Hvordan har det gått med innføringen av Fagfornyelsen i skolen?

0
Utsnitt fra omslaget på evalueringsrapporten

Kunnskapsløftet (LK06) ble vedtatt i 2006. Det var en skolereform som omfattet hele grunnopplæringen (grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen) og trådte i kraft i august 2006.

Av Romy Rohmann.

Læreplanene for fag har blitt innført trinnvis over en flere perioder slik at ingen skulle være nødt til å gå opp i eksamen etter en fagplan de ikke har fått opplæring i. Siste trinn blir innført skoleåret 2022/2023.

Men sjøl om hele grunnopplæringa ikke er helt ferdig reformert, har det kommet noen evalueringsrapporter om både hvordan det har vært jobbet med implementeringen av fagfornyelsen rundt i skolenorge og de endringer vi ser har skjedd og hindringer man har møtt på underveis. Dette er en del av et kontinuerlig evalueringsarbeid som vil pågå.

Helt konkret er det følgende foreløpige evalueringer som er gjort gjennom spørreskjemaer, intervjuer og observasjoner.

• endringer i hvordan man underviser og vurderer, endringer av lærer- og elevrollen, og   endring i fagenes innhold

• hvordan de ulike elementene i Fagfornyelsen tas i bruk i enkeltfag

• hvordan skole- og læringsmiljøet danner kollektive læreprosesser

• hva som fremmer eller hemmer implementeringen av Fagfornyelsen i skolene og i enkeltfag

• hvordan lærerutdanningsinstitusjonene selv legger til rette for fagfornyelsen i undervisning?

Noe av evalueringsarbeidet har periodevis blitt hindret av skolenedstengingen men nå ligger det noen rapporter klare.  

I delrapporten EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen: Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag kommer det fram i ei oppsummering.

«Funnene viser at skoleledelsen er viktig for implementering av Fagfornyelsen, men at lærerne opplever i varierende grad støtte og god organisering.

En mer aktivisert elevrolle beskrives av lærerne, noe også vi har observert i klasserommene. Tverrfaglighet, tverrfaglige temaer og til dels dybdelæring og underveisvurdering gjennomsyrer arbeidet i klasserommet.

Det samme kan ikke sies om kjerneelementene og den overordnede delen av læreplanen.

Kompetansemålene oppleves som mer «åpne» og noe som gir mer «frihet». Samtidig rapporterer lærerne at de mangler tid til å utnytte seg av denne friheten. Ikke minst har Covid19-pandemien lagt beslag på tiden, men pandemien har også vært et tveegget sverd hvor det for eksempel rapporteres om mer tid til god underveisvurdering under hjemmeskole.

Det oppleves videre utfordrende å være en liten skole med få eller ingen andre faglærere å samarbeide med om implementering av fagfornyelsen. Generelt etterspør lærerne, både på små og større skoler, arenaer for å videreutvikle profesjonsfellesskap og samarbeidskulturer i forbindelse med Fagfornyelsen.

Lærerne etterspør også læringsressurser som er oppdaterte og relevante for barnetrinnet.»

Hvor vellykket dette kan oppsummeres å ha vært så langt er tydeligvis helt avhengig av hvor tett og nær ledelsen kan være, hvor mye samarbeid lærere imellom det er tid til, og hvor mye det er avsatt på budsjettet til læringsressurser. Mulighetene til vellykketheten er altså et ressursspørsmål, og i mange tilfeller finnes de ressursene ikke og det gjør sjølsagt arbeidet med slike store endringer vanskelig. Dette er noe en ikke er ukjent med, nye reformer kommer uten at nødvendige ressurser følger med for å gjennomføre dem.

Vi har tidligere skrevet her på Steigan.no om mangelen på læringsressurser  i Norsk skole og referert noe til den ene av disse delrapportene.

«Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole», het det i et innlegg i midtnorsk debatt i fjor høst. «Lærerne vil ikke stå i kopirommet, men i klasserommet», kunne vi lese i Adresseavisen. «Det er vi som har blitt redaktører», sa lærer Lena Håskjold i en artikkel på Utdanningsfobundets sider.

Og Nationen plasserer med rette ansvaret hos regjeringa:

«Læremidlene i grunnskolen finansieres i hovedsak over rammebevilgningen til kommunene. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte i fjor, svarte kun åtte prosent av lærerne i grunnskolen at læremidlene i «stor grad» er fornyet etter Fagfornyelsen.

