Aleppo, Raqqa, Hassakeh og Idlib: Blått på kartet. Grått: regjeringskontrollert
Min kommentar:
Det Leger uten grenser forteller i klartekst er at de kun opererer i Idlib som er kontrollert av terrorgrupper og i områder kontrollert av USA og den militante kurdiske militsen SDF. Altså ikke i regjeringskontrollerte områder der over 90% av befolkningen bor. Ikke i de områdene som er grå på kartet.
Videre
Vi er til stede i de områdene vi kan, men sikkerhetssituasjonen gjør dette svært utfordrende.
Får ikke sikkerhetsgarantier
For å få tilgang til områder vi ønsker å gi humanitær hjelp, forhandler Leger Uten Grenser alltid med dem som til enhver tid kontrollerer et område – om det er offisielle eller uoffisielle myndigheter.
Min kommentar:
Siden Leger uten grenser ikke opererer i regjeringskontrollerte områder er det heller ikke aktuelt å forhandle med de offisielle myndighetene i Syria. Siden Leger uten grenser da kun er i områder kontrollert av ulike terrorgrupper er det de «uoffisielle myndighetene» de må forhandle med. I Øst-Aleppo så de slik ut:
Regjeringskontrollerte områder
Leger uten grenser:
Den syriske regjeringen gir oss heller ikke tillatelse til å jobbe i regjeringskontrollerte områder, noe som begrenser muligheten vår til å gi helsehjelp.
Et stort problem for Leger Uten Grenser er at vi nektes tilgang til regjeringskontrollerte områder, derfor får vi ikke behandlet pasienter på den siden av konflikten eller rapportert om de medisinske behovene derfra.
Dette gjør at vår informasjon fra Syria kan oppfattes som skjev. Vi har gjentatte ganger, og kontinuerlig, bedt om tillatelse for å jobbe i regjeringskontrollerte områder og vil fortsette å prøve å få tilgang for å redde liv og lindre nød.
Min kommentar:
Hvorfor får ikke LUG tillatelse av syriske myndigheter? Det er det mange grunner til. LUG vet selv svaret, men skal få oss til å tro at det er syriske myndigheter som ikke vil at befolkningen skal få bistand.
At det er LUG som er offeret?
Hvordan ser LUG for seg dette samarbeidet? At man skal spørre «Assad» om å få jobbe i regjeringskontrollerte områder og spørre Al-Qaida om å få jobbe der de har kontroll? Det synes som LUG glemmer det er en invasjonskrig. At det foregår en regimeskiftekrig. Det virker som alle parter er likeverdige. En form for borgerkrig hvor makten i landet kan godt overføres til islamister. Hvilket jo er det krigen handler om. Hvis ikke den modellen må jo tanken da være at så lenge områdene er kontrollert av terrorgrupper samarbeider LUR med terrorgruppene, men når områdene er befridd går man over til å samarbeide med «Assad»? Det er en regimeskiftekrig. Hvor vesten bruker proxysoldater. En proxyhær bestående av terrorister affiliert med Al-Qaida. En krig solgt inn som en «revolusjon».
Det syriske folket vil ikke bli styrt av islamister og kjemper derfor på 11. året mot disse gruppene. Jo mer bistand disse gruppene får, jo lenger varer krigen.
Idlib
Det siste området som nå er kontrollert av terrorgrupper er Idlib. Der befinner alle NGOene seg. De har vandret sammen med terrorgruppene fra sted til sted og fungert som deres infrastruktur, inntil områdene er befridd av den syriske hæren.
Til slutt har alle endt opp i Idlib. Men, hadde NGOene samarbeidet med syriske myndigheter ville Idlib vært befridd. Det ville blitt tørke av bistand til terrorister. De ville ikke fått stadig nytt påfyll av medisinsk bistand, mat, våpen, penger, klær osv.
Sivilbefolkningen kunne beskyttes gjennom humanitære korridorer ut av områdene og på annen måte fått bistand. Slik situasjonen er nå er det terrorgruppene som får all bistanden, det er de som kontrollerer grensen mot Tyrkia, de som kontrollerer hvem som skal får bistand, hvem som skal få medisinsk hjelp. Terrorgruppene er ikke interessert i sivilbefolkningen per ce, men de bruker den for å få bistand. De vet at de må forhandle med NGOene, må vise at bistanden når frem til dem myndighetene vil skal få bistand. Kun for reklamens skyld. For oss i sofaene og ved kafebordene i vesten. Alle NGOenes lokalansatte går med uniformer med logoen til sin «oppdragsgiver». Alle blir fotografert med ryggen til på bildene sånn at vi skal gjenkjenne for eksempel hvem Norsk Folkehjelp samarbeider med. Norsk Folkehjelp kan da bruke bildet som dokumentasjon overfor UD at hjelpen kommer fram. Da kan UD åpne pengeveska og gi mer penger fra skattebetalerne til regimeskiftekrigen Norge deltar i.
