oss 100 kroner!
Uopphørlig Ukraina-rapportering hjelper til med å skjule andre konflikter
Av Philip Giraldi – 14. september 2022: Information Clearing House
Det er forbløffende hvor mange observatører av krig i Ukraina som burde vite bedre, allikevel har vært tilbøyelige til å ta påstander fra ‘kilder’ som tydelig har sitt opphav blant de forskjellige regjeringene som er involvert i konflikten for god fisk. De lederne som er engasjert i den ustanselige marsjen fra USA og dets allierte for å gjøre Ukraina-krisen til 3. verdenskrig, har sikkert lært leksen at det å styre narrativet om det som finner sted er det største våpenet krigshaukene har i sin besittelse. Man husker hvordan George W. Bush i Det hvite hus og neokonserne i Pentagon etter 11. september og før Irak-krigen løy om nesten alt for å overbevise offentligheten om at Saddam Hussein var en terrorist-støttende megaloman bevæpnet med masseødeleggelsesvåpen, og kunne ikke la vær å beskrive ham som på noen måter kunne sammenlignes med Adolf Hitler. På tross av det ble mange som observerte dette ikke lurt og det var store demonstrasjoner i en rekke byer før invasjonen i mars 2003, noe som selvfølgelig ble knapt rapportert i pressen av hensyn til narrativet.
Irak var på noen måter en lærerik opplevelse for de i regjeringen og også for de i media som gjorde det tyngste arbeidet ved å spre bedraget til et stort sett intetanende publikum. Det vi ser nå knyttet til Ukraina og Russland får imidlertid Irak-opplevelsen til å se ut som en barnelek med tanke på den rene frekkheten til den påståtte informasjonen som kommer, eller ikke kommer, inn i nyhetene. Jeg legger spesielt merke til den nylige terror-bilbombingen av den russiske aktivistjournalisten Dalya Dugina av en ukrainsk snikmorder kom i nyhetene i omtrent førtiåtte timer før den forsvant, men ikke før løgnen om at statsminister Vladimir Putin var ansvarlig ble godt plantet en rekke steder i den kommersielle pressen.
Nå som Joe Biden er i ferd med å utpeke en to- eller trestjerners general til å lede Ukraina-kampanjen og har lovet milliarder av dollar mer i bistand, vil Ukraina være nyhetene hele tiden. Det amerikanske engasjementet vil også ha et fengende navn. Jeg vil foreslå Operasjon Tomme Lommebøker, som er det amerikanere snart vil oppleve på grunn av statlige redningspakker og annen sløsing, eller kanskje Operasjon Slutt og Tull. Og det vil også skape en ny dimensjon til utformingen av narrativet ved at Ukrainas nyhetsdominans i praksis allerede holder nede mye av det som ellers kan dukke opp på TV eller i avisene. Den selektive håndteringen av informasjon gir dekning for å neglisjere historier som kan vise seg pinlige for makthaverne. I virkeligheten betyr det at det gis masse handlingsrom for de vanlige aktørene til å holde på som vanlig uten å få søkelyset rettet på hva som skjer utenfor Ukraina som Midtøsten eller Afrika.
Alt dette får en til å undersøke hva de to landene som ensidig har erklært seg som regelmakere og håndhevere har drevet med. Disse to landene er kanskje ikke overraskende USA og Israel. USA øker faktisk sin kamprolle i Afrika med luftangrep i Somalia som har funnet sted siden USAs president Joe Biden godkjente omplasseringen av hundrevis av spesialstyrker til landet i mai, og reverserte en beslutning fra tidligere president Donald Trump om å redusere troppenivået i AFRICOM. De to siste angrepene drepte minst tjue somaliere, som alle selvfølgelig ble beskrevet som «terrorister» av den amerikanske kommandoen. Uavhengige kilder opplyser at amerikanske styrker har bombet Somalia minst 16 ganger under Biden, og drept mellom 465 og 545 angivelige al-Shabaab-militanter, inkludert ikke mindre enn 200 individer i et enkelt drone- og bakkestyrkeangrep 13. mars.
Kelley Beaucar Vlahos, en seniorrådgiver ved Quincy Institute for Responsible Statecraft, beskrev mangelen på rapporter om saken:
«Ikke ta det ille opp hvis du ikke var klar over at vi bombet Somalia, da denne historien har forsvunnet i tåka og er merkelig nok fraværende fra overskriftene til alle de store avisene..».