Læremiddelmangelen skyldes i hovedsak en ny reform, samtidig som kommunene har hatt store ekstrautgifter i forbindelse med pandemien – og læremiddelmangelen er altså alvorlig. Derfor bør regjeringa og kunnskapsminister Tonje Brenna sette av øremerkede midler i statsbudsjettet til oppdaterte læremidler

Går vi videre på lista og ser på hvordan lærerutdanningsinstitusjonene ( UH – institusjonene, Universitets og Høyskole) har lagt til rette for endringen ligger det en delrapport: EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen: Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen som sier noe om dette.

«Undersøkelsen i Arbeidspakke 3 viste at det var flere utfordringer med å implementere fagfornyelsen i UH-institusjonene.

Disse utfordringene kommer til uttrykk gjennom ulike typer spenninger mellom de forskjellige aktørene som er involvert i denne prosessen.

Innholdet og undervisningen er i begrenset grad endret og det er diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege og endre innholdet i utdanningen.

Fagfornyelsen utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon og utfordrer faglige prioriteringer. Vi ser at fagene til en viss grad har ulik forståelse og tilnærming til kunnskapsløftet. Forventningene mellom praksisfeltet, studenter og lærere er og i spill i denne prosessen.»

Det er interessant å merke seg at lærerutdanningen ikke har endret seg merkbart etter innføringen av en ny læreplan i den skolen disse skal ut å undervise i, Den tverrfagligheten som skal prege grunnskolen blir tydeligvis ikke lagt vekt på i utdanningen av lærere. Sjøl om det er noe praksis i utdanningen spørs det vel om dette kan veie opp for mangler i utdanningen. Det tar kanskje lenger tid å endre tunge utdanningsinstitusjoner som UH institusjonene.

Den siste rapporten jeg vil nevne her er, EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen: «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Dette er en samlerapport og som tittelen antyder har det ikke skjedd så store endringer og mange lærere mener at planen har bidratt til å befeste god praksis som mange tidligere har drevet.

I oppsummeringen av rapporten står det.

«Tittelen på denne rapporten, «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker», er et sitat som illustrerer vurderinger som går igjen i vår empiri, nemlig at det ikke har skjedd store endringer som følge av LK20/fagfornyelsen. Dette innebærer imidlertid ikke at det ikke har skjedd noen endringer, men disse har i stor grad handlet om å gjøre eksplisitt det en implisitt gjorde tidligere, og å begrepsfeste den praksis som allerede fant sted. Det er jo også verdt å merke seg at fagfornyelsen er å forstå som en forlengelse og forsterkning av Kunnskapsløftet, og følgelig er slike mindre, inkrementelle endringer til dels i tråd med planene. Man kan dessuten stille spørsmål ved hvor store endringer man kan regne med så tidlig i implementeringsfasen, særlig siden de første årene har vært tungt preget av pandemien. I så måte er den nesten mer en slags grunnlinje i evalueringen vi har studert, enn status etter to års implementering av fagfornyelsen.

Samlet kommer det fram at tid og ressurser er viktig for å implementere fagfornyelsen i undervisningen, faktorer som har vært mangelvare under pandemien. Og videre er skoleledelsens engasjement og fagmiljøets størrelse av betydning for hvor engasjert lærerteamet er. Det synes dessuten å være stor variasjon mellom fagene. Det som framstår som gjennomgående, er at endringene har tatt form av å gjøre eksplisitt den eksisterende implisitte tenkningen og praksisen.»

Det er laget noen presentasjoner av disse delrapportene og disse kan ses her for den som er interessert.

Dette er delrapportene EvaFag 2025 så langt, vi er spent på fortsettelsen. Husker min tid på UiO første halvdel av 80 tallet hvor jeg studerte Sosial Pedagogikk da leste vi at M74, Mønsterplanen som ble innført 1974  ikke var implementert helt i skolene rundt i det ganske land, så ting tar sin tid og krever ressurser og oppfølging.

Det er jo ikke sånn at vi skal behøve å finne opp kruttet, når ting virker 😊

Forrige artikkelHvordan Frankrike underutvikler Afrika
Neste artikkelStill de ansvarlige til ansvar!