Her reklameres det både på klær og veggen hvor vi ser det er Norsk Folkehjelp som står for pengene. NPA- Norwegian People´s Aid. Masrrat. Disse damene i Idlib syr skolesekker med logoen til Norsk Folkehjelp på. Hvor er mennene?
Logoen til White Helmets er et lett gjenkjennelig. Her eksempler på noen av de lokale NGOene i Idlib:
De har makt. De er på bakken og driver med «revolusjon» og propaganda. Vi andre sitter på baken og gir dem penger.
99% av Leger uten grensers bistand kommer gjennom grensepasseringen Bab Al-Hawa fra Tyrkia og inn i Idlib.
En fersk artikkel om terrorgruppa Leger uten grenser samarbeider med i idlib. HTS har tatt kontrollen over bistanden.
Jihadi group in Syria’s Idlib seeks control of NGOs
Hayat Tahrir al-Sham continues to restrict humanitarian organizations operating in its areas of control in northwestern Syria.
Hva gjør LUG med det? De kan ikke gjøre noe. De er i en tvangssituasjon. Den situasjonen har de satt seg i selv. De har valgt at bistanden til Idlib kommer inn fra Tyrkia gjennom grensepasseringen Bab Al-Hawa og ikke fra Damaskus.
Dette hadde ikke skjedd om LUG og andre NGoer hadde samarbeidet med syriske myndigheter.
Mister sponsorer
MSF opplyser at de vil miste tilskudd om de ikke får inn bistanden gjennom grensepasseringen Bab al-Hawa. Finansieringen vil avta. Det samme vil volumet av humanitær bistand.
Da kommer en TV-aksjonen godt med.
Ikke tilskudd fra UD
Merk: LUG har ikke tatt i mot tilskudd fra UD eller EU siden 2016 i protest mot migrasjonspolitikken. Jeg kontaktet Leger uten grenser i forbindelse med denne artikkelen og spurte dem om de vil ta imot penger fra regjeringen under denne TV-aksjonen. Og, fikk dette svaret:
Årets TV-aksjon går til to organisasjoner, Leger Uten Grenser og Drugs for neglected diseases initiative (DNDi). DNDi jobber med forskning og utvikling på medisiner mot glemte sykdommer, og gavene vi mottar fra regjeringen vil gå til deres arbeid.
Men, det betyr ikke at LUG tar avstand fra de føringene UD gir for bruken av tilskudd. De skal brukes i tråd med Stortingsmelding 15 (2008/2009)
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsam lede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksi mere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myn dighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolu sjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktø renes evne til nettverksbygging og politisk påvir kningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
De skal være del av norsk utenrikspolitikk. Bistandsarbeidere skal opptre som «påvirkningsagenter». Regjeringer og bistandsorganisasjoner er gjensidig avhengig av hverandre. For å føre krig må det foreligge forhold på bakken i det landet man vil føre krig i. Hvem kan opptre som objektive observatører for regjeringene? Det er de som er på bakken. Hvem er det? NGOene som har fått penger av regjeringene til å være på bakken og formidle tilbake at forholdene er så grusomme at her må det kriges. Her må «verdenssamfunnet» stille opp. I Syria tør ingen vestlige NGoer være fordi det er for farlig. Da betaler man lokalansatte som skal formidle fra bakken, siden de lokalansatte i realiteten er budbringer for terrorgruppene som opererer i området og disse har interesse av mer våpen og bistand, så brukes disse til å formidle hvor grusomt Assad behandler sivilbefolkningen. De driver med «revolusjon». Vi driver med regimeskiftekrig. «Assad must go».
Vaskeseddelen til bistandsorganisasjonene lyver. Regjeringen lyver om hva bistanden brukes til. Vi blir lurt.
https://blimed.no/om-tv-aksjonen-nrk/om-leger-uten-grenser/
https://legerutengrenser.no/sites/default/files/files/aarsrapport-2021.pdf