Og så er det Syria, hvor mangel på informasjon i media gjenspeiler politikken til Det hvite hus. USA, som muligens har så mange som et titalls ulovlige baser i Syria, har en stor flybase som ligger i oljefeltet al-Omar i Syrias nordøstlige Deir Ezzor-provins. For flere uker siden ble tre amerikanske soldater angivelig lettere såret i rakettangrep rettet mot basen av påståtte «iransk-støttede militanter». USA svarte på angrepene ved å sette i gang angrep fra Apache-helikoptre mot tre kjøretøy som tilhører en afghansk shia-milits og drepte mellom seks og ti «militanter», og det er ytterlige rapporter om flere hevnaksjoner. CENTCOM hevdet etterpå at president Joe Biden personlig beordret angrepene i «selvforsvar» og rettferdiggjorde dem ved å sitere artikkel II i den amerikanske grunnloven. Men grunnloven var aldri ment å dekke ulovlig aktivitet i et fremmed land der amerikanske styrker okkuperer et land som de ikke er i krig med, og som har en fungerende regjering som motsetter seg den amerikanske tilstedeværelsen. USA har angivelig sine ulovlige baser for det meste lokalisert i den oljeproduserende og landbruksbaserte brødkurven i landet. Både kornet og oljen blir rutinemessig stjålet av USA, og mye av oljen havner i Israel.
Så kommer man uunngåelig til Israel, som har brukt dekningen fra Ukraina til ikke bare å bombe Syria ofte, men også til å drepe palestinere både i Gaza og på den okkuperte Vestbredden. Den siste tiden har tempoet akselerert med at den israelske hæren og politiet i gjennomsnitt dreper flere palestinere hver dag, hvorav svært lite rapporteres i amerikanske medier, en dødsrate som er fem ganger høyere enn den som var rådende i 2021. Det er helt klart en bevisst politikk å øke presset på palestinerne og en viktig del av prosessen er å la det skje med minimal gransking av media og offentlighet, så Israel offentliggjør i stor grad støtten de gir til Ukraina for å trekke oppmerksomheten bort fra det de gjør lokalt.
Kort sagt, Israel øker innsatsen for å gjøre det historiske Palestina palestinskfritt ved å gjøre livet så elendig at mange arabere vil bestemme seg for å dra. Bruken av selektiv vold og konstant trakassering er en del av denne innsatsen, og palestinere har funnet ut at det å beskrive Israel som en «apartheid»-stat ikke helt beskriver intensiteten av vilkårlige straffer og drap fra soldater som har blitt dagligdags.
Israel gjør i mellomtiden også sitt beste for å delegitimere palestinsk nasjonal identitet ved å stemple arabiske menneskerettighetsgrupper som «terrorister». Israelsk politi stormet nylig kontorene til syv slike grupper, konfiskerte deres kontorutstyr og kommunikasjon, og beordret at lokalene skulle stenges fullstendig. Ironisk nok slo en CIA-vurdering av gruppene fast at de ikke på noen måte var terrortilknyttet. Joe Biden-administrasjonen reagerte karakteristisk på utviklingen ved å indikere at den var «bekymret», men fordømte ikke den israelske handlingen.
Så hvis du åpner en avis eller slår på fjernsynet og ser eller leser de internasjonale nyhetene, vil du bli fortalt hva du skal tenke om det som skjer i Ukraina. Og det vil være fra den ukrainske / amerikanske regjeringens synspunkt. Hvis du er interessert i hva USA og Israel driver med i Midtøsten, vil du som oftest ikke finne noe, da å «forsvare demokratiet» i Ukraina sammen med demonisering av Russland gir dekning for Washington og Jerusalem til å bedrive all slags ugagn. Det er realiteten da media og regjeringen jobber kollektivt for å forme politikk som på ingen måte gagner den amerikanske offentligheten. I stedet driver mektige interessegrupper med mye penger prosessen og er de som får enda mer makt og rikdom gjennom den. Det er den triste virkeligheten som har skjedd med vårt “land of the free and home of the brave”.
Originalens tittel: Never Let A Good Crisis Go to Waste
Artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